OPPG 4 NORSK: Tekstmestring
Bruke språket situasjonsuavhengig (språkbruk)
Ta lytterens perspektiv (språkbruk)
Greie seg uten dialogstøtte (språkbruk)
Bruke regler for tekstbinding (språkbruk)
Her og nå språk (situasjonsavhengig)
peking, blikk
ubøyd grunnform (infinitiv)
fra HER OG NÅ til DER OG DA
Der og da (situasjonsUavhengig)
ikke felles her og nå og opplevelse
kunne preteritum
sette ord på alt
utpekende ord erstattes innholdsord
kontekst må forstås på bakgrunn av språk
handlingsplanleggende samtale
snakke om noe ikke-nærværende
vi skal spise nå, etterpå kan du lege (hjelper å holde ut)
bygger tidsbegrepet (sentralt for tekstmestring)
jeg-sentrert til lyttesentrert
barnet =midtpunkt
desentrere (hensyn til lytterens forutsetninger/bakgrunnskunskap)
lytter må si ifra hvis uklart (god rollemodell)
dialog til monolog
uttallige barn-voksen dialoger
voksne stiller spørsmål (stillas)
voksne tilpasser seg forhold til barnets formuleringevne
barn lærer hva slags spørsmål voksen pleier å stille (stillas fjernes)
referentkopling
=knytter forbindelser mellom enkeltord eller setningsledd
forutsetning: situasjonsuavhengig
setningskopling
knytte forbindelse mellom setninger som helhet
bindeord
peke med ord
presenteringsreglene:første gang omtaler person/ting, må bruke substantiv ubestemt form
snakke om referenten som ble presentert
bestemt form, pronomen, betydnngmessig nærstående ord
vanskelig å ta tak i enn innholdord
og
brukes når en opplysning legges sammen med annen
men
uttrykker motsetning
eller
binder sammen alternativer
for
forteller om årsak til tidligere nevnt
lengst problemet med
vanskelig med årsak og virkning
TIDSUTTRYKK (overdrives)
Først,
Så
senere
etterpå
spesielt SÅ
Styrke tekstutvikling til de eldste
erfaring med tekster som er VERBALSPRÅKLIGE
samtalefortelling
samtalefellesskap
støttende spørsmål--< ny bit av fortelling
rollelek
lettere å fortelle i en rolle
regiytringer i preteritum
Sang
mange har fortellende innhold
synge alle versene
barns spontansang
Egentlige og refererende fortellinger
egentlige
reglene i fortellingsgrammatikken
sentralt:spenningstopp
refererende
mangler spennningstopp
holdes sammen av tidsforløper (SÅ)
selvopplevd
dikte opp innhold
tar i bruk fortellingsgrammatikk og andre sjangertrekk de ubevisst har tilegnet seg (eventyr)
VITSER
fast ramme (lett å være forteller)
språket situasjonsuavhening
lytterens perspektiv
fortelles alene
tegne vits
obs på oppbygging
barnekultur
voksen kan heller inspirere ved å fortelle noen vitser