Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Hi-117 Verden og Norge på 1900-tallet (Verden (Europeisk integrasjon etter…
Hi-117 Verden og Norge på 1900-tallet
Verden
Første verdenskrig
Årsaker til krigsutbruddet
Det internasjonale systemet var på slutten av 1800-tallet et multipolart maktbalansesystem bestående av fem stormakter. (Strukturelle årsaker?)
Storbritannia, Frankrike, Preussen, (Tyskland etter 1871), Russland og Østerrike-Ungarn (etter 1867). Utenfor Europa fantes det to makter på vei oppover, USA og Japan. Samt det Ottomanske riket som var på vei nedover.
Det oppsto allianser mellom land som skulle fungere som forsikring og skape stabilitet.
Alliansepolitikkens 4 faser
Den første fasen i alliansepolitikken i Europa var i perioden mellom 1871 og 1890. Trekeiserforbundet var først ut i 1872 og besto av Tyskland, Østerrike-Ungarn og Russland.
Utover 1870-tallet økte Russlands innflytelse på Balkan betydelig, noe som fikk konsekvenser for Østerrike-Ungarn etter konflikter med det Ottomanske riket. Dette førte til Tyskland og Østerrike-Ungarns egne allianse i 1879 kalt
Zweibund
I 1887 ble Italia også med i denne alliansen og dermed ble
Trippelalliansen
komplett. Samme år inngikk Tyskland og Russland en hemmelig allianse.
1 more item...
Maktbalanse og diplomati
De ulike statene utviklet utover 1800-tallet ulike verdensorienterte politikker som sto i konkurranse med de andre
"Den Europeiske konsert" er tilnavnet for perioden etter 1815.
Perioden var preget av at konflikter skulle løses diplomatisk slik at man kunne unngå ny storkrig.
Suksess til en viss grad, frem til den første verdenskrigen, med unntak av Krimkrigen og den Franko-prøyssiske krigen.
Kongressdiplomatiet
på 1820-tallet var sentralt blant spesielt de østlige stormaktene i kampen mot nasjonalisme og demokratikrav.
Tsar Aleksander I var en stor pådriver for dette.
Ble holdt en rekke kongresser og konferanser utover 1800-tallet for å avklare felles europeiske utfordringer som oppstod.
La til grunn for
fremtidige internasjonale organisasjoner
og kongresser.
bl.a relatert til
Balkan
situasjonen mot slutten av 1800-tallet.
2 more items...
Afrika
og
Imperialisme
Berlinkongressen av 1878 tok opp imperialisme og Berlinkonferansen av 1884 la ned de imperialistiske kjørereglene i Afrika og fastslo grenser mellom de europeiske koloniene.
"Et internasjonalt anarki"
Til tross for alle konferansene som ble holdt (nevnt under "Den Europeiske konsert"-grenen) så var det internasjonale samfunnet fremdeles et anarki, grunnet fraværet av en overordnet autoritet som la regler for hva som er lov og ikke.
Det internasjonale samfunnet i Europa var preget av raske endringer med bl.a nasjonalisme som påvirket de mellomstatlige relasjonene.
Økonomisk konkurranse og maktforskyvning endret de europeiske maktforholdene i siste del av 1800-tallet.
Tysklands industrielle vekst hadde ved innganen til 1900-tallet forbigått Britene og endret hele det økonomiske maktbildet i Europa.
Tyskland hadde nasjonalistiske stormaktsambisjoner om å bli det største industrilandet i Europa, noe de klarte.
Det var også ideologiske motsetninger mellom de europeiske stormaktene. Grovt sett var det de liberale landene i vest mot de autoritære landene i øst som sto for ytterpunktene for de ideologiske ytterpunktene.
Våpenkappløpet og den militære opprustningen var ment for å være betyryggende, skapte frykt og var svært kostbart. Militærutgiftene i Europa ble i perioden 1870-1914 firedoblet.
Oppsummert med stikkord:
Internasjonalt anarki
Maktbalanse og diplomati (kongressdiplomati)
Allianser
De 4 fasene
Økonomisk konkurranse og maktforskyvning (spes. Tyskland)
Konkurrerende ideologier
Ottomanske rikets nedgang->Serbia og oppstandelsen av Balkankonflikten
Våpenkappløpet/militarisering
Nord-Afrika
Balkankrisen
Skuddet i Saravejo
Militarisering av samfunnene
I takt og i forbindelse med demokratiseringen av Europa kom innføringen av
allmenn verneplikt.
Frem til da (1870-tallet) hadde hæren bestått av profesjonelle soldater.
Profesjonelle soldater for og ikke trekke inn for å distansere krigen fra normale folk slik at det ikke skapte misnøye blant folkeopinionen.
Den almenne verneplikten førte med seg en økning i antall menn som arbeidet i og rundt hæren.
For eksempel: Tyskland hadde i 1880 en stående hær på 400 000 soldater og Frankrike en hær på 435 000 stående soldater. I 1911 sto Tyskland med 645 000 soldater og Frankrike med 524 000 soldater. Samt store reservestyrker som sto på alerten dersom det skulle bli nødvendig. Tyskland hadde e n større vekst i antall soldater i hæren, noe som kan forklares med befolkningsveksten i Tyskland i forbindelse med industrialiseringen.
Marinen
Storbritannia
hadde ikke allmenn verneplikt og bygget da ikke opp en stor hær i samme periode som Tyskland og Frankrike.
Storbritannias hær bestod i stor grad av små, dårlig organiserte styrker som egnet seg mot underlegen motstand, som for eksempel i slag i forbindelse med kolonisering.
Storbritannia hadde derimot naturligvis en sterk marine. Marinen spilte en større og større rolle i militariseringen av Europa.
I forbindelse med den andre industrielle revolusjon skjøt teknologien brukt i skip i været. Propell, nye former for drivstoff og nye stållegeringer la til rette for en enorm maritim utvikling.
Kapprustning og kapprustningens virkninger
Kapprustningen må sees på som et uttrykk for og element i imperialismen og nasjonalismen som var sentrale tema på 1800-tallet.
Å være på samme eller høyere nivå enn motmaktene ble sett på med stolt nasjonalfølelse. Å henge etter rivalene virket negativt på folkemoralen og dermed for lederne av landet.
Kapprustningen førte til stolthet/"ydmykelse" samtidig som den førte til mistillit, frykt og økt spenning mellom landene og folkene. Det verste en stat kunne oppleve var at andre rustet opp og de ikke gjorde det.
Balkankrisen
Bosnia-krisen i i1908 oppsto da Østerrike-Ungarn annekterte Bosnia. dette var en provokasjon mot både Serbia og Russland, alle Slavers forkjemper som støttet den Serbiske staten. Dette skapte spenning frem mot 1912 da den første balkankrigen brøt ut.
Balkanforbundet som besto av Serbia, Montenegro, Bulgaria og Hellas, gikk mot Tyrkia. Krigen endte med at Tyrkia mistet nesten alle sine Europeiske bestittelser og opprettelsen av Albania som en selvstendig stat.
