Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

De fire straffbarhetsvilkårene i ansvarslæren, 1 og 2 vilkår: objektive…

- - - - Et uekte unnlatelsesdelikt spm 36 og s 87-88
        Når man tolker et straffebud som direkte retter seg mot aktive handlinger sånn at det samtidig rammer former for unnlatelse
        --> har fremkalt en risiko og så forholdt seg passiv mens denne risikoen realiserte seg
        
        s 88
        Kan ikke straffes for drap § 275 hvis man unnlater å hjelpe noen som er i øyensynlig livsfare, men passiviteten rammes av § 287
        Eks drap ved unnlatelse RT 1978 s 147: A fiker til B etter en homoseksuell tilnærmelse, der B faller over bord på en båt, men A hjelper ikke B så B drukner. A forholdt seg da passiv etter å ha gjort en aktiv handling.
      - Et ekte unnlatelsesdelikt: spm 35, s 87-88
        Straffebud som retter seg spesifikt mot å unnlate å gjøre noe
        --> § 287: Forsømme hjelpeplikten
        --> man unnlater å gi hjelp feks om man kjører forbi en bilulykke
        eller § 378 Skattesvik s 87
        -den som gir ufullstendige opplysninger til ligningsmyndighetene dersom hen forstår eller bør forstå at det kan medføre skattemessige fordeler (se bok)
  - - - Skal sikre forutberegnelighet gjennom legalitetsprinsippets materielle krav
        --> vi skal kunne vite hva som er straffbart
        
        --> Klarhetskrav s 73
        ordlyden som beskriver atferden som omfattes av gjerningsbeskrivelsen i straffebud må ikke være upresist, fordi da kan den ikke benyttes som straffehjemmel
        
        --> Analogiforbudet s 73:
        kommer inn når atferden går utenfor gjerningsbeskrivelsen og ordlyden av straffebudet, og man heller vurderer å se til andre rettskilder for å få rammet atferden
        --> viser til at man kan ikke tolke ordlyden for utvidende til ugunst for gjerningsperson
        eks s 75 om samboer og ektefelle der samboer blir en for vid analogi av ektefelle: RT 2011 s 469
      - Grunnloven § 96 uttrykkes også i straffeloven
        --> § 14 Krav om lovhjemmel:
        Strafferettslige reaksjoner jf § 29 og 30, kan bare ilegges med hjemmel i lov
        Legalitetsprinsippet også i EMK art 7 nr 1 første punktum: "No one shall be held guilty of any criminal offence on account of any act or omision which did not constitute a criminal offence under national og international law at the time it was committed" s 71
      - Viktige prinsipper i grunnloven
        (ikke lovprinsippet)
        
        § 95:
        --> Vi kan ikke dømmes for en straffbar handling av noe annet enn en uavhengig og upartisk domstol
        -eks politiet kan ikke bre bestemme at vi skal dømmes uten videre, dette må domstolen ta seg av
        
        § 97:
        --> ingen lov må gis tilbakevirkende kraft
        -elsykkel på sommeren
  - - - Vilkår for å straffes for forsøk s 170:
        1) Lovbruddet må kunne medføre mer enn 1 år i fengsel (straffer ikke for forsøk om strafferammen i straffebudet er under dette)
        2) Krav om fullbyrdelsesforsett: gjerningsmannen må ha hatt forsett (hensikt) som omfattet gjerningsbeskrivelsen i straffebudet
        3) Nærhetskravet: gjerningsperson må ha gjort noe som viste at han skulle påbegynne utføringen av lovbruddet
        4) Forsøk er bare straffbart om ikke annet er bestemt
      - Tilbaketreden fra forsøk spm 33 + s 198
        -frivillig avstå fra, eller avverge
        -Straffefriende
        --> incentiver for å ikke gjennomføre handlinger
        
        Vilkår for å ikke straffes for forsøk:
        § 16 annet ledd: Den som frivillig avstå fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet, straffes ikke for forsøk
        
