Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Filosofi (Etikk (Imanuel Kant (Sinnelagsetikk (Eksempler (Er det rett å…

- - - - Moralens kjerne å ha plikt som motiv for sine handlinger
      - Det er en plikt å handle etisk
      - Den som vil leve et moralsk godt liv må følge moralloven av pliktfølelse. Ikke på bakgrunn av ønske om å få noe igjen for det.
    - - Motivet og holdninger bak
        selve handlingen
      - Godt sinnelag/god vilje =
        fornuft
      - Eksempler
        
        Er det rett å lyve for å beskytte en flyktning? - ser på motivet bak
      - Vi kan aldri, hevdet Kant, kjenne til alle konsekvenser en handling har. Derfor kan det vise seg at en handling som var godt ment får uheldige konsekvenser. Dette er grunnen til at Kant ikke vil legge hovedvekten på en handlings konsekvenser, men på intensjonen, sinnelaget, hos den som utfører handlingen.
    - - Ligger medfødt i mennesket om hva som er rett eller galt
    - - En befaling som gjelder alle uavhengig situasjon
      - "Du skal alltid handle slik at du kan ville at den regel du
        handler etter skal bli en allmenn lov"
  - - - Den moralske følelse: Utvikles fra vår følelse av sympati for andre
      - Alle normative vurderinger er følelsmessig begrunnet- de er subjektive
        
        Verdier og normer er følelser, ikke kunnskap
      - Fornuften kan bare avgjøre om midler er egnet til å nå de mål vi har
      - Ved å tenke rasjonelt kan vi komme frem til hvordan man best kan komme frem til et mål, men ikke hva som er et etisk korrekt mål
    - - Normative utsagn: Hvordan noe bør være
      - Deskriptive utsagn: :Hvordan noe er
- - - - Radikale tvil: Sansene kan bedra oss og derfor vil vi ikke kunne finne sannheten ute i verden
      - Cogito ergo sum: Jeg tviler, derfor er jeg. (Tvilen er konstant og det eneste som er sikkert)
      - Synet på Gud: Mennesket er ufullstendig, men da må det finnes noe fullstendig og det er Gud (Deistisk: Gud er skapergud, men etter skapelsen trakk han seg tilbake).
  - - - Humes erskjennelsesteori:
        
        Erfaringsbasert kunnskap kan aldri være nødvendig og sikker kunnskap
        
        Kausualitet
      - • Årsak kommer før virkningen
      - • Det er berøring mellom årsak og virkning
      - • Det er en nødvendig forbindelse mellom årsak og virkning
      - -->Nødvendighet kan ikke observeres: vi har ingen viten om nødvendighet - Vi har ikke sanseinntrykk av nødvendigheten, den kan verken sees, høres, luktes eller smakes
      - --> Denne konklusjonen river grunnen bort under den viktigste bærebjelken i naturvitenskapen - tanken om universelle naturlover (hvis vi ikke kan vite at det som skjer i naturen, skjer med nødvendighet, kan vi heller ikke vite at det finnes universelle naturlover
      - --> vår ide om nødvendighet stammer fra et refleksjonsinntrykk - en forventing om at det som har skjedd vil skje igjen
    - - • Hevdet at vi ikke kan vite sikkert om det finnes lover i naturen som gjelder med nødvendighet og universelt - vi kan tro at det finnes slike lover, men vi kan ikke vite det sikkert
      - • Bare sansene gir kunnskap om naturen --> det er bare en ting å gjøre for den som vil lære den ytre verden å kjenne - man må bruke sansene - vitenskapen må bygges på observasjon og erfaring
    - - • Sinnet er vitenskapens viktigste arbeidsredskap - sammenligner det å ikke oppdage sinnet det samme som å bygge hus uten å vite hvordan man snekrer
        
        • Mener det er sjelen som setter oss i stand til å ha bevisste opplevelser av verden omkring oss --> overtar en tanke fra sine forfedre - sjelen danner rammen rundt alle bevisste opplevelser
        
        • Sinnet gir kunnskap om naturen - refleksjoner og tanker
    - - Vektlegger erfaringens rolle i utviklingen av kunnskap. Kan også kalles erfaringsfilosofi
    - - Vi kan aldri oppnå sikker viten - uansett hvor mange ganger den samme hendelsen har blitt observert i fortiden, er det ikke sikkert at det samme vil skje i framtiden - Eks. Svart svane