Den andre balkankrigen oppsto i 1913 da balkanforbundet kranglet om krigsbyttet fra den første balkankrigen. årsaken til at denne krigen ikke spredte seg til å bli en verdenskrig var på grunn av ambassadørkonferanser mellom stormakter som klarte å holde krigen geografisk avgrenset uten stormaktenes direkte deltakelse.
Serbias veskt og deres ambisjoner om "stor-serbia" utfordret Østerrike-Ungarn og de kom til slutt frem til at den Serbiske staten måtte knuses. Dette var en av de sentrale årsakene i forkant av skuddet i Saravejo.
juni 1914 ble erkehertug av Østerrike-Ungarn Franz Ferdinand og kona fru Sophie skutt og drept av Gavrilo Princip, en ung serbisk student.
1 more item...
Virkninger av krigen
Statens rolle ble underveis og i ettertid av krigen styrket. Den statlige intervensjonen i økonomien og samfunnet ble klarerere. man kan se på dette som fremveksten av velferdsstaten. Folkets velferd var viktig for å holde kampmoralen oppe.
Europakartet opplevde store endringer, ØU, det ottomanske riket og det russiske tsarriket ble alle oppløst som følge av krigen. Dette førte til nye store ustabile områder i øst-europa. Som igjen førte til politisk polarisering der valget sto mellom kommunismen og kapitalisme og massjenasjonalismen
Etter første verdenskrig
Spørsmål
Hvorfor brøt krigen ut?
Hva skjedde med Belgia?
Hvorfor fungerte ikke Schlieffen-planen?
David Stevensons spørsmål
Hvorfor tok krigen slutt i 1918?
Freden i øst
Krigen ble avsluttet i to faser: Først i øst og så i vest. På østfronten kriget Russland mot ØU og Tyskland. Fredsslutningen her skjedde i mars 1918. Årsakene til dette ligger i hovedsak i den innenrikspolitiske situasjonen i Russland. Bolsjevikenes revolusjon førte til det flere hundre år gamle tsardømmets fall. Militært var Russland på denne tiden på sitt sterkeste grunnet forsyninger til hæren. dette førte på tur til mangel på forsyninger til byene, noe som fyrte i revolusjonen på hjemmebane. I mars 1918 var den russiske hæren desintegrert pga borgerkrigen, noe som åpnet den diplomatiske situasjonen på østfronten.
Brest-Litovsk-freden ga makt til Tyskland og Østerrike-Ungarn i øst-europa. Russland mistet Baltikum, deler av Polen, Hviterussland og Ukraina. Tyskland så på disse som bufferstater mellom sentral-europa og Russland. Russland derimot så på dette som en innransing fra vesten.
1 more item...
USAs rolle
USA var opprinnelig nøytrale og president Woodrow Wilson tilbød de krigende landene mekling. uten hell. Wilson ønsket en fredelig løsning der ingen skulle komme ut som klar seierherre og taper - "peace without victory". Fraværet av taper fjernet hevnlyst, mente Wilson. Han fremmet også en verdensorganisasjon allerede nå.
I april 1917 erklærte USA krig mot Tyskland. dette skjedde med bakgrunn i Zimmermann-telegrammet som Tyskland sendte til Mexico. Der Tyskland lovet Mexico støtte i en eventuell krig mot USA. Dette og en tysk ubåtkrig som rammet noen amerikanske skip var årsaken for USAs krigserklæring.
I januar 1918 presenterte Wilson sine 14 punkter for det samlede senatet. Et fredsutspill overfor Tyskland "folkets selvbestemmelsesrett" var et av to stikkord blant punktene. Dette var en
folkesuverenitetstanke
, det andre stikkordet var en verdensorganisasjon for håndhevelse av internasjonal rett.
1 more item...
Tysk nederlag?
Etter Brest-Litovsk-Freden kunne de tyske styrkene omgrupperes for mer krafti i vest. dette førte til en tysk fremrykning i retning Paris i perioden mars-juli 1918. På veien led Tyskerne enorme tap, samtidig som amerikanerne trappet opp og sto med 250 000 friske soldater på de alliertes side.
I samme periode (mars-juli 1918) kom det en rekke teknologiske nyvinninger på vestlig linje. Mobilt artilleri var ett av de.
Den 29. september brøt Hindenburg-linjen sammen, noe som paralyserte tyske kommunikasjoner og hindret tilføselsen av nye, tyske soldater. Dagen før overga Bulgaria seg. ØU var avhengige av Bulgaria av geografiske årsaker i kommunikasjon med det Ottomanske riket. dette stoppet også oljetilførselen til ØU og Tyskland fra det Ottomanske Riket.
Tyskland regisserte en regimeendring i oktober 1918 og forhandlet fred med utgangspunkt i Wilsons 14 punkter da det var bedre enn de alliertes krav.
The Paris Peace Conference 1919
Seiersmaktene hadde ulike agenda og alle ønsket fred, noe som gjorde forhandlingene vanskelige. USA ønsker FF, Italia ønsker krigsgevinst osv. Italias krav om krigsgevinst (del av Østerrike) var tydelig imot Wilsons punkt om selvbestemmelsesrett. Frankrike ønsket Alsace og Lorraine tilbakee. Britene ønsket å kaste Tyskernes flåte og kolonier.
Hvorfor varte krigen til 1918?
Fastlåste situasjoner i landene
Diplomatisk fastlåste situasjoner, alle landene hadde mål som skulle nås, og disse målene kunne ikke møtes.
Den militære situasjonen var fastlåst fordi partene hele tiden var i stand til å kompensere motstanderens angrepstyrke med lik eller bedre forsvarsstyrke
Innad i landene var den politiske situasjonen også fastlåst. et eventuelt maktskifte i et land ville ført til muligheter diplomatisk, men alle prioriterte krig og avventet endringer på hjemmebane. Den innenrikspolitiske og diplomatiske situasjonen var dermed låst fast til hverandre.
Versailles systemet
Det nye europakartet som ble tegner opp i 1919 tok bare delvis hensyn til Wilson og hans velkjente punkter
Tyskland ble hardt rammet av dette systemet, de måtte avstå store tyske områder med tysk majoritetsbefolkning i Polen og Tsjekkoslovakia - igjen mot Wilsons punkter.
Folkeforbundet ble opprettet som et forsøk på internasjonal rettsorden og skulle sørge for kollektiv sikkerhet.
Tyskland fikk ikke være med og Sovjet ønsket ikke å være med. Senatet stemte mot amerikansk medlemskap.
4 problemområder
Gjenreisningsproblemet ble en hovedmotsetning i Versailles-systemet. det er viktig å erkjenne at politisk stabilitet er umulig uten økonomisk stabilitet.
Et problem her: Europeisk gjenreisning uten tysk økonomisk gjenreisning mulig?