        For å vurdere tilbaketreden må man vurdere om det var et ufullendt eller et fullendt forsøk
        
        Fullendt forsøk s. 179
        -Der gjerningspersonen har gjort alt klart, men enda ikke fullbyrdet lovbruddet
        --> Krav: må ha avverget at lovbruddet fullbyrdes for å si at det er tilbaketreden fra forsøk
        
        Ufullendt forsøk spm 34 s. 178
        -må gjerningspersonen fortsatt gjøre noe før lovbruddet fullbyrdes
        --> Krav: må frivillig avstå fra å fullbyrde lovbruddet for å si det er tilbaketreden
        
        eks: har blandet i musegift i maten til samboer, men velger så i stedet å kaste den
        --> den som trer tilbake har vist at hen ikke hadde et fast forbrytersk forsett
        --> regelen om straffefrihet kan gi et incentiv til å avbryte prosessen mot fullbyrdelsen
        
        s. 177
        --> straffbortfallsgrunn: krav på å bli frifunnet
        -Straffri tilbaketreden kun aktuelt på forsøksstadiet og forberedelsesstadiet
      - --> Når vilkårene i § 16 er oppfylt er man i forsøksstadiet
        --> Når alle vilkårene i gjerningsbeskrivelsen er oppfylt er man i fullbyrdelsesstadiet
        --> grensene går mellom forberedelse/ forsøk (forsøkstidspunkt) og forsøk/fullbyrdelse (forsøkstidspunkt/fullbyrdelsestidspunkt)
        
        Tre stadier: 167-168
        1) Forberedelsesstadiet (ikke ulovlig, er derfor straffri)
        = har ikke manifestert seg i noen ytre handlinger (fortsatt i hodet), ikke gjort noe fysisk
        eks: man tenker på å drepe noen med musegift, og kan handle musegift på butikken (å handle musegift kan inngå i en vanlig hverdagshandling fordi du har mus i huset)
        = langt fra nærhetskravet
        2) Forsøksstadiet (når man har oppfylt alle vilkår i § 16 = forsøkstidspunktet)
        = har begått en aktiv handling, gjort noe fysisk, en ytre handling
        eks: man har blandet musegift i frokostblandingen og har servert den
        = nærhet til fullbyrdelsestadiet
        3) Fullbyrdelsesstadiet (når alle vilkår i gjerningsbeskrivelsen er oppfylt) = når alle vilkår er oppfylt har man fullbyrdelsestidspunkt
        eks: personen dør av musegift
  - - - s. 185 Vilkår:
        1) Medvirkningshandling må være begått før eller under gjennomføring av primærlovbrudd
        2) må som hovedregel ha utvist en viss aktivitet
        3) må være årsakssammenheng mellom medvirkningshandling og utføring av primærlovbrudd
        4) Medvirkningshandling må være rettsstridig
    - - Psykisk medvirkning s. 186
        --> foranledninger eller styrker gjerningspersonens forsett om å begå lovbruddet
        -Eks støtte beslutning, gi ordre, gi råd
      - Passiv medvirkning s 189
        --> har unnlatt å handle
        --> medvirkning ved unnlatelse
        --> særskilt form for straffbar unnlatelse; "må foreligge særskilte omstendigheter som tilsier at passivitet må likestilles med aktiv handling. Det må altså foreligge handleplikt som man må overholde for å unngå ansvar for passiv medvirkning" s 189
        -Grunnvilkår: må ha hatt tid og anledning til å forhindre utførelsen av primærlovbruddet
        eks: s 190 Midten RT 1995 + Eks: Valdressaken: der moren var i særskilt omsorgsforhold for barnet sitt; unnlot å gi barnet hjelp og nok mat/næring da barnet døde av avmagring, valgte å ikke feks skaffe barnet hjelp mot spisevegringen
      - Fysisk medvirkning s. 186
        --> letter gjennomføringen av primærhandlingen
        -Eks: skaffer verktøy, kjøre bil
    - - Medvirkningshandlinger:
        
