Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Den kalde krigen 2. (Verden blir delt i to. Global kald krig. (1950 Krig…
- Verden blir delt i to. Global kald krig.
-
1949. Kommunistene vinner borgerkrigen i Kina, og en ny kommunistisk stormakt kommer på banen.
-
I 1945 brøt det ut selvstendighetskrig i Vietnam. Den franske regjeringen ønsket ikke å gi slipp på kolonien. USA kastet seg med da de så at den kalde krigen måtte utkjempes i Asia.
-
-
I 1954 måtte de franske styrkene gi opp. Dermed ble det en foreløpig stopp i krigen og en deling av landet. USA overtok Frankrikes støtte til det lojale regimet i sør.
I løpet av første halvdel av 1950-tallet tok verden for alvor steget inn i atomalderen. De grunnleggende strukturene for den kalde krigen var nå lagt. En vestlig og en østlig blokk var fastsementert.
Hellas og Tyrkia ble med i NATO, så Vest-Tyskland, noe som vannet ut atlanterhavstilknyttingen.
-
På slutten av 1950-tallet begynte Kina og Sovjet å bli uenige. Opprør i Ungarn viste også at den sovjetiske blokken begynte å slå sprekker.
“New Look” i 1953. Ideen var at kun eksistensen av masseødeleggelsesvåpen kunne ha militær virkning. Da kunne man kutte kraftig ned på konvensjonelle våpen – og dermed spare penger.
-
Sovjet svarte med å gjøre det samme – mer atomvåpen, mindre konvensjonelle våpen.
Berlin-krisene. Vest-Berlin var en vestlig øy i et kommunistisk hav. Khrusjtsjov presset på for en avklaring. 1958 ble det opprettet et permanent skille med mur.
Cuba-krisa - det store vendepunktet. De mest intense dagene under hele den kalde krigen. Varte i 13 dager. Krisen ble løst av de to statslederene Khrusjtsjov og Kennedy.
- Cuba-krisen var kulminasjonen av en periode med økende spenning og ble avløst av en roligere periode fram til slutten av 1970-tallet.
- Etter Cuba ble det satt inn tiltak som skulle hindre krig og hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen.
- Verden blir delt i to. Ny Vietnamkrig
Etter delingen av Vietnam i 1954 startet et nytt opprør begynte i 1960. I 1965 erklærte Johnson at USA var i krig i Vietnam.
Våpenhvile i 1973, og USA trekte seg ut. Våpenhvilen brøt sammen og kommunistene tok Saigon. Røde Khmer hadde alt seiret i Kambodsja, og kort tid etter seiret kommunistene i Laos. Nederlaget i Asia var totalt.
I 1972 møtte Nixon kinesiske topplederne og ble enige om at ingen stormakt skulle etablere hegemoni i Asia. Kina og USA hadde nå begynt å snakke sammen.
-
I 1972 kom Helsinkierklæringen som slo fast at et lands suverenit var ukrenkelig. Denne erklæringen er kulminasjonen på avspenningsperioden som begynte med Cuba-krisen.
Men på slutten av 1970-tallet var spenningsnivået tilbake på topp etter “dobbeltvedtaket” i NATO og den sovjetiske invasjon i Afghanistan.
USA hadde gått på et ydmykende nederlag i Vietnam. Sovjet virket å være på offensiven i den tredje verden. Angola og Mosambik hadde kommunistisk styre. Etiopia, Sør-Jemen og ANC mottok også støtte fra Sovjet.
Særlig Sør-Jemen var viktig for USA, da landet lå på det afrikanske horn og i nærheten av viktige oljefelt.
Deretter måtte den USA-støttede sjahen i Iran flykte på slutten av 1970-tallet og ambasadden i Teheran stormet.
Sovjet gikk inn i Afghanistan i 1979, og dette ble deres hengemyr.
Sovjet hadde vunnet Etiopia, SørJemen og Afghanistan, USA hadde tapt Iran. Carter startet en kraftig opprustning.
Sovