Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Industrialisering (Den første industrialiseringsfasen, fra 1840-åra til…
Nye verksteder dukket opp samtidig flere steder i landet i 1840-åra. Spinneri og mekaniske fabrikker.
-
-
Den nye industrien var først og fremst masseproduksjon av standariserte varer for et anonymt marked basert på arbeidsdeling og teknologi. Tidligere hadde håndverkerne lagd produkter på bestilling fra hver enkelt kunde.
Den nye industrien var drevet av vannkraft og dampkraft – den ene brukt siden middelalderen, den andre et barn av den engelske industrielle revolusjon.
Industrialiseringen hadde en sosial side. Lønnsarbeiderne ble den nye arbeiderklassen og arbeidsgiverne oppfattet seg som én gruppe. Det vokste også fram en middelklasse av funksjonærer.
Det var også i industrien at de paternalistiske vertikale båndene ble først byttet ut med de solidariske horisontale båndene som kjennetegner klassesamfunnet.
- Den første industrialiseringsfasen, fra 1840-åra til 1870-åra
I 1840-åra var alle faktorer på plass for nødvendig stabil industriell produksjon: infrastruktur, entreprenører og kapital, råvarer, teknologi og drivkraft (energi), arbeidskraft og etterspørsel.
-
-
-
-
-
De mekaniske verkstedene (jern- og metallindustrien) dannet grunnlaget for både den nye skogindustrien og de største skipsverftene i landet.
Norsk industri lå først og framst rundt Oslofjorden eller rundt de største byene. Dernest fantes det industri i små lommer rundt omkring i landet.
Industriarbeideren var fleksible etter at flytterestriksjonene var hevet og mange var eiendomsløse. Mange ble rekruttert fra husmannsplasser og gårdsbruk og fra byer.
Folk på landsbygds gikk gradvis over til pengeøkonomi, og folk kjøpte stadig mer av det de trengte. Dette skapte etterspørsel.
- Den andre industrialiseringsfasen, 1870-åra til 1905.
I andre halvdel av 1870-åra kom en krise i økonomien. Samtidig var det hjemlig markedet mettet og etterspørselen gikk ned.
Det måtte eksporteres mer, og løsningen lå i treforedling – tremasse, cellulose og papir – en stor industri som vokste fram på 1860-tallet.
-
-
Jern- og metall også viktig, og tekstil og.
I 1840 hadde industrien festet grepet om landet, men var fortsatt en forholdsvis liten næring. I 1875 var industrien blitt en viktig næring, og i 1905 enda viktigere.
Urbaniseringen var som sterkest samtidig med vekst i industrien. Den sterke byveksten trengte en effektiv infrastruktur under jorda (vann, gass, kloakk) og over jorda (transport, elektrisitet, telefon). Disse produktene var i økende grad industrielt framstilt.
Tidsdisiplin vokste fram som en følge av industrialiseringen. Både i industrien, kontorarbeid, handelen, instutisjoner og også i jordbruket.
-
-