        Eller
        2) Burde vært klar over det
        --> når skyldkravet er uaktsomhet
        
        Enten
        1) var klar over at hovedmannen skal gjennomføre en straffbar handling
        --> Når skyldkravet er forsett
      - Forsøkshandlinger
        
        Straff for forsøk forutsetter at gjerningsperson har fullbyrdelsesforsett
        --> forsøk på uaktsom lovovertredelse er i utgangspunktet ikke straffbart
- - - - Vilkår: s 98 nederst
        1) Faren må true en rettsgode (liv, helse, eiendom)
        2) og ikke kunne avverges på rimelig måte
        3) Gjerningsperson må ha redningshensikt
        4) Faren for skaden man avverget må være større enn skaderisikoen ved nødrettshandlingen
      - Innfrir du alle vilkår for nødrett skal du frifinnes, men overskrider du disse så er du utenfor "skal-grensen"
        -kan fortsatt frifinnes
        
        Straffritaksgrunn kan bli gjeldende når man bruker skjønn:
        Husk § 81 Forhold som kan føre til straffritak:
        --> Bokstav b nr 1: Retten kan frifinne en person dersom de har gått utenfor grensene til Nødrett, Nødverge, Selvtekt #
        
        Fyller ikke alle vilkår for nødrett
        eks nødrett: Du oppholder deg langt utenfor allfarvei på en hytte, mor blir syk (truer et rettsgode), og du slenger deg i bilen og velger å ikke ringe ambulansen (har redningshensikt, men kunne kanskje avverges rimelig ved å ringe ambulansen)
        --> Du har drukket litt vin, men velger å kjøre til sykehuset
        -kan bli frifunnet for promillekjøring
  - - - Vilkår: s 104
        1) Nødvergehandlingen må være rettet mot angriper
        2) Angrepet må være ulovlig
        3) Nødvergeandlingen må være avvergende
        4) Kan ikke gå lenger enn nødvendig (forholdsmessighet)
        5) Må ikke gå lenger enn hva som er forsvarlig i den aktuelle situasjonen
      - s. 103
        Bakgrunn: Staten kan ikke forvente at man i en nødssituasjon skal være passiv om man ser andre eller en selv bli ulovlig angrepet, og feks politiet ikke er der for å kunne beskytte deg der og da
        Eks: hvis man på byen blir angrepet med kniv, så må det være lovlig å slå personen for å kunne komme seg unna
        --> har en begrenset selvforsvarsrett som også er forventet å skulle være preventiv
    - - -Forskjell nødverge og nødrett: s. 103 midten
        
        Nødrett:
        -i enhver situasjon det foreligger fare (naturfenomener som eks uvær) + en betingelse at skaderisikoen ved nødrettshandlingen er mindre enn hva skaden ellers ville vært
        --> større rett fortrenger mindre rett: feks å benytte nødrett for å redde livet overgår skadene som kan oppstå ved innbrudd i en hytte
        --> erstatningsansvarlig
        
        Nødverge
        --> snevrere; må foreligge ulovlig angrep + kun mennesker som kan opptre ulovlig
        --> enhver nødvendig selvforsvarshandling er straffri, med mindre den går utover hva som er forsvarlig
        --> rett står mot urett (blitt begått urett, så man har rett til å avverge angrep med retten på sin side- gir et større handlingsrom)
        --> normalt ikke erstatningspliktig hvis selvforsvaret er mot angriper
  - - - Vilkår: s 111
        1) Gjerningsperson må ha retten på sin side
        2) Selvtektshandlingen må være gjenopprettende
        3) Det ville vært urimelig å kreve at han ventet på myndighetenes bistand #
      - Bruk av makt s 113
        Makt mot en person kan bare brukes når rettskrenkelsen er åpenbar, og må ikke gå lenger enn forsvarlig
        --> eks forsettlig lovbrudd § 321 tyveri, men må ikke være uforholdsmessig
      - Eks: du ser sykkelen din som ble stjålet noen timer før, og velger ta den tilbake fra tyven
        --> så lenge sykkelen faktisk er din så har du rett til å ta den tilbake
        --> det er lite sannsynlig at politiet vil bruke ressurser på å lete etter din stjålne sykkel, så det er urimelig at du venter
        --> at du tar sykkelen tilbake gjenoppretter de ulovlig endrede tilstanden
    - - Forskjell s. 110
        
