Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Ny stat, gammelt samfunn. 1814-1840-åra (Forutsetninger (Den statsbyggende…
- Ny stat, gammelt samfunn. 1814-1840-åra
Forutsetninger
-
-
Bak seg hadde Norge tunge år med økonomisk blokade og sult. Danmark-Norge hadde opplevd stor kornmangel og sult som en følge av den engelske handelsblokkaden.
Danmark avsto Norge til Sverige under Kielfreden i 1814. Kielfreden avsluttet Napoleonskrigen i Norden.
Eidsvollsmennene vedtok en veldig liberal grunnlov, rett før Sverige gjorde krav på retten sin.
Makten skulle ligge hos folket – folkesuverenitet. Stortinget ble vedtatt opprettet og eneveldet ble avskaffet ved at Kristian Fredrik måtte gi avkall på arveretten sin. Næringsfrihet, stemmerettt og trykkefrihet ble også vedtatt.
-
-
Makten skulle være delt mellom kongen, folket og domstolene.
Norge fikk Storting, regjering, departementer og høyesterett i 1814-15. Kongen styrte utenrikspolitikken og utpekte regjeringen og alle embetsmennene.
-
Stortinget satt kun sammen noen måneder hvert tredje år. Dette er et tegn på hvor passiv rolle staten hadde, og hvor dominerende rolle konge og embetsverket rolle fortsatt var.
Fiskehandelen tok seg opp i 1820-åra, og trelast- og bergverksnæringen tok seg opp i 1830-årene. Krisen var ferdig, men det politisk-sosiale landskapet var endret. Den gamle borgereliten var mye svakere enn før, og en nytt handelsborgerskap hadde vokst fram. Bøndenes tillit til embetsmennene var også borte.
-
Embetsmannsstaten
Etter at det gamle borgerskapet var svekket økonomisk, var den tradisjonelle eliter svekket drastisk. Det fantes lite industri i landet, knapt nok store jordeiendommer og håndverkerne drev i det små. Embetsmennene fylte altså et makttomrom.
Embetsmennene var plassert overalt i den utøvende makta – både sentralt og lokalt. Embetsmennene dominerte også den lovgivende makta, Stortinget – man kan snakke om en styrende stand.
Gjennom utdannings og yrkespraksis hadde embetsmennene en oversikt over politikk og samfunnsforhold som overgikk andre gruppers.
-
-
-
Etter at bøndene hadde følt seg overkjørt på Stortinget i lang tid, fikk de gjennom lokalt selvstyre på 1830-tallet.
Men embetsmennene og bøndene hadde også mye til felles – begge trodde på folkerepresentasjon på en fornuftspolitikk og på verdien av et godt skolevesen.
-