Et annet: Dersom tysk gjenreisning, hvordan unngå tysk militæropprustning?
Sikkerhetsproblemet - hvordan ruste ned uten å avskrekke den tyske revansjismen. to strategier:
Nedrustning og nedrustningskontroll, og etablering av militære allianser. Nedrustningen ble gjort gjennom å kreve økonomiske kutt iforsvarsbudsjettene, mens alliansene var til for å holde Tyskland i sjakk. denne ordningen førte bare til økt tysk revansjisme.
Folkeforbundets legitimitetsforbund var også sentral i mellomkrigstiden.
Det fjerde problemet var diktatursproblemet. MEd prinsippet om "democratic peace" i bunn ønsket FF å demokratisere hele verden. Prinsippet går ut på at demokratier ikke kriger da krig sjelden er folkets prioritet.
Den tyske Weimarrepublikken: En revolusjon ovenfra
Det regisserte regimeskiftet i Tyskland oktober 1918 fant sted av tre grunner
Den ene var at motpartene i de forestående forhandlingene ville kreve forhandlinger som var demokratisk legitimert.
Den andre grunnen var å legge skylden for en sannsynlig nasjonal ydmykelse på demokrater. Skylden ville falle på de ledende, selv om de ikke førte krigen.
Den tredje årsaken er den sosiale uroen og revolusjonsfaren som ulmet i Tyskland høsten 1918. de ønsket heller en kontrollert demokratisering ovenfra enn et revolusjonsutbrudd nedenfra.
I 1919 var tyskerne politisk splittet. Den sosialdemokratiske rejgeringen fikk frikorps til å slå ned venstrerevolusjonære i Berlin- Revolusjonære ledere ble drept og et nytt valg gir seire for moderate republikanske partier. DEn nye riksdagen edtar en konstitusjon i Weimar i august 1919. I marsk 1920 ble det gjort et kuppforsøk i Tyskland kalt Kapp Putch. Dette viste at offiserkorpset ikek ville forsvare republikken. Forsøket førte til nyvalg der motstandere av den nye konstitusjonen kom seirende ut. Weimare-systemet ahadde allmenn stemmerett med forholdstallsvalg. som konsekvens av dette ble det mange partier hvor ingen kunne sitte alene med flertaoll og partiene måtte dermed samarbeide. Presidenten ble valgt drirekte og hadde vide fullmakter.
Weimarsystemet var ikke parlamentarisk ettersom presidenten kunne alene utnevne og kaste regjerninger. Riksdagen kunne vedta lover alene. Det var et rotete system der riksdagen og regjeringen handlet uavhengig av hverandre, artikkel 48 innebar også krisefullmakt til presidenten.
Hyperinflasjon 1922/23
Statens legimitet ble nesten revet fullstendig i stykker under den økonomiske krisen i 1922/23.
krigens kostnader førte til enorme mengder penger som ble trykket opp.
Kapitalflukt, vareknapphet og nødvendighet for ny kreditt som konsekvens av demobiliesering av soldater førte til en hyperinflasjon.
Etter Dawes-planen i 1924 kalrte tyskland å snu tendensen og opplevde økonomisk vekst frem til 1928. etter Dawes-planen kom børskrakket og nok en økonomisk krise var i gang.
Revolusjon og reaksjon
Den russiske revolusjon
Revolusjonene i Russland i 1917 foregikk i to faser
1
. fase: ved revolusjonsbruddet og tsarens fall i
februar
Årsaker:
Stor befolkningsøkning uten noe særlig utvandring (som resten av Europa opplevde)
Konsekvens: Begrenset med jordbruk og mat for innbyggerne
Politiske årsaker: Lite offentlighet til å utrykke/kanalisere folks meninger
Konsekvens: Fraværet av offentlighet gjorde at Russland var som en ballong som uten stopp fikk mer luft - den måtte eksplodere til slutt
Verdenskrig var en viktig, kortsiktig årsak.
Konsekvens: Militære nederlag kombinert med varemangel og inflasjon rammet folket hardt. Tsarregimet var lite fleksibelt og mistet stadig tillit fra sitt eget maktapparat. Rasputins påvirkning skapte misnøye blant folket og de etablerte enhetene rundt tsaren.
2.
fase: deretter i
oktober
da
bolsjevikene
tok makten i landet
I mars 1917 oppsto det demonstrasjoner i Petrograd. Tsaren svarte med å sette inn tropper. Flere av militæravdelingene som ble satt inn hadde sympati for folket. De manglet støtte til Tsaren. Enkelt nektet å gå til angrep på egne og begikk da mytteri.
Konsekvens: Tsaren abdiserer 15. mars og det dannes ny provisorisk regjering i statens maktvakum.
Den provisoriske regjeringen skulle lede Russland fra autokrati til et mer representativt system.
I oktober to Bolsjevikene med Lenin i spissen makten.
De revolusjonære - to tradisjoner
Den russiske revolusjonære tradisjonen besto av tre grener:
Narodiniki, folkeviljen og de sosialrevolusjonære.
Narodiniki idealiserte Miren, landsbyfellesskapet som etter 1861 agdde fungert som et lokalt forvaltningsorgan. Miren gikk på siden av de etablerte strukturene i russland som en selvstendig og mer rettferdig institusjon som var mer folkelig. de var også motstandere av den vestlige kapitalismen.
Folkeviljen var en populistisk, revolusjonær terrorvirksomhet som anså alle i lederposisjoner i regimet som fiender. Det var blant annet de som sto bak drapet på Tsar Aleksander II i 1881.
Den andre revolusjonære tradisjonen i Russland var de internasjonalt orienterte marxistene.
Marxistene startet som det sosialdemokratiske parti i 1890, men ble splittet innad mellom:
mensjevikene
bolsjevikene
Ledet av Lenin, sto for en fortolkning og videreutvikling av Marxismen kalt Leninismen.
Demokratisk sentralisme var viktig i leninismen. Dette var et prinsipp om at alle som er med i en politisk situasjon kan kjempe for deres sak og meninger frem til det er blitt gjort et vedtak. Etter vedtaket skal alle samles rundt det og jobbe mot det.
Partiet fortsatte som en enhet, men med store uenigheter innad i partiet.
Arbeiderklassens revolusjon?
Man ser en viss kontinuitet fra 1905 blant liberale i Dumaen i form av at partiene i dumaen manglet folkelig basis. Også etter revolusjonens utbrudd i 1917 ser man at partiene i den provisoriske regjeringen manglet folkelig legitimitet.
De manglet folkelig legitimitet fordi: Regjeringens ønske om å videreføre krigen, mens folket ønsket at krigen skulle ta slutt. Det ble gjort en masseorganisering av Sovjetene (arbeiderråd)
Det politiske tyngdepunktet lå i Petrogradsovjet. Det ble opprettet en rekke komiteer for Sovjetene og de ble et problem for den provisoriske regjeringen.