        Nødverge
        Avvergende, mot nært forestående eller pågående angrep
        eks: griper inn ovenfor en som stjeler en sykkel
        
        Selvtekt
        -gjenopprettende handling, gjenopprette en ulovlig endret tilstand
        Eks Man møter på en som har tatt sykkelen din tidligere i uka, og man tar den tilbake
        Men grensene mellom nødverke og selvtekt kan være flytende
  - - - To spesielle straffefritaksgrunner s 217 midten + 218 Fredriksen
        Eks: § 271 annet ledd:
        En kroppskrenkelse kan gjøres straffri dersom
        a) den er gjengjeldt med en kroppskrenkelse eller kroppsskade, eller
        b) den gjengjelder en forutgående kroppskrenkelse, kroppsskade eller særlig provoserende ytring (spesielle straffefritaksgrunner)
        
        Bokstav A = Retorsjon (gjengjeldelse) spm 208
        
        Bokstav b = Provokasjon smp 209
        --> fornærmede har selv fremkalt handlingen fra gjerningsmannen
        
        s. 217
        kan gjøres straffri: ser på om det er forholdsmessighet mellom krenkelsene
        eks: slår man en person veldig hardt fordi hen kom med en bagatellmessig slengbemerkning så kan man fortsatt bli straffes selv om slengbemerkiningen var provoserende
      - Kan-bestemmelser
        --> skjønnsmessig mulighet til å frita for straff
      - Generell straffefritaksgrunn s 217 øverst
        Eks: § 81 Forhold som kan føre til straffritak, bokstav a:
        "den om uten å vite at han er mistenkt, i vestentlig grad har forebygget eller gjenopprettet skden ved et lovbrudd som kan straffes med bot"
        -Frifinnelse forutsetter at "særlige grunner" tilsier det
        
        § 80 a og d:
        Kan også velge å sette straff under minstestraff
        § 78 a: mildere straff
    - - --> krav om frifinnelse
        --> omstendigheter som medfører at pådratt straffeansvar faller bort
        --> ulikt fra straffefrihetsgrunn ved at straffebortfallsgrunn kommer etter at straffansvaret har oppstått
      - 2) § 85 Foreldelse + § 86
        s. 218 + spm 5 eksamen 2019 vår
        -§ 87: reglene for friststart: friststarten begynner fra dagen det straffbare forholdet opphørte- det er her man begynner å regne hvor lenge foreldelsesfristen kan vare
        § 88: fristen avbrytes når den mistenkte blir siktet
        § 91: forbrytelser som IKKE foreldes: forbrytelser mot menneskeheten, terror ol
      - 3) Benådning 220
      - 4) Gjerningspersonens død 221
      - 1) Hvis du innfrir vilkårene for Tilbaketreden fra forsøk
        -gjerningspersonen kan ikke lenger straffes for forsøket
    - - Ingen generelle vilkår for samtykke
        -mange straffebud henviser heller til eksistensen av et samtykke som avgjørende for straffbarheten
        
