Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Skipsfart og landbruk (Hamskiftet i landbruket (Landbruket (jordbruk og…
Skipsfart og landbruk
Landbruket (jordbruk og skogbruk) var, hvis man regner på antall sysselsette, den viktigste næringsveien på hele 1800-tallet.
-
Tok i bruk industriprodukter (maskineri og redskaper) men ble ikke industrialisert – norske gårdsbruk var temmelige små.
-
-
Mye billig korn ble importert på 1850-tallet. Dette gikk ut over kornproduksjonen innenlands. De bøndene som hadde dyrket korn for salg gikk over til husdyrhold, som kastet mer kontanter av seg. Melk og kjøtt kunne ikke så lett importeres.
-
Mange gikk til andre jobber, bedre tilgang på lån gav mulighet til å bli småbruker, men først og fremst dro de ut – til småsteder og byer og til Amerika.
Nye redskaper resulterte også i behov for færre hender – husmenn. Dette gikk begge veier. Færre husmenn, behov for manskiner, bedre maskiner, behov for færre husmenn.
-
-
-
-
Krisen etter Napoleonskrigene preget norsk skipsfart, men den tok seg opp igjen sammen med uterikshandelen i 1830- og 1840-årene.
- Norsk skipsfart tredje størst i verden.
-
-
Toppår i 1873, glanstiden over på slutten av 1870-tallet da den internasjonale økonomisk krisen som sendte fraktrater ned. Norske redere nølte også med å gå over fra seil til damp.
Næringen var tett sammenvevd med skipsbygging – langs kysten hadde vær lille by nær sagt sitt eget verft – mange provisoriske.
Overgangen til dampskip betydde også overgangen til moderne rederlag og skipsfart som selvstendig næringsgren.