Borgerkrig 1918-20 og Krigskommunismen
Bolsjevikene ønsket å konsolidere makten de hadde anskaffet seg etter oktoberrevolusjonen.
Da de møtte de hvite styrkene (vestlig støttet styrker) var regjeringen i en periode der strukturelle endringer ble nedprioritet og Bolsjevikenes sikkerhet sto i fokus. Da de fryktet kontrarevolusjon sikret de fred for å kunne fokusere på hjemmebane.
Krigskommunisme
Et begrep brukt da den russiske industrien blant anent ble nasjonalisert og marked ble gjort illegalt. Tvangsrekvidering av landbrukdsprodukter og en planlagt og regulert økonomi ble innført.
Møtte mye motstand fra bøndene.
Sovjetunionens fødsel
Nasjonal selvbestemmelse?
Da Tsarens imperium lenge hadde vært et multinasjonalt et ble det debatt blant kommunistene om nasjonal selvbestemmelse.
Konklusjon: Dele opp det gamle imperiet i autonome republikker underlagt en føderasjon.
USSR ble opprettet 30. desember 1922 som en føderasjon, makten lå os kommunistpartiet og ikke staten og den skulle bli en, ikke være splittet blant republikkene.
USSR "totalitært"?
Kommunismen i USSR var orientert mot sosial likhet. Proletariets dikattur skulle utvikle mennesket, kulturen og samfunnet til en rasjonell likhet. De skulle ta vare på alt som fremmet sosial likhet og fjerne det som skapte ulikheter.
Med bakgrunn i dette kan man da si at USSR var da anti-pluralistisk - de hadde ikke et ønske om et mangoldig samfunn (kultur-livssyn - russifisering?)
Makten var splittet opp hos ulike partert som balanserte på hverandre
Maktfordeling?
Betryggende effekt på folket
På bekostning av et effektivt politisk system
Da Lenin døde og Stalin tok makten ble det gjennomført flere vellykkede femårsplaner. Der staten tok full kontroll over industrien etter planøkonomisk modell.
Da Stalin tok over fant te såkalte Moskvaprosesser sted. Dette for Stalin var en smule paranoid og ville bli kvitt all potensiell motstand mot Stalin innad i partiet. Under prøsessenes høydepunkt i 37-38 ble 1,4 millioner dømt for kontrarevolusjonære virksomhet.
USSR hadde fremgang for mennesker i samfunnet som overordnet mål, og brukte ovedreven maktbruk som legitimitesgrunnlag.
Reaksjon:
Europa: Liberalisme generelt miskreditt
Liberalismen opplevde i mellomkrigstiden utfordringer fra både høyre og venstre.
Venstresiden utgjorde en utfordring, men var ikke en reell trussel på grunn av konflikten innad på venstresiden mellom bolsjevismen og reformistiske arbeiderbevegelser
Høyresiden bød på utfordringer i form av sosialkonservatisme og anti-kommunistiske bevegelser. De fryktet både den nye kommunistiske ordenen i Sovjet og kapitalismen som hadde resultert i bolsjevismen. Nasjonalismen fortsatte også å blomstre i en koservativ, romantisk bevegelse. De mente snakk om sosiale klasser var samfunnsnedbrytende. Høyresiden reagerte også på parlamentarisk rt og savnet en tydelig autoritet, noe som kan sees på de ulike styringsformene som blomstret opp i 1920-årene. manser tre ulike typer kritikk fra høyresiden i mellomkrigstiden
Den første er reaksjonær, nasjonalistiske bevgelser uten en egentlig ideologi.
Man finner også anti-moderne krefter i land som Spania, Portugal og Italia.
De siste og mest kjente bevegelsene er de fascistiske/nazistiske bevegelsene.
I USA: Red Scare og raseomsetninger
Også USA møtte økonomiske utfordringer og inflasjon i kjølvannet av første verdenskrig. 1919 var et år fylt av streiker og sosial uro. Arbeiderkonflikter ble voldelige og det var en stor kommunistfrykt da de ikke ønsket en lik utvikling som Russland.
Effekten av dette var hysteri som utover 1920-årene rammet en rekke samfunnsområdet. I intelektuelle ble hardest rammet.
I krigsårene flyttet svarte nordover fra sørstatene. de ble ikke tatt vel imot i de nordlige statene. Omtrent 400 000 svarte deltok i krigen, noe som skapte en ny opplevelse av likhet på tvers av rasene. Da de svarte veteranene returnerte fra krigen var de hvite i sørstatene redde for sine rettigheter overfor de svarte og de ble møtt med tau og pisk for å settes på plass.
Fargede begynte å organisere seg og NAACP skjøt fart. det var på mange måter begynnelsen på borgerrettsbevegelsen.
Samtidig var det sterke motbevegelser som f.eks KKK med 100 000 nye medlemmer etter krigen.
Mellomkrigstiden
Verdenskrisen på 1930-tallet
Den globale økonomiske depresjonen begynte i oktober 1929 med børskrakket på Wall Street som spredte seg til Europa via internasjonale låne- og gjeldsstrukturer.
Krakket begynte som følge av at mange kjøpte aksjer for å selge igjen med gevinst og mane kjøpte aksjer for lånte penger
Konsekvens: Aksjekursen steg mer enn selskapets inntjening - misforhold mellom aksjekurs og reell verdi fram til krakket.
Førte til at mange tapte pengene sine samt banker og långivere bidro til bankkrisen
Depresjonen spredte seg først til Europa og førte til enorm arbeidsløshet og nedgang i flere Europeiske valutaer
Spredte seg først til tyskerne grunnet de store lånene deres fra USA for å betale krigserstatninger
Hva forårsaket depresjonen?
Vanlig, men ekstra kraftig nedgangskonjektur?
Eller en drastisk reduksjon i pengemengden, spesielt i USA?
Svaret kan ligge i svakhetene ved amerikansk økonomi og en ustabil og sårbar internasjonal økonomi.
Var ikke børskrakket årsaken til depresjonen?
Krakket på Wall Street bidro til å utløse krisen, men forklarer lite alene.
For å berge seg selv krevde USA at Europa måtte innfri sine lån til USA, med dette gikk den tyske økonomien i bunn. Dette skapte også problemer for Storbritannia som hadde store utlån i Tyskland of Frankrike.
Storbritannia opphevet gullstandarden høsten 1931 og Franske og Britiske regjeringer forholdt seg til klassiske økonomiske rutiner. De ignorerte krav om statlig intervensjon for å stimulere økonomien fra både venstre og høyre side.
Samlet internasjonal innsats for å motvirke krisen var ikke mulig å få til, istedenfor slo de store landene inn på en proteksjonistisk politikk.
Britene, sammen med amerikanerne reduserte utgiftene til regjeringen, kuttet bistanden til de arbeidsledige og innførte restriksjoner på kreditt.