        § 276 Samtykke fra den fornærmede (vold)
        --> § 271 kroppskrenkelse
        -samtykke til å delta i boksing hvor man vet at man kan bli skadet
      - Straffebud som slår fast at samtykke ikke er straffriende:
        § 316: kjøp av seksuelle tjenester
        § 284: kjønnslemlestelse
      - Noen typiske krav: s 91
        1) Samtykke må gis av den som blir berørt av handlingen (sex VS voldtekt)
        2) Den som samtykker burde være i en alder der en er moden nok til å gi et informert samtykke
        3) Samtykket må ikke være innhentet med bakgrunn i tvang
        4) Samtykket kan alltid trekkes tilbake og må foreligge på gjerningstidspunktet
- - - - § 23.Uaktsomhet
        Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom.
        Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse
        --> Eks: § 280 Uaktsom forvoldelse av betydelig skade på kropp + § 281 Uaktsom forvoldelse av død
      - 1) Simpel uaktsomhet (vanlig) s 130 nederst
        § 23 første ledd: Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom
        
        To vilkår/komponenter
        1) Avvik fra en objektivt forsvarlig handlemåte (hva var forsvarlig handlemåte i situasjonen)
        --> har jeg feks kjørt veldig fort sent om kvelden når veien var veldig glatt og det var dårlig sikt, har jeg avveket fra den forsvarlige måten å opptre på, som ville være å kjøre veldig pent
        2) Fravær av subjektive unnskyldningsgrunner: trekk ved personen gjør at han ikke er i stand til å forstå handlingen som uforsvarlig (eks psykisk utviklingshemming)
        --> § 281: Uaktsom forvoldelse av død
        --> Burde forstå at atferden kunne føre til
      - 2) Grov uaktsomhet s 132
        § 23 andre ledd: Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse
        
        Vilkår:
        1) Må være svært klanderverdig
        2) Må være grunnlag for sterk bebreidelse
        --> Måtte forstå at atferden kunne føre til..
        --> § 294 og § 374
      - 3) Liten uaktsomhet (culpa levissima) s 132
        -i noen bestemmelser stiller loven så strenge krav for å se en atferd som uaktsom at liten uaktsomhet er tilstrekkelig
        -det skal lite til for å straffes siden handlingene er så alvorlige og gjerningspersonen kunne ha forutsett den skadelige følgen
        
        § 328. Grovt ran, annet ledd (følge): ..og lovbryteren har utvist uaktsomhet med hensyn til følgen eller kunne ha innsett muligheten for den
        --> holder å ha kunne ha forutsett: skadelig følge som gjerningsmannen kunne ha forutsett..
        § 307. Krav til aktsomhet om barnets alder (alder)
        --> man kan på noe punkt kan klandres
      - Bevisst uaktsomhet: s 130 midten
        --> tok ikke nok hensyn til en risiko han visste om
        -han visste han kjørte for fort
      - Ubevisst uaktsomhet: s 130 midten
        --> var ikke tilstrekkelig oppmerksom på risikoen
        -Fiklet med radioen så han ikke forstod at farten økte
    - - 2) Sannsynlighetsforsett s 124
        -om gjerningspersonen handler med bevissthet om at handlingen mest sannsynlig vil forårsake følgen
        --> hva gjerningspersonen visste, hvilke tanker han har om faktum
        eks: A tar med en pakke over grensen som han tenker kan inneholde narkotika - hvis han tenker at det er mer sannsynlig at pakken inneholder narkotika, enn at den ikke gjør, har han sannsynlighetsforsett for innførsel av narkotika
        --> nok at gjerningspers hadde halvklart "sløret" forsett (en noe uklar oppfatning om at det er høyere sannsynlighet for at følgen skjer)
      - 3) Eventuelt forsett (Dolus eventualis) s 127
        -om gjerningspers holder det for mulig at handlingen forårsaker følgen, og velger å gjøre det likevel
        
        To krav
        1) Grunnvilkår: gjerningspers har holdt det for mulig at det han gjør ville forårsake følgen
        2) Innvilgelsesvilkår: gjerningspers må ha inntatt standpunktet om at han ville ønsket å handle selv om følgen skulle inntreffe
      - 1) Hensiktsforsett s 123
        -om handlemåten var tilsiktet, gjort med vilje
        --> stikker en med kniv fordi han ønsket drepe denne personen
      - § 22. Forsett
        Forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud
        a) med hensikt,
        b) med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen, eller
        c) holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle selv om det skulle være tilfellet
      - Forsettkrav for medvirkning og forsøk
        
