OPPG 4 NORSK: Tekstmestring

Bruke språket situasjonsuavhengig (språkbruk)

Ta lytterens perspektiv (språkbruk)

Greie seg uten dialogstøtte (språkbruk)

Bruke regler for tekstbinding (språkbruk)

Her og nå språk (situasjonsavhengig)

peking, blikk

ubøyd grunnform (infinitiv)

fra HER OG NÅ til DER OG DA

Der og da (situasjonsUavhengig)

ikke felles her og nå og opplevelse

kunne preteritum

sette ord på alt

utpekende ord erstattes innholdsord

kontekst må forstås på bakgrunn av språk

handlingsplanleggende samtale

snakke om noe ikke-nærværende

vi skal spise nå, etterpå kan du lege (hjelper å holde ut)

bygger tidsbegrepet (sentralt for tekstmestring)

jeg-sentrert til lyttesentrert

barnet =midtpunkt

desentrere (hensyn til lytterens forutsetninger/bakgrunnskunskap)

lytter må si ifra hvis uklart (god rollemodell)

dialog til monolog

uttallige barn-voksen dialoger

voksne stiller spørsmål (stillas)

voksne tilpasser seg forhold til barnets formuleringevne

barn lærer hva slags spørsmål voksen pleier å stille (stillas fjernes)

referentkopling

=knytter forbindelser mellom enkeltord eller setningsledd

forutsetning: situasjonsuavhengig

setningskopling

knytte forbindelse mellom setninger som helhet

bindeord

peke med ord

presenteringsreglene:første gang omtaler person/ting, må bruke substantiv ubestemt form

snakke om referenten som ble presentert

bestemt form, pronomen, betydnngmessig nærstående ord

vanskelig å ta tak i enn innholdord

og

brukes når en opplysning legges sammen med annen

men

uttrykker motsetning

eller

binder sammen alternativer

for

forteller om årsak til tidligere nevnt

lengst problemet med

vanskelig med årsak og virkning

TIDSUTTRYKK (overdrives)

Først,

senere

etterpå

spesielt SÅ

Styrke tekstutvikling til de eldste

erfaring med tekster som er VERBALSPRÅKLIGE

samtalefortelling

samtalefellesskap

støttende spørsmål--< ny bit av fortelling

rollelek

lettere å fortelle i en rolle

regiytringer i preteritum

Sang

mange har fortellende innhold

synge alle versene

barns spontansang

Egentlige og refererende fortellinger

egentlige

reglene i fortellingsgrammatikken

sentralt:spenningstopp

refererende

mangler spennningstopp

holdes sammen av tidsforløper (SÅ)

selvopplevd

dikte opp innhold

tar i bruk fortellingsgrammatikk og andre sjangertrekk de ubevisst har tilegnet seg (eventyr)

VITSER

fast ramme (lett å være forteller)

språket situasjonsuavhening

lytterens perspektiv

fortelles alene

tegne vits

obs på oppbygging

barnekultur

voksen kan heller inspirere ved å fortelle noen vitser