Økonomisk usikkerhet sammen med sosial ustabilitet førte til at den parlamentariske styreformen ble ulegitimert. Opinionen ville ha noen å skylde på, og skyldte derfor på blant annet jøder, sosialister, kommunister og minoriteter. Under sånne omstendigheter skal det ikke mye til for å overbevise folket om at den parlamentariske rejgeringen hadde skylden og at nasjonalistisk diktator er løsningen.
I tilleg til å skylde på minoriteter og kommunister så skyldte Europeerne på hverandre for å føre en politikk som var ugunstig for dem.
Fascisme, Hitler og Nazisme
Hva er fascisme?
Ekstremt sjåvinistisk, nasjonalistisk ideologi som dyrker egen nasjon som motsetning til andre nasjoner.
Militaristisk ideologi som glorifiserer krig og maskulinitet
Imperialistiske ambisjoner hvor det å kontrollere verden utenfor egne grenser viser klar overlegenhet og makt
Fascistiske partier skal ikke representere enkelte sosiale grupper, men sosial bredde
En karismatisk leder, flere lederskikkelser gir lite gjennomslag
Samfunnet skal sentraliseres
Tilhengere hadde ofte erfaringer fra krig
Ellers er fascismen ofte definert negativt:
Den er bl.a anti-demokratisk - kritisk mot opposisjon
Anti-establishment og anti-intellektuell
Fremveksten av Fascismen - Italia
Benito Mussolini
Var pasifist og sosialist før 1. verdenskrig
Ble militarist og radikal nasjonalist etter krigen
Opprettet Fascio Di Combattimento i Milano (1919)
Opplevde rask vekst frem til 1921 (870 til 30 000 medlemmer)
Perioden 1919-1921 var preget av politisk polarisering med vekst både hos sosialismen og fascismen.
Fascismens vekst var både en reaksjon og en konsekvens av frykten for sosialismen som var på fremmarsj
Det var i 1922 en vanskelig parlamentarisk situasjon hvor de borgerlige innså at de ikke kunne stå imot sosialistene uten å inkludere fascistene.
I oktober 1922 marsjerte fascister mot Roma og kongen ga Mussolini oppdrag å danne ny regjering. De borgerlige mente da de kunne kontrollere ham, noe som viste seg å være feil.
Frem til 1925/26 klarte de å kontrollere Mussolini, men da innførte han den fascisiske stat.
Hadde ekspansjonistiske ambisjoner om middelhavet som romersk innsjø
Årsaker til fascismens fremvekst
De økonomiske krisene i kjølvannet av første verdenskrig ble møtt ed sterke politiske reaksjoner i Europa.
Middelklassen ble spesielt hardt rammet av disse krisene.
De mistet pensjon og sparingsmuligheter og fryktet ytterligere tap av kapital dersom sosialister/kommunister kom til makten.
Kommunistene og sosialistene ønsket å videreføre disse arbeidsledighettrygdene
Middelklassens frustrasjon som forklaring er ikke tilstrekkelig alene
I Øst-Europa og Balkan var middelklassen ekstremt liten og kunne dermed ikke utrette særlig mye. Soldater som kom hjem etter krigen ble oppgitt over den statiske tilstanden da de forventet bedre tider.
Nasjonalismen som var gjennomgående gjennom hele 1800-tallet blomstret og ble flere steder aggresiv
Fascistene hadde ikke nødvendigvis et felles ideologisk mål, men heller felles fiender. De samlet seg som motstandere av sosialisme, jøder og parlamentarisme
Fascismen i Frankrike
Økonomiske og sosiale frustrasjoner kombinert med første verdenskrig dannet en frodig grobunn for høyresiden i mellomkrigstiden. På toppen av dette kom det store mengder innvandrere fra Polen, Italia, Spania og Belgia + Jøder fra Øst-Europa.
Fremmedfrykten og rasismen ble sterkere og tydeligere.
Den tredje republikken var preget av hyppige regjeringsskifter, noe som skapte frustrasjoner og svekket tilliten til regimet.
De nevnte faktorene danent et perfekt grunnlag for fascismen i Frankrike, men de manglet en viktig faktor - en karismatisk leder som var i stand til å samle en opposisjon mot regimet.
I stedenfor var det sosialister og kommunister som klarte å samle seg mot en felles fiende; fascismen. The popular front som de kalte seg, satt ideologi til sides for å hindre fascistisk valgseier i mai 1936. Fronten vant valget og kunne dermed danne regjering sammen
Kommunistene fikk beskjed fra Moskva om å trekke seg fra regjeringsforhandlignene og fronten kollapset dermed i 37 og en sentrumsorientert regjering tok over makten.
Fascisme i Belgia, Nederland og Storbritannia
Belgia
I Belgia ble butikkeiere og "white-collar" kontorarbeidere ofrene for depresjonen. De var frustrerte på store butikkjeder og sosialister og hadde dem som felles fiende.
Fascistpartiet Rex var det belgiske forsøket på et politisk skifte, men partiet fikk aldri mer enn 12% oppslutning. Det belgiske folket forble lojale ovenfor det parlamentariske styret. Den katolske kirken fordømte partiet offentlig i 1937 og flere partimedlemmer gikk dermet tilbake til mer moderate, katolske partier.
Nederland
I Nederland forsøkte Dutch National Socialist League på et lignende forsøk, men ble fordømt av både den katolske og den lutherske kirken. Ved valg i 1937 fikk de bare tamme 8 prosentpoeng.
Storbritannia
Oswald Mosley, en nær venn av Hitler opprettet British Union of Fascists i 1932. Han holdt tordentaler rettet mot jøder og ble støttet av både Hitler og Mussolini. Men i motsetning til franskmennene var britene relativt isolert på øya si og unngikk derfor den voldsomme flyktningsstrømmen. Fascismens grobunn var derfor ikke særlig fruktbar. Mosley og co fikk dermed mer oppmerksomhet enn oppslutning.
Hitler og Nazismen på 20-tallet
Hitler
Kjempet på tysk side før han ble skadet i slag i 1916
Ble i løpet av denne tiden rasist med anti-semittiske holdninger.
Aggresiv nasjonalist og anti-kommunist
Skylte tyskernes krigsnederlag på tyske kommunister og jøder. Denne tanken ble utover 1920-tallet populær i Tyskland - "det var ikke dem, det var oss".
Hitler mente at tyskerne var en overlegen rase av kaukasisk opprinnelse - den ariske rasen.
Etter krigens slutt ble han med i det Tyske arbeiderpartiet.
Året etter han ble med, i 1920 tok han over ledelsen i partiet og endret navnet til national sosialistisch deutche arbeiterpartei NSDAP/NAZI
Under en marsj i 1923 ble Hitler dømt til 5 års fengsel. Da han kom ut 1 år sentere fra fengsel var han blitt en stor nasjonal figur og skrevet den kjente boka Mein Kampf som ble publisert i 1925
Nazismen og Hitler fikk på samme måter som flere andre fasciztiske og nazistiske partier, stor oppslutning blant middelklassen. Hyperinflasjonen i 1922/23 rammet spesielt middelklassen og da hovedsaklig det lavere sjiktet i denne klassen.