        Medvirkningshandlinger:
        
        Eller
        2) Burde vært klar over det
        --> når skyldkravet er uaktsomhet
        
        Enten
        1) var klar over at hovedmannen skal gjennomføre en straffbar handling
        --> Når skyldkravet er forsett
        
        Forsøkshandlinger
        
        Straff for forsøk forutsetter at gjerningsperson har fullbyrdelsesforsett
        --> forsøk på uaktsom lovovertredelse er i utgangspunktet ikke straffbart
  - - - Forlenget forsettkrav
        her går skylden ut over de objektive omstendighetene som står i straffebudet
        -en type straffebud hvor man feks har et ekstra forsettkrav (altså flere forsett)
        
        -Forlenget forsett og subjektivt overskudd:
        -skylden må dekke alle deler av gjerningsbeskrivelsen (dekningsprinsippet)
        eks § 321 Tyveri s 137:
        --> Den objektive gjerningsbeskrivelsen: For tyveri straffes den som tar en gjenstand som tilhører en annen, med forsett
        --> Men i tillegg stilles et ytterligere krav: gjerningspersonen må ha tatt en annen persons ting med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning (hatt vinningsforsett)
        -hvis han tror det er hans egen ting har tar så kan han ikke straffes jf § 21 og § 25
        -ikke nok å ha forsett om å ta tingen, må i tillegg ha forsett om vinning
        --> i tillegg eks Petter Aas som trodde han stjal reproduksjon av maleri, men viste seg være originalen av betydelig verdi jf 322- ikke forsett om å stjele maleri av betydelig verdi- dekker ikke forsett i § 322, han var faktisk uvitende jf § 25 (tok feil av faktum og derav er ikke dekningsprinsippet oppfylt: skyld dekker alle deler av gjerningsbeskrivelsen)
        --> men kan straffes for § 321 (oppfylt objektive vilkårne her)
        
        Vinningsforsett; s 298 Fredriksen
        -Forsett om UBERETTIGET VINNING: det trenger ikke faktisk oppstå en vinning, det holder at gjerningspersonen i øyeblikket hadde forsett om at han ville oppnå en vinning
        -Forsett om vinning ved å TILEGNE SEG gjenstanden: Krever ikke at han faktisk tilegner seg gjenstanden, men er nok at han hadde forsett om å tilegne seg gjenstanden (mister han gjenstanden på vei fra åstedet er det fortsatt fullbyrdet tyveri
        
        Forlenget forsettkrav: krav til forlenget forsett er at skylden må dekke alle deler av gjerningsbeskrivelsen (dekningsprinsippet)
        s 138 nederst:
        -Terror: § 131 andre ledd: ...dersom den er begått med terrorhensikt (terrorforsett) som nevnt i annet ledd (har man forsett om å skape terror + skape frykt + drepe ++)
        -Folkemord: § 101: For folkemord straffes den som i hensikt helt eller delvis å ødelegge en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe
      - Uvitenhet
        
        § 25 Faktisk uvitenhet/Faktisk vilfarelse spm 97
        Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet. Er uvitenheten uaktsom, straffes handlingen når uaktsomt lovbrudd er straffbart.
        --> uviten om sider ved hendelsesforløpet
        eks: om man har brukt slankepiller som inneholder et stoff på narkotikalisten, som er straffbart, uten å vite hva pillene inneholdt
        
