Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Moderne politikkoppfatninger, Syn på stat og byråkrati, Ingen av disse er…

- - - - Condorcets paradoks (oppdaget på 1700-tallet): Dersom det er mer enn to beslutningstakere som skal stemme over flere enn to alternativer, er det ikke gitt at noen av alternativene vil peke seg ut som flertallets foretrukne utfall
    - - Det finnes ikke noen beslutningsprossedyre for å fatte kollektive beslutninger (gitt at det er minst to beslutningstakere som skal velge mellom minst 3 alternativer) som oppfyller visse (5) demokratiske minimumsvilkår som synes rimelig å stille
        
        Dette spørsmålet har gitt grunnlag for spørsmål ved demokratiske vedtaks legitimitet
        
        Det er imidlertid relativt sjelden beslutningssituasjoner oppstår der brudd på noen av Arrows minimumsvilkår i praksis synes å være avgjørende for beslutningsutfallet
  - - - Teorien har vært anvendt på analyse av atferden til bl.a.:
        
        ledere/medlemmer i interesseorganisasjoner => Det lønner seg generelt ikke for den enkelte å ta kostnadene ved å bli med i interesseorganisasjoner; det er mer rasjonelt å stå utenfor og være ’gratispassasjer’
        
        byråkrater => Offentlig ansatte vil med alle midler søke å øke budsjettet til sin egen etat for å sikre seg bedre lønns- og karrieremuligheter
        
        velgere og partipolitikere => ’Medianvelgerteoremet’: I et topartisystem vil det lønne seg for begge partier å legge politikken i sentrum for å kapre flest mulig velgere
    - - Bygger på enkle forutsetninger, slik at klare forventninger til utfall lett lar seg formulere
      - Bruker økonomiske forutsetninger også for politisk atferd, og ettersom økonomien er kommet lenger enn statsvitenskapen når det gjelder å kvantifisere sammenhenger, kan vi kanskje vente samme presisjonsnivå i politiske som i økonomiske analyser?
    - - Forutsetningene kan sies å være for enkle, slik at prediksjonene blir urealistiske og virkelighetsfjerne
      - Teorien kan ha normative implikasjoner: Vi begynner alle å tro og handle som om egoisme er det (eneste) motiverende prinsipp i politisk sammenhenger
        Er dette i så fall en ønsket utvikling?
- - - - Politikk er styrt av egeninteresse
      - Klassisk demokratiteori er for idealistisk og for lite basert på de faktiske forhold; må gjøres mer realistisk
      - Demokrati betyr i moderne samfunn at folket velger de politiske lederne – ikke at det er folket selv som styrer
    - - Organisasjoner tar form av interesse- eller pressgrupper, og blir formidlere for velgernes interesser og oppfatninger overfor myndighetene, og det fremste uttrykk for moderne demokrati
      - For å bevare grupper som demokratiske uttrykk må staten
        
        a) beskytte alle gruppers like organisasjonsrett
        
        b) hindre én gruppe i å undergrave de andres organisasjonsrett
    - - Staten utgjør ikke noe kraftig maktsentrum i det politiske systemet
        
        De ulike etatene (org) er selv deltakere i forhandlingsspillet
        
        Myndighetenes overordnede oppgave er å megle frem løsninger som de stridende interessene kan være rimelig fornøyde med
        Staten = Fredrik Solvang, Interessegruppene = debattantene
      - Stabiliteten i systemet sikres ved at de mange særinteressene oppveier og balanserer hverandre
    - - Ressursfordeling som skjer på grunnlag av hva hver gruppe kan mobilisere av ressurser for egne krav blir derfor urettferdig
  - - - Hovedutfordring:Ulikhet som skapes i økonomien er kilde til politisk ulikhet
      - Løsning:
        
        Økonomien må demokratiseres gjennom innføring av korporativt eierskap og kontroll over produksjonsmidlene
        
        Kan sies å være en slags sosialdemokratisk nyorientering fra disse teoretikerne
- - - - Staten kom først og var fødselshjelper for kapitalismen, slik at kapitalismen like mye er et produkt av som et instrument for staten
  - - - Åndelig vakum? (tap av meninger pga. avmystifisering)
  - - - Åpenheten i demokratiet sikrer at konkurrerende syn kommer frem (Mill - Arendt)
      - Representativt demokrati sikrer et forum hvor kompromisser mellom ulike interesser kan forhandles frem.
      - Bare et demokratisk system (med en sterk nasjonalforsamling) kan få frem den type ledere som kan styre folkeopinionen
    - - fremming av særinteresser, båret frem av den typiske "yrkespolitiker" dvs. politikere som har politikken som yrke mer enn kall.
      - for store interessemotsetninger; alle samfunnsklasser var nå representert som en følge av at stemmerett var utvidet -> skyttergravskrig mellom partier (partiorganisering)
  - - - Det er ikke utviklenes eller en mulig vei til selvrealisering/kompetanse for individet.
- - - - Tre innvendinger mot doktrinen
        
        Ulike parters eventuelle felles interesse kan ofte realiseres bedre på ikke-demokratisk enn på demokratisk vis
        
        "Folkeviljen" er egentlig sosialt konstruert (gjennom bruk av propaganda, reklame osv) og har ingen egen rasjonell basis
        
        Det finnes ikke noe "felles beste" som alle rasjonelt kan enes om
  - - - Hvordan man vurderer demokratiet vil dermed avhenge av om beslutningene det frembringer er gode eller dårlige
      - Han ønsker å erstatte den idealistiske og klassiske doktrinen med en mer realistisk doktrine, som vil si den som legger til grunn for hvordan demokratiet faktisk fungerer
        
        La oss tenke på vårt forhold til demokrat i dag; Er ikke så idyllisk - mer fokus på gjenvalg enn å sette folkeopinionen i live?
    - - Dette demokratiet utvikler seg til en kamp mellom rivaliserende politiske ledere eller partier om mandat til å styre
        
        Det innebærer ikke at folket skal styre, men at folket skal ha myndighet til å godta eller forkaste styrerne
        
        Det gir en garanti mot at styrerne utvikles til tyranner
        
        Styrerne har behov for den legitimiteten som valget gir dem.
      - Modellen har påvirket senere demokratioppfatninger: Særlig pluralismen og public choice teorien