Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Spm Delemne 2 - Coggle Diagram

- - - - Reliabelt Pålitelig, i den forstand at samme lidelse gir samme diagnose av ulike klinikere eller forskere.
        
        Kommuniserbart I alle fall innenfor samme kulturkrets.
        
        Håndterlig Både i daglig bruk og med tanke på statistisk bearbeiding.
        
        Valid Holdbart i den forstand at det bør avspeile den kliniske virkeligheten, og også avspeile de kunnskapene man har om tilstandens eriologi, patogenese osv.
    - - Inklusjonskriterier betyr at det er laget en liste over de vanligste symptomene ved en gitt lidelse, og at det deretter angis hvor mange av disse symptomene som må være tilstede for å stille en diagnose.
        Selv om et tilstrekkelig antall inklusjonskriterier er til stede, kan ett eller flere eksklusjonskriterier utelukke en antatt diagnose.
    - - ICD-10 er bygd opp som et system av bokstaver og tallkoder med inntil fire sifre.
      - Bokstavene, som står foran tallet, definerer sykdomsgruppene. For eksempel står psykiske lidelser under bokstaven F.
      - Etter bokstaven følger tallkoder som betegner sykdomsgruppen, der undergrupper igjen kan skilles ved hjelp av tallet etter komma.
- - - - " Total symptomfrihet
        
        " Ordinær heltids- eller deltidsjobb
        
        " Selvstendig bosituasjon
        
        " Har venner og deltar i sosiale aktiviteter
        
        " Varighet av overnevnte i to år
- - - - Mani som er «motpolen» til depresjon. Typisk for en manisk tilstand er ikke bare at en er oppstemt eller i godt humør, men at både aktivitetsnivået og tankevirksomheten går på høygir.
      - Mani: impulskontroll og vanlig fornuft settes til side: mange maniske pasienter kan sette over styr store pengebeløp over kort tid og gjøre ting de i ettertid stiller seg både undrende og avvisende til. I de mest alvorlige tilfellene har pasienten også psykotiske symptomer som tankeforstyrrelser, vrangforestillinger og hallusinasjoner.
      - Det høyt oppskrudde aktivitetsnivået kan gjøre pasienten opphisset og aggressiv.
      - Når daglige behov og personlig hygiene settes til side kan det oppstå alvorlige somatiske komplikasjoner.
      - I en slik manisk – psykotisk tilstand vil det ofte være nødvendig med tvangsinnleggelse.
- - - - Tristhet og depressive reaksjoner: tristhet er en normal reaksjon på ulike tap og skuffelser. Hvis disse følelsene blir intense og langvarige, kan det utvikle seg til depresjon.
      - Skyldfølelse: kriserammede kan også plages av skyldfølelse. De kan bearbeide seg selv for noe de gjorde eller sa, eller skulle gjort eller sakt.
      - Aggresjon: Aggresjon er også en vanlig krisereaksjon. Personen kan være oppfarende og overfølsom. Sinnet kan skrive seg fra skyldfølelse, og sinne kan gå utover en selv eller andre.
      - Meningsløshet: i kriser kan livet fortone seg kaotisk og ute av kontroll. «hvordan kunne dette hende meg?» er et spørsmål som kan dukke opp i den akutte krisen. Noen føler bitterhet mot livet eller medmennesker. Behovet for å finne en mening med det som har hendt, kan ses hos mange kriserammede, en mening som kan gjøre det lettere å forstå og godta.
      - Frykt og angst: Dette er reaksjoner på noe som oppleves som truende. Frykt er relatert til en klar kilde, mens angst har en uklar kilde. Frykt utløses når vi tenker på noe konkret som vi har i vente, mens angst kan komme som kastet på oss.
- - - - -kort-tids terapi: ca. 16 timer, ukentlig behandling. Strukturert og systematisk. Hjemmelekser er en viktig del.
      - terapeuten er en «coach» og det er tett samarbeid
      - KAT virker ikke effektiv når personen har lave kognitive evner
      - Klassisk KAT virker ikke godt med de som har opplevd overgrep
        
