Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
"Democracy" av Anthony Arblaster og Democracy Index - Coggle…
"Democracy" av Anthony Arblaster og Democracy Index
Demokratiets historie - rom og tid
Gjenoppståelsen
Demokratiske strøminger dukker opp fra slutten av 1500-tallet
Protestantismen - som sammenlignet med katolisismen legger vekt på at enkeltmennesket skal
tenke selv
Stenderforsamlinger - Parlamentet i England blir gradvis demokratisert
1640-tallet - The Levellers (demokratisk bevegelse)
Alminnelig (mannlig) stemmerett kreves, og de hevder at suvereniteten ligger i folket (ikke i Parlamentet). De godtar parlamentet = representativt styre
Kravene avvises av Oliver Cromwell (leder for den republikanske bevegelse)
Moderne demokratiutvikling
Den franske revolusjon (1789)
1. Enkelt demokrati
- direkte folkestyre, eller et representativt system med de fattige og uopplyste i flertall
2. Representativt demokrati
- de fattige er holdt utenfor, eller de rike er gitt spesiell beskyttelse
(Frihet, likhet og brorskap!) Folkelige styreformer blir aktuelt - intens debatt om hvor demokratisk styret bør være
Anti-demokratiske holdninger
Totalitære bevegelser - Fascisme/nazisme
Fra "elite-teoretikere" som vil begrense velgernes rolle i politikken
1814 - grunnlov i Norge
Amerikansk revolusjon, britisk borgerkrig
"Oppfinnelsen" av demokratiet
Betyr "folkestyre", men har blitt tolket som "styre av de fattige"
Hovedtrekket ved den demokratiske modellen er direkte deltakelse, et aktivt statsborgerskap.
Demokratiet stammer fra greske bystater ca 500 år før vår tidsregning
Alle borgere kunne møtes i folkeforsamlingen. Kvinner, innflyttere, slaver og mindreårige var utelukket og ble ikke regnet som borgere
Hva er demokrati?
Bakgrunn for den radikale demokratiforståelsen (folkelig makt/folkesuverenitet)
Etter den kalde krigen: "demokratiet har seiret!" (jf. nazismen, fascismen, kommunismen)
Historisk: demokratiforkjempere har representert underklassen
Tradisjonelt: sett på som en av de dårligste styreformene (av den opplyst elite)
The Economist: Democracy Index
2019: Dårlig år for demokratiet (verste året siden 2006)
Måler demokrati i verden basert på fem kategorier (60 indikatorer)
Sammenheng mellom "gode" demokratier og velferdsstater -> backer AAs tanker om den sosiale/økonomiske problematikken
Sentrale temaer AA diskuterer i Democracy
7) Likhet og "den allmenne interesse"
(sett i et liberalt pluralistisk perspektiv - mangfold av verdier og interesser) ´allmenn interesse´= umulig og unødvendig
Må søke kompromiss eller konsensus på tvers av linjer - forutsetter en idé om allmenn interesse og en erfaring av fellesskap (demokratisk basis)
Demokratisk basis forutsetter sosial og økonomisk ulikhet ikke blir for stor - likhet i mer enn en formell, politisk forstand - da har man felles tanker om samfunnet
8) Representasjon og "direkte demokrati
"
De fleste demokratier i dag er representative. Demokrati i dag: styreform som utøves via folkevalgte representasjon (skifte ca. 1850)
Gjennom folkeavstemninger og nye kommunikasjonsteknologi kan en utøve direkte demokrati
At direkte demokrati ikke brukes mer er, skyldes motstand fra mektige interesser (AA)
Her er det stor uenighet mellom teoretikere
6 Flertallsstyret og dets problemer)
`Folket´ skal bare bety ALLE borgere
ingen demokratisk legitimering for å utelukke grupper fra demokratiske rettigheter
Flertallstyreprinsipp -> demokratiets pris
Umulig å oppnå enstemmighet/konsensus
Krenkelse av mindretallets frihet = nødvendighet
Behov for aksept: spilleregler og beslutningsprosedyrer (med mindretallets samtykke)
Umulig om det eksisterer permanente minoriteter - tar avstand fra demokratiet
Kap 5) Styre av folket
Innebærer å gjøre skillet mellom styrende og styrte minst mulig
Om nødvendigheten av `representasjon´ (noen beslutter for oss) - to argumenter
En nødvendig tilpasning til moderne forhold
Et legitimt middel for å redusere det folkelige selvstyre
9) Samtykke, frihet og debatt
Samtykke = svak form for medvirkning (må ikke forveksles med reell støtte - mangel på motstand kan like gjerne være uttrykk for avmakt som for tilslutning
Fare for samtykke til autoritære regimer eller avskaffelse av demokrati.
Frihet: demokrati er umulig uten frihet
spesielt ytringsfrihet (debatt)
de fleste er enige (grunnleggende i demokrati)
Demokrati kjennetegnes ved at myndighetene må være forplikter til å høre på folkelige krav/beslutninger og til å sette dem ut i livet.
10) Konklusjon: å skape demokrati
demokratiet er ikke delvis realisert
graden av ulikhet i økonomisk makt står i skarp kontrast til demokratiprinsippet
Dagens demokrati er stadig i utvikling - dynamisk
Demokratiprinsippet bør også gjelde på andre samfunnsområdet (eks. arbeidsplassen, skolen etc.)
Svært verdifullt det som er oppnådd gjennom det `borgerlig´ demokratiet (liberal og representativ).
Demokrati i dag og AA
Hvor my tåler demokratiet?
Thomas Piketty: forskjellene vokser, rike blir rikere, og flere lavstående rammes av arbeidsledighet og sosial uro. Voksende og økonomiske forskjeller -> advarer at dette på sikt kan true demokrati og velferdsstaten - > demokratikrise (folk mister tillit og oppslutning til demokrati?)
Demokratikrise?
Elitekritikk
Økt polarisering
Kamp for mer demokrati
Populisme
Mistillit til sittende regimer og politikk som utøves
Mange bevegelser på gang
Hvor radikalt er AAs demokrati?
AA bruker USA og Storbritannia som empirisk kritikkgrunnlag
AAs kritikk av dagens demokrati
Det lib. rep. dem. virkemåte fungerer ikke godt nok, og ikke i tråd med en idé om demokrati som folkestyre. Det er potensial for forbedringer (mer demokratisering), også med flere innslag av direkte demokrati.
Graden av sosial og økonomisk ulikhet representerer et demokratis problem: åpner for forskjeller også når det gjelder polititsk innflytelse, muligheten for å påvirke politiske beslutninger. Demokratiprinsippet peker derfor logisk i retning av sosialisme/utjevning av økonomiske forskjeller (jf. Democracy index: tråden mellom velferdsstat og demokrati)