Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Kjemiske bindinger og karbonkjemi (prøve) - Coggle Diagram
Kjemiske bindinger og karbonkjemi (prøve)
Atomer, grunnstoffer og periodesystemet
Periodesytstenet
De loddrette gruppene nummereres fra 1-18, hvor gruppe 1-2 og 13-18 er hovedgrupper. Gruppene forteller oss hvor mange elektroner det er i det ytterste skallet til et bestemt grunnstoff. Alle grunnstoffene i samme gruppe har like mange elektroner i sitt ytterste skall. Hovedgruppe 18 kaller vi edelgasser. Alle edelgassene har 8 elektroner i sitt ytterste skall (med et unntak: helium som kun har 2 elektroner i sitt ytterste skall).
Periodene i periodesystemet er vannrette, og de forteller oss hvor mange skall (med elektroner) grunnstoffet har. Alle grunnstoffene i en periode har altså like mange skall.
Halogener er den gruppen nest lengst til høyre i periodesystemet. Halogenene mangler et elektron i ytterste skall, noe som gjør stoffene ustabile, og at de reagerer svært lett med andre stoffer.
"Rektangelet" i midten av periodesystemet er innskuddsstoffer. Forenklet: innskuddsstoffene har 2 elektroner i ytterste skall.
Periodesystemet er tilordnet slik at grunnstoffenes rekkefølge kommer etter økende antall protoner i kjernen. Periodesystemet er inndelt i lodrette grupper og vannrette perioder.
Til venstre i periodesystemet finner vi alle metallene. Ikkemetallene står til høyre. Mellom metallene og ikkemetallene finner vi halvmetallene.
Atomer og grunnstoffer
Et grunnstoff består av kun én type atomer (det vil si atomer som inneholder kjerner med samme antall protoner). I dag kjenner vi til 118 ulike grunnstoffer.
Atomet er den minste delen av et grunnstoff som fortsatt har de kjemiske egenskapene til grunnstoffet. Et atom består av tre partikler: elektronet, protonet og nøytronet. I et atom er atomkjernen positivt ladd og elektronene negativt ladd. Atomets kjerne består av protoner med positiv ladning, og nøytroner som er elektrisk nøytrale. Det gjør kjernen positivt ladd.
Elektronfordelingen
Ifølge skallmodellen er elektronene fordelt på forskjellige skall etter et bestemt mønster. Denne fordelingen av elektroner rundt kjernen kaller vi elektronfordelingen til atomet. Hvert skall tilsvarer et bestemt energinivå hos atomet, jo lenger "ut" skallet befinner seg, jo mer energi er det.
Kjemisk forbindelse
En kjemisk forbindelse er et stoff som kan spaltes (deles) i to eller flere grunnstoffer. Det betår altså av flere atomtyper. Et eksempel på en kjemisk forbindelse er vann. Vann kan spaltes i hydrogenatomer og oksygenatomer.
Kjemiske bindinger
I naturen er det relativt få grunnstoffer som forekommer som enkeltatomer, altså atomer som ikke er bundet til andre atomer. Atomer fra alle de andre grunnstoffene er enten bundet til samme type atom, eller bundet til atomer fra et annet grunnstoff, slik at det dannes en kjemisk forbindelse.
Enkelte atomer finner vi aldri enkeltvis, fordi de har for lett for å reagere med andre atomer. Oksygenatomet er et eksempel på dette. I naturen er oksygenatomet enten bundet til et annet oksygenatom, slik at det dannes et oksygenmolekyl, eller til f.eks. hydrogenatomer, slik at det dannes et vannmolekyl. Både i oksygenmolekylet og i vannmolekylet finner vi kovalente bindinger (elektronparbindinger) mellom atomene. Denne bindingstypen kjennetegner den store gruppa av stoffer som vi kaller molekylforbindelser. Molekylforbindelser er bygd opp av molekyler
Sterke bindinger
Vi har tre typer sterke bindinger i stoffer: Ionebinding, kovalent binding og metallbinding. Bindingene kalles sterke blant annet fordi det skal mye energi til for å bryte dem.
Salter er bygd opp av ioner. I fast natriumklorid er det ionebinding mellom natrium- og kloridionene. Det er ionebindingene som gjør at natriumklorid har de egenskapene som kjennetegner den store gruppa av kjemiske forbindelser som vi kaller salter.
Ionebindinger
Oktettregelen/åtteregelen
Åtte elektroner i det ytterste skallet er stabilt. Det er elektronene i det ytterste skallet som har størst betydning for egenskapene til atomene. Det vi kaller for åtteregelen er at atomene skaffer seg åtte elektroner i det ytterste skallet ved å danne bindinger med andre atomer.
Atomene kan danne bindinger med hverandre ved å enten avgi eller ta opp elektroner, eller ved å dele dem mellom seg. De sterke bindingene er:
Ionebinding (mellom ioner av et metall og et ikke-metall, =METALL + IKKE-METALL)
Kovalent binding (mellom atomer av ikke-metaller, =IKKE-METALL + IKKE-METALL)
Metallbinding (mellom atomer av metaller, =METALL + METALL)