Misnøyen med Weimarrepublikken var et felles holdepunkt for Hitlers tilhengere. Utenriksminister Gustav Stresemann ble drept i oktober 29
Med Gutavs bortgang forsvant det politiske sentrum og republikken falmet
Øst-Europa
I Øst og Sentral Europa overlevde ikke de parlamentariske regjeringene ustabiliteten som den økonomiske krisen brakte med på 1920 og 30 tallet. Bortsett fra Jugoslavia hadde de multinasjonalstatene former for liberale konstitusjoner iløpet av 1920 tallet.
Mot slutten av 1930-tallet var det kun Tsjekkoslovakia som ikke ble et diktatur
Tsjekkoslovakiavar det eneste landet som ikke var dominert av jordbruk, fattig og der store deler av befolkningen ikke var analfabete
Sammenlignet med vestlige land så var middelklassen i øst stort sett langt mindre. Bøndene interesserte seg ike i politikk og assosierte staten med skatter. De ville ha landreformer og kravet om reformer brakte dem inn i den politiske presessen.
I Ungarn, Romania og Bulgaria ville rike jordeiere beskytte deres jrord mot landreformer de fryktet også kommunismen og vendte seg dermed mot et autoritør styreform.
Etter hvert som politiske partier og den parlamentariske styreformen feilet imens jordbruks depresjon inntraff, fylte nasjonalismen gapet mens den ble mer aggresiv. Ungarn fikk en fascistisk statsminister. Bulgaria ble fullt av attentater og coup d'etat etterfulgt av diktatur i 35. Helles opplevde en lang kamp mellom republikanere og militær offiserer som endte med at kongen av hellas anerkjente det fascistiske diktaturskapet til generalen i 1936. i 1938 etablerte kongen i romania diktatur når han avsatte konstitusjonen.
Europeisk integrasjon etter 1945
Marshallhjelpen og OEEC
USA var i etterkrigstiden en stor pådriver for europeisk integrasjon.
Grunnet:
Containment-politikk
Økonomi og modernisering av Europa
Ønsket at Europa fortsatt skulle være senter for utvikling og modernisering som det var før krigen
Ga støtte for å få Europa tilbake til business as usual
OEEC var i utgangspunktet en kollektiv administrasjon av marshallhjelpen som hadde en rekke komiteer.
16 medlemsland i denne mellomstatlige organisasjonen
Ingen reell makt, men ekspertkomiteer kom med forslag og anbefalinger i retning av handelsliberalisering
Under krigen hadde landene seg imellom opprettet en rekke handelsavtaler som USA mente var hemmende for verdenshandelen.
Var ofte av type byttehandler og hadde mengdebegrensninger
Komiteen primærfunksjon var å få fjernet kvantitative handelsreguleringer og dermed åpne markedet
Britene var motstandere av tettere integrasjon i Europa
Britenes primærinteresse var det britiske samveldet
Europabevegelsen og Europarådet
Europabevegelsen ble dannet i Haag i 1948 av en rekke politikere som hadde troen på Europeisk føderasjon
Elitepreget organisasjon
I 1949 ble Europarådet dannet, første rent politiske organisasjonen i Vest-Europa etter 45. Det var fra starten av 10 land som var medlemmer.
Fikk liten realpolitisk betydning og tok i all hovedsak for seg myke politiske saker.
Storbritannia og de skandinaviske landene var mot denne type organisasjon siden det bidro til tetter europeisk integrasjon (norge førte "følg SB politikk i denne perioden")
Europeiske drømmer
Europatanken blomstret i etterkrigstiden nærmest som en europeisk nasjonalisme
Var ingen ny tanke, Pan-Europa unionen i 1920 ønsket felles valuta og demokratisk fundament.
Briand-Planen i 29 var et forsøk på å tette den europeiske integrasjonen ved å binde frankrike og tyskland nærmere for å unngå fremtidig konflikt.
Schumann-Planen 1950
Forløpet til EU
Schumann og MOnnet sto bak
Monnet mente Frankrike var avhengige av tysk kullindustri.
For å få til denne handelen måtte det ligge en politisk avtale i bunn som gagnet Tyskland,
Det var sikkerhetspolitisk viktig at tysk stål- og kullindustri kunne fungere under en felles myndighet.
Planen gikk gjennom da det var Fransk sikkerhetsplitikk og Frankrike og andre nasjoners økonomiske og politiske interesser som var grunnlag for dette. Det var en slags Europaidealisme. Tyskerne var etter krigen positive til avtalen. Øyvind sier det er fordi området aldri tilhørte tyskerne egentlig
"De seks" og Romatraktaten (1957)
Det ble gjort en rekke forsøk på å opprette forsvars- og politiske fellesskap i denne perioden.
Felles for forsøkene var at de misslykket.
Misslykket fordi Tyskland var nødvendig for å få til et fellesskap og Frankrike ønsket ikke dette og foreslo et forsvarsfellesskap.
Anti-tysk forslag og falt gjennom når Frankrike netket å ratifisere det.
I juni 55 møtte en rekke utenriksministre fra europeiske land og relanserte Europa. De kom frem til to hovedplaner: Et samarbeid om atomenergei og et fellesmarked med et samordnet, forutsigbart handelsomrpde med like stabile eller ingen tollbarrierer.
I 57 møttes "de seks" i Roma, her etablerte de EEC - som hadde som mål at de gjenom fellesmarked og økonomisk politisk samordning skulle fremme harmonisk økonomisk utvikling, økonomisk stabilitet, raskere økning i levestandard og tettere samareid mellom partene. det ble opprettet en rekke institusjoner
ministerråd, kommisjon (utøvende matk og med utredningsansvar
domstol
parlamentarikerforsamling
En form for matkfordeling
Ble satt tidsfrist for etablering avfellesmarked
Ønske om overnasjonal aktør som skulle hindre andre stater i å stå i veien for rasjonelle fellesinteresser
De ytre syv blir EFTA
Britene ble etter forhandlingene i Messina i 55 holdt utenfor og var derfor ikke med i de ulike handelsavtalene.
Det var i 56 lagt rem et forslag om en europeisk frihandelsavtale (grand design)
Forhandlingene gikk frem til 58 da Frankrike brøt
Førte til mer anstrengt forhold mellom Frankrike og Storbritannia
I 59 blir EFTA dannet av de ytre syv, gjenværende landene som var med i OEEC, men ikke EEC. Danmark, Norge, Sverige, Storbritannia, Østerrike, Sveits, Liechtenstein.
Mål om full frihandel seg imellom innen 1970.
Storbritannia hadde et ønske om en sterk rolle i Europa samtidig som de holdt på samveldet, EEC lot dem ikke gjøre det - konsekvens EFTA.