        § 26 Rettsuvitenhet/Rettsvilfarelse spm 102 + s 142
        Den som på handlingstidspunktet på grunn av uvitenhet om rettsregler er ukjent med at handlingen er ulovlig, straffes når uvitenheten er uaktsom
        --> uviten om reglene som kom til anvendelse
        eks: man kjente til hva pillene inneholdt, men ikke at stoffet ble regnet som narkotika
        
        s 122
        -§§25 og 26 kan føre til at gjerningsperson ikke utviste tilstrekkelig skyld
        -Har gjerningspersonen vært uvitende så utelukker det forsett
        -kan man bebreides for uvitenheten kan man feks straffes for uaktsomhet
    - - Spm 201
        eksamen vår 2019, spm 4
      - s 161 At man er påvirket av rus i gjerningstidspunktet har ikke betydning for straffansvaret, hvis man selv er skyld i ruspåvirkningen (selvforskyldt rus)
        --> Er du feks utilregnelig eller uviten som følge av selvforskyldt rus, skal du behandles som om du var edru. Det må være årsakksammenheng mellom beruselsen og utilregneligheten/uvitenheten;
        jf § 20 fjerde ledd og jf § 25 tredje ledd: "Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller bedømmes lovbryteren som om denne hadde vært edru"
        
        Vurdering av uaktsomhet s 160
        Tar utgangspunkt i om gjerningspersonen kan lastes for beruselsen, om han kan bebrides
        -feks er det ikke noe krav at gjerningspersonen burde innsett at rusen ville gjøre han bevisstløs, psykotisk eller at han ville havne i faktisk uvitenhet, eller at han ville gjøre en straffbar handling
        
        s. 161: Straffrihet er bare aktuelt om man ikke kan laste gjerningspersonen i å miste kontrollen over seg selv:
        1) hvis gjerningsperson ble tvunget/truet til å innta rusmiddel
        2) gjerningsperson var ikke klar over at han fikk i seg rusmiddelet (noen hadde det i drinken med vilje uten at han visste det, eller får servert alkohol i alkoholfri drink ved feiltagelse)
        3) Man reagerer veldig utypisk på meget beskjedent rusinntak
        
        s. 163 + 164:
        Feks: A, på grunn av at han er beruset, misforstår en situasjon, og slår B fordi B skumpet borti han. A tror at B prøvde angripe han, og A forsvarer seg derfor. Da vil han etter strafferettens alminnelige regler bli frikjent på bakgrunn av nødverge.
        MEN fordi han handler i selvforskyldt rus benytter man særreglene om rus, og tar utgangspunkt i hva A ville gjort som edru i samme situasjon; edru ville han mest sannsynlig ikke misforstått situasjonen, så han kan derfor straffes for forsettlig kroppskrenkelse
        
        --> s. 164: her fingerer loven forsett, fordi gjerningspersonen bedømmes ut fra hvordan han hypotetisk ville oppfattet situasjonen i edru tilstand; hadde han da utvist forsett skulle han straffes. Ville han også edru misforstått situasjonen ville han gått fri
        
        Husk § 80 bokstav g straffenedettelse
        -kan få straff under minstestraffen eller mildere straffart
        OG Du får straffri om du fra før er utilregnelig og har ruset deg, da jf § 20 viser til tilfeller der bevissthetsforstyrrelsen (utilregneligheten) skyldes selvforskyldt rus
        -Rt 2008 s 549
        
        Eks; en person er på skolefest og kjempefull etter å ha drukket masse vin. Hun våkner opp med professorens jakke dagen etter og blir siktet § 321 tyveri, men husker ikke å ha tatt den
        --> jf § 21 så er skyldkravet forsett, jf § 25 skal hun regnes som edru, jf § 321 innfrir hun objektive vilkår; tatt en ting som tilhører en annen, finnes heller ingen straffrihetsgrunn. MEN hun har ikke vinningsforsett, derfor kan hun ikke straffes for tyveri
        --> kan kanskje straffes for § 345 eller § 343
      - For at kriteriet selvforskyldt er oppfylt: s. 85-86 Fredriksen
        -inntaket av rumiddelet må være selvforskyldt
        -det må være selvforskyldt at rusmiddelinntaket leder til beruselse
        --> Det er avgjørende om man kan bebreides for beruselsen, ikke for konsekvensene av beruselsen