        For kort tidsrom for å skape en god relasjon med en pasient som har opplevd overgrept, trenger tid for å kunne åpne seg til behandleren (skape tillit) og snakke om tanker og følelser rundt en situasjon.
  - - - målgruppe: lettere til moderate psykiske problemer og psyko-somatiske plager
      - gruppebasert
      - 8 uker, 2 timer hver uke
      - Fem moduler:
      - mindfulness
      - stressmestring
      - affekregulering
      - Relasjonshåndtering
      - Repetisjon/evaluering
  - - - fremmer helse
      - bedrer humøret
      - gir energi
      - reduserer stress
      - dempe abstinens
      - minske angst og depresjon
- - - - Panikkangst:
        -Plutselig innsettende anfall, sterk psykisk angstfølelse, kraftig kroppslig aktivering.
        -Dø, bli gal, miste kontroll, svette, hjertebank, skjelving, hurtig puls, pustevansker
      - Fobier:
        -Sykelig angst for en bestemt situasjon/ting
        spesifikke fobier: angst for enkelte hendelser eller ting som å være i nærheten av slange, edderkopp
      - Sosial angstlidelse:
        -Angst for sosiale situasjoner der man blir ydmyket eller latterliggjort av andre
      - Angstfylt bekymring: Overdreven bekymring for forhold som kan belaste mange, bekymringene er ute av kontroll, beroligelse hjelper ikke.
      - Posttraumatisk angst:
        -utløst av livstruende påkjenninger som voldtekt, ran, gisseltaking, alvorlige ulykker
      - Generalisert angst
        
        Generalisert angst er mer uklar og mindre dramatisk enn panikkangst. Pasienten har primære angstsymptomer (Svetting, hjertebank osv.), anspenthet og negativ forventinger om den plagsomme angsten de fleste av dagene i flere uker, gjerne måneder eller år. Har det bra innenfor trygge rammer, selv om de kan være veldig trange.
      - Kronisk angst/spenning:
        -vises i form av muskelsmerter, økt tretthet, søvnvansker, uro/rastløshet, konsentrasjonsvansker
      - Tvangstanker og handlinger:
        -regner for angstfenomen fordi den gir angst hvis de blir hindret, fordi handlingene reduserer angsten når de utføres
      - Forventningsangst:
        -"venter" på at angsten skal komme tilbake
      - Separasjonsangst:
        -intens angst for å forlate eller slippe nære pårørende ut av syne, vanligst hos barn men kan forekomme hos voksne.
    - - Skrekkfylte forestillingsbilder
        
        Angst for å dø eller miste kontroll
        
        Dissosiasjonssymptomer
        
        Hjertebank og brystsmerter
        
        Åndenød/kvelningsfornemmelser
        
        Svimmelhet
        
        Kvalme
        
        Svetting
        
        Panikkanfall
        
        Typiske symptomer på et panikkanfall er hjertebank, svimmelhet, kvalme, svetting, risting eller skjelving, brystsmerter, åndenød, kvelningsfornemmelser, en følelse av å være utfor seg selv, frykt for å miste kontroll eller bli gal, frykt for å dø, prikking eller nummenhet, kaldsvetting og gåsehud.
    - - Når frykt oppstår tilsynelatende uten grunn, kaller vi det angst.
      - En angsttilstand er en kombinasjon av skrekkfylte forestillinger eller ideer og plagsomme fysiske symptomer, som hjertebank, åndenød, svetting og skjelving.
      - Vanskelig å finne utløsende årsaker.
      - For mange angstpasienter er de somatiske symptomene tydeligere enn de psykiske.
    - - Fobier
        
        Forestilling om dyr, ting eller situasjoner som skaper de skrekkfylte forestillingsbildene, men vedkommende har ingen plager når disse tingene eller hendelsene ikke er til stede.
        
        Sosial fobi:
        Tilstand som kan ha stor innvirkning på både person og omgivelsene. Skjerme seg mot sosial kontakt. Lav selvfølelse og angst for å bli kritisert.
      - Andre angstlidelser
        
        Plagene er med diffuse, mer utbredt i tid, og den fysiske angstopplevelsen synes å være mer fremtredende enn ideen om hva man egentlig er redd for.
    - - Hyppige, fobier er de vanligste.
        
        Vanligere hos kvinner.
        
        Angst og lette depresjoner forekommer ofte samtidig.
    - - Beste behandlingen synes å være en kombinasjon av kognitiv atferdsterapi, en form for desensibilisering og legemiddelbehandling.