Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Strafferett - Coggle Diagram
Strafferett
Gjerningsbeskrivelse
Legalitetsprinsippet
Formelle krav
Legalitetsprinsippet medfører et formelt krav om at straffen mp kunne forankres i en lovbestemmelse (Lex Scripta). Gjennom rettspraksis er det slått fast at "hjemmel i lov" forstås som:
- Formelle lover vedtatt av stortinget (Jf. Grl § 76 flg)
- Provisoriske anordninger (Grl § 13)
- Forskrifter gitt med hjemmel i lov
:warning: Etter EMK er ikke det formelle legalitetskrav like viktig, da EMK gjelder for common law-land, såvel som civil law. I common law landene er sedvane og rettspraksis tilstrekkelig grunnlag for å ilegge straff. Det forutsettes ikke hjemmel i formell lov. EMK art 7 nr 1 favner derfor videre i sin ordlyd når det heter “no punishment without law”. Det er mer riktige å si at EMK art 7 opstiller et krav om at straffen har et rettslig grunnlag.
Grunnlovens § 96 fastslår at ingen kan dømmes uten etter lov. Dette kalles det strafferettslige legalitetsprinsipp. Prinsippet er videre nedfelt i Strl § 14 hvor det heter at strafferettslige reaksjoner som nevnt i §§ 29 og 30 kan bare ilegges med hjemmel i lov. Prinsippet er altså nedfelt både i grunnloven og straffeloven, noe som strengt talt kan sies å være overflødig. En forskjell ligger dog i at strl § 14 kun krever hjemmel for de konkrete reaksjoner straffeloven anser som straff. Folkerettens definisjon av straff favner videre enn norsk rett sin definisjon, og grl § 96 fanger derfor opp sanksjoner som anses som straff, men som ikke opplistes i strl §§ 29 og 30. Prinsippet finnes også i EMK art 7 nr. 1.
Materielle krav
Klarhetskravet
Klarhetskravet handler om at det må være nogenlunder forutsigbart hva slags handlinger som er straffbarre. Lovgiver kan dermed ikke gi gjerningsbeskrivelsene en meget vid utforming og legge opp til at den nærmere avklaring av straffeansvaret rekkevidde skal skje gjennom praksis. Klarhetskravet er ikke til hinder for at straffebestemmelser tolkes på bakgrunn av andre rettskilder som forarbeider eller rettspraksis. En forutsetning er likevel at straffebudet kjerne forblir den samme etter tolkningsprosessen, slik at hensynet til forutberegnelighet er ivaretatt. Høyesterett har gått langt i å tillate bruk av vagt formulerte gjerningsbeskrivelser. Dette betyr likevel ikke at klarhetskravet er uten betydning i praksis, ettersom det forutbergnelighetsidealet som prinsippet bygger på, ofte brukes som retningslinje for tolkningen av upresise ellers skjønnsmessige uttrykk. Dette innebærer at det er gjerningsbeskrivelsen i straffebudene som utgjør omdreiningspunktet for fastleggelsen av når straff kan idømmes. Det materielle legalitetsprinsippet oppstiller skranker for hva og hvordan rettslige standarder (vagt formulerte straffebud) skal utformes.
Analogiforbudet
Analogiforbudet innebærer at straffbarheten må følge av loven, slik at manglende støtte i ordlyden avhjelpes ved at forholdet er klanderverdig. Atferden er med andre ord bare straffbar dersom den omfattes av gjerningsbeskrivelsen, slik denne må forstås i tråd med alminnelig språkbruk. Rt-2011-469 var spørsmålet om mishandling i nære relasjoner også kunne anvendes overfor en mann som hadde truet en tidligere samboer. Høyesterett viste til at “en slik utvidelse av straffeansvaret sammenlignet med det som følger av ordlyden i §219 (strl 1902) må ha hjemmel i lov. …. Straffverdighet, eller andre reelle grunner som kan tale for å sidestille tidligere samboere med tidligere ektefeller (som omfattes), er ikke tilstrekkelig” (avsnitt 9)
:question:Klarhetskravet er i spill dersom atferden omfattes av gjerningsbeskrivelsen, og spørsmålet blir om ordlyden er for upresis til at den kan brukes som straffehjemmel. Analogiforbudet gjelder derimot i tilfellene hvor atferden faller utenfor det gjerningsbeskrivelsen språklig sett omfatter, men hvor spørsmålet er om andre rettskilder kan medføre at adferden likevel rammes av strafferegelen.
:question:
Hensyn:
Forutbergnelighet :check:
Maktfordelingsprisnippet - fastsettelse av hva som er straffbart er lovgivers oppgave :check:
Formelt krav om at straffen må kunne forankres i en
lovbestemmelse :check:
-
Legalitetsprisnippet står i et motforhold til den alminnelig rettsstridsreservasjon, men legalitetsprinsippet er til for å verne borgerne, og en alminnelig rettstridsreservasjon er derfor ikke problematisk
-
Et grunnvilkår for straff er at gjerningspersonen har opptrådt i strid med en rettsregel som forbød eller påbåd en bestemt adferd. Ettersom legalitetsprinsippet krever hjemmel i lov for å straffe, er det gjerningsbeskrivelsen i straffebudene som utgjør omdreningspunktet for fastleggelsen av denne rettsreglen.
Skyldkravet
Et vilkår for straff er skyld. Skylden må dekke de relevante delene av det faktiske hendelsesforløpet og adferdens ulovlighet - altså den omstendighet at den stred mot er rettsregel.
Straffelovens utgangspunkt er at det kreves forsett med henyn til faktum, men bare uaktsomhet med hensyn til adferdens ulovlighet.
Forsett
§ 22 Forsett
Forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud
a) med hensikt
b) med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen, eller
c) holder der for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle selv om det skulle være tilfellet.
Utelukkes av
:red_cross:§ 25 Faktisk uvitenhet
Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet.
b) Sannsynlighetsforsett
Foreligger når det er mer enn 50 % sannsynlig for gjerningspersonen at handlingen dekkes av et straffebud, jf. ordlyden "sikkert" eller "mest sannsynlig"
-
a)Hensiktsforsett
Tilsiktet
Behøver ikke dekke hver enkelt ledd i hendelsesforløpet. Forsett foreligger når jeg slår noen i hodet med øks, mens dødsårsaken er bilen som etterfølgende kjører over vedkommende
-
c) Dolus
eventualis
Under 50 % sannnsynlighet, med dersom det skulle dekkes, så ønsker han å handle likevel.
-
-
Begrunnelsen for å oppstille skyld som straffbarhetsvilkår er i korthet at samfunnets mest inngripende reaksjon ikke bør benyttes overfor den som verken kunne eller burde ha handlet annerledes. Gjerningspersonen må kunne klandres for lovbruddet.
Materiell rettstrid
Med rettstrid menes her alle forhold som medfører at en handling som rammes av gjerningsbeskrivelsen og som er utført med nødnvendig grad av skyld, likevel ikke anses straffbar.
-