I 62 ble avtalen om CAP vedtatt i EEC. CAP hadde fem mål:
Produktivitetsøkning
Rimelig levestandard
Stabile markeder
Sikre forsyninger
Rimelige priser
Enkelte av målene er sammen med andre motstridende
Land utenfor dette fellesskapet fikk store eksportproblemer
Overnasjonalitet?
Det oppsto utover 60-tallet konflikter mellom Frankrike og de fem andre medlemslandene i EEC
Den franske presidenten la ned veto mot Storbritannias søknad om medlemskap i EEC
Frankrike var også motstander av økt makt til parlamentet i EEC og styrking i EECs budsjett.
I bunn og grunn motstand mot overnasjonalitet - de ønsket å beholde sin del av suvereniteten.
Tyskland var tilbakeholdne mot CAP. Luxembourgforliket 1966 førte til at ministerrådet fikk en sentral plass i styringen
Det ble opprettet en rett til nasjonal vetorett i saker som var av vesentlig nasjonal interesse. I realiteten var ikke EEC en overnasjonal organisasjon, men mer en intergovernmental organisasjon hvor partene møttes og måtte forhandle.
I 1969 åpnet EEC for nye medlemmer. Norge og Storbritannia søkte om medlemskap allerede i 62 og 67, men søknadene gikk ikke igjennom. Da begge landene søkte i 70 endte det med Britisk medlemskap fra 73 og norsk nei etter folkeavstemning i 72.
På 70-tallet endret de økonomiske forutsetningene blant annet på grunn av oljekrisen i 73. Økt oljepris innad i OPEC oh enda mer vekst under kriger i midtøsten la grunnlag for økonomisk vekst i Norge. På 70-tallet ble det vanseligere å gjrøe beslutninger innad i EF da behover for et større udsjett økte og det ble uenigheter om de ulike landenes bidrag.
Øyvind beskriver dette en kake som ikke vokser, men flere skal dele på den.
Enhetsakten 1986
Fra tidlig 80-tallet var det store liberaliserende tendenser i Europa. I denne høyliberale utviklengen sto Thatchet og REgan i spissen.
Gikk ut på å fjerne ytterligere handelshindringer og harmonisering av medlemstatenes politikk i det indre markedet.
Harmonisering skulle skje i form av helseregler, miljøsaker og hviletid for lastebilsjåfører. Motivet var å øke forutsigarheten i markedet.
Ble mer overnasjonalt i og med at markedet fourtsatte ad medlemslandene skulle ta hensyn til gamle reguleringer i tillegg til at nye regler blir gjeldene på like linje som de gamle. Det var en sosialpolitisk samordning med lettere arbeidsmigrasjon på tvers av landegrenser og felles rettigheter for arbeidstakere.
Dette skjedde i 86 fordi de europeiske aktørene var i denne perioden mer aktive
Murens fall i 89
Tyskland gjenforent i 89
Endret Europa fundamentalt
Utfordring ble nå hvordan man skulle unngå et for sterkt Tyskland. S
Samlingen var viktig, samtidig som det var viktig at tyskland ikke trakk seg vekk fra gjeldene avtaler.
Var viktig for Vest-Europeiske land at Tyskland ikke knyttet seg østover da Øst-Europa var i samme periode ustabilt og vesten ønsket stabilitet og forutsigbarhet i øst.
EU - et integrert Europa
Etter Maastricht traktaten fikk EF navnet EU og unionen var knyttet sammen tettere enn noen gang før.
Tanken om unionborgerskap og et felles europeisk intenasjonalt samhold vokste frem.
Ble opprettet effektive fellesinstitusjoner i Maastricht.
Nærhetsprinsipper var senralt for Europeiske borgere, med hensyn til lokale forhold.
Euro ble mer vanlig
Sosiale chartet innad i EU
sikre felles arbeidskår for arbeidstakere
lite populært hos britene
En all-europeisk union
Utover 90-tallet var det en rekke øst- og sentral-europeiske land som ønsket medlemskap i EU-
Vanskelig avgjørelse for politikerne på 90tallet med konsekvenser begge veier.
Løsningen ble Københavnkriteriene som var krav land som søkte måtte oppfylle. Kriteriene var:
Stabile statlige institusjoner
Demokrati
Rettstat og respekt for menneskrettigheter
Fungerende markedsøkonomi som var etablert for å kunne bli medlemmer.
Sverige, Finland og Østerrike ble medlemmer fra 95. I perioden 2003 til 2013 ble 13 land medlemmer i EU.
Norge
Verdenskrisen på 1930-tallet
Hvordan slo den ut i norsk økonomi?
Kom til Norge høsten 1930, nådde toppen i 1932
Kom på toppen av den svake kroneutviklingen på 20-tallet. Kronen falt med nærmere en tredjedel på to måneder under verdenskrisen
Norge ble ikke truffet særlig hardt sammenlignet med andre land.
Hadde Norge tviholdt på gullstandarden ville krisen ha vart lengre
De store landenes proteksjonisme slo negativt ut for Norge da Norge var særlig avhengige av eksport
Arbeidsledighet
Lite statistikk fra mellomkrigstiden, men fagbevegelsene prøvde å skaffe seg oversikt
Hver sjette fagorganiserte arbeider var arbeidsledig i 1921, i 1927 var det hvar fjerde og i 1933 var det hver tredje.
Dette viser at krisen på 30-tallet var dypere enn de andre.
Var større blant unge arbeidere enn blant eldre
Størst problem i skogsbygdene på Østlandet
Til gjengjeld, lite registrert arbeidsledighet på Sør og vestlandet
Hva førte Norge ut av krisen?
Fra 1933 gikk det på nytt oppover. Internasjonal oppgang åpnet for bedre salg av norske eksportprodukter, men bedre internasjonal konjuktur er ikke alene nok til å forklare snuoperasjonen
Det at norsk produksjonsliv hadde bedre konkuraranseevne etter kronekursen falt og at produksjonslivet gjennomgikk viktig strukruendringer er med på å stimulere vekst
Strukturendringene omfattet både nye produksjonmetoder ved å ta i bruk elektromotor og nye produkter.
Elektromotorer kunne også bli tatt i bruk i mindre virksomheter som ikke hadde hatt råd til å investere i en dampmaskin. Salg av radio var en viktig vekstbransje, den ble brukt i masseomfang i 1930-årene.
En annen vekstbransje var hvitevarer for hushldninger som nå kunne masseproduseres relativt billig
Veksten i fobrukerindustrien viste at det fantes kjøpekraft som kunne utløses når det kom nye atraktive produkt på markedet
Endringer på tilbudssida i produksjonslivet ser således ut til å ha vært grunnleggende for at det har vært vekst i økonomien.
Staten spilte neppe en stor rolle i å løse krisen da de prioriterte betaling av statsgjeld o.l.
Arbeidsledighten holdt seg høy utover 30-tallet selv om konjekturene bedret seg, dette skyldtes to grunner:
Det kom nye alderskull ut på arbeidsmarkedet, og selv om det ble kapt ny arveidsplasser i perioden så ar det langt ifra nok, dårlige tider i USA, sammen med innstramning i amerikansk innvandringslov førte til at flere reiste hjem.
Bedriftseiere rasjonalistere driften ved automatisering foran flere i arbeid.
I tilleg til forbedring i næringslivet var pengpolitikken viktig for å forklare veksten. Det at Norge droppet gullstandarden førte til at depresjonen ikke fikk festet seg like lenge. Norges bank fikk fri til å senke renta og dermed unngikk Norge reprisen av 20-åras høye realrenter. I tilleg fikk Norges Bank lov til å utvide pengemengden i 36 og 39 dette førte til en forsiktig inflasjon, men til gjengjeld ble økonomien stimulert som førte til at norske varer ble relativt billigere
Norsk utenrikspolitikk etter 1905
Norges utenrikspolitiske "urtekst"
Helt siden 1500-tallet har Danmark og Sverige stått for den norske utenrikspolitikken. Frem til Norge ble selvstendig i 1905.
Prinsippene i norsk utenrikspolitikk ble lagt tidlig og er tydelig inspirert av den svenske. Nøytralitetstanken som vi fikk fra Sverige står sentralt som en av tre bjærebjelker i norsk utenrikspolitikk. Norge skulle ikke føre en militaristisk alliansepolitikk, men en mer nøytral politikk som sikret materielle betingelser.
Løvdal skiller mellom to ulike typer utenrikspolitikk: Handelspolitikk og sikkerhetspolitikk. De to andre bjærebjelkene i norsk utenrikspolitikk er internasjonal rettsorden og "liberal internasjonalisme".
Etter 1905 - hva slags utenrikspolitikk?
Norge ønsket etter unionsoppløsningen å sikre sikkerhet fra Sverige og få stormaktenes respekt for Norges integritet.
Integritetspakten av 1907 var et kompromiss mellom Norge og stormaktene. Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Russland godtok og anerkjente Norge som en selvstendig stat, men aksepterte ikke Norge "krav" om garanti som nøytral i en eventuell krig.
Norge førte en politikk som var rettet mot nøyralitetstanken, for eksempel ved balansert handelspolitikk mellom Tyskland og Storbritannia.
Norge var også positive til tanken om å utvikle en felles folkerett
Ishavsimperialisme
1914-1918 - Nøytral alliert
Under første verdenskrig var Norge nøytrale og det ble sendt ud samordnede skandinaviske nøytralitetserklæringer ved krigens utbrudd sommeren 1914.
Norge var avhengig av import og eksport. Staten regulerte handel i stor grad og enkelte selskaper som f.eks Norsk Hydro ble satt til fransk og britisk tjeneste. Norsk handel ble hardt rammet av tysk ubåtkrigføring.
Under krigen vokste tanken om folkelig kontroll over utenrikspolitikken og Stortingets utenrikskomite ble til opprettet i 1917. Dette gam er folkelig kontroll på utenrikspolitikken og svekket regjeringens og kongens innflytelse.
I Folkeforbundet og mellomkrigstiden
Norge var med i folkeforbundet fra opprettelsen i 1919. Det var en del nrosk skepsis til medlemskapet ettersom Tyskland hadde blitt nektet deltakelse. Til tross for skepsisen var Norge likevel aktivt engasjert i hele bredden av forbundets arbeid.
Det var en internasjonal enighet i FF angående Svalbardstraktatet.
Norsk sikkerhet 1919-1940
Det var i mellomkrigstiden liten interesse i Norge for å bruke skattepenger til militære formål. Særlig AP jobber med nedbygging av klasseforsvaret.
Norge deltok i FFs nedrustningsarbeid.
I 1936 gikk AP med på å anerkjenne behovet for en anti-fascistisk politikk og gikk derfor inn for forsvarsbevilgninger.
I 1939 ble forsvarsbudsjettet økt og nytt utstyr ble bestilt, men dette gjorde ikke store utslag da tyskerne kom april 1940.
Norge før Marshallhjelpen og NATO - brobyggerpolitikk
Etter andre verdenskrig ble det spurt i Norge om man skal gjennoppta nøytralitetspolitikken, som hadde vært dominerende siden unionsoppløsningen - eller om de skulle fortsette samarbeid med vestlige makter.
Resultatet ble en brobyggingslinje sammen med de andre skandinaviske landene som skulle være like mye på lag med øst som med vest.
Norge skulle være en alliansefri part i FN-systemet.
Ble vanskelig ettersom jernteppet senket seg og det var sterke krefter i AP som ønsket tettere samarbeid vestover.
NATO
I perioden da jernteppet senket seg og delte Europa i øst og vest ble regionale sikkerhetsargangementer en voksende tanke i Norge. Norsk opinion var fortet nordisk forsvarsfellesskap. Det ble gjort forhandlinger men partene var uforenlige. Norge ønsket med vestlig garanti men Svenskene ikke ønsket det.
Da forhandlingene brøt ble Norge go Danmark med i NATO fra starten av. Sverige forble nøytrale mens Finland fremdeles ahdde et spesielt forhold til Sovjetunionen.
Norsk utenrikspolitikk gjennom den kalde krigen
Marshallplanen i 1948 ble viktig for norsk gjenoppbygging etter krigen.
Var i utgangspunktet skepsis til denne pga motstanden mot den amerikanske kapitalismen og for tett internasjonal økonomisk innveving.
Til tross for motstand var det absolutt nødvendig med dollarhjelp. Norge ble med i OEEC som var minstekrav for støtte. OEEC ønsket å liberalisere økonomien.
Nordisk økonomisk samarbeid.
Det ble både i 1950 og 60 diskutert en opprettelse av en felles nordisk tollunion, men begge mislykkes
Norge ønsket ikke tollfri handel da det slo negativt ut på norske bøndet
I 52 ble nordisk råd opprettet. Fungerte som et forum for samarbeid mellom nordiske land minus finland. Fikk bl.a samordnet seg gog bli enige om et åpent arbeidsmarked og passfrihet.
Det var større interesse i Norge for deltakelse i multilaterale og atlantiske frihandelsutvikling i denne perioden. tydelig vestvendt tanke.
Norge ble i 1960 med som et av syv land i EFTA.
Da Norge søkte seg til EF men folket sa nei i 72 så opprettet de en avtale som ga Norge tilgang på EFs indre marked når det gjaldt store deler av industrieksport (ble EØS på en måte)
EØS og folkeavstemning i 1994
Norge og resten av EFTA-landene skrev i 92 under på EØS avtalen som innebar full tilgang til indre markedet i EU. Samtidig settes det klare regler for hvordan norske regler skulle bli tilpasset EUs konkuraranseregler.
EØS var ikke ment som en permanent løsning og få folk så på det som en gunstig avgjørelse, mer en der og da avgjørelse med sikte mot fult medlemsskap, noe som folket stemte mot nok en gang. Dermed ble vi stående med denne avtalen.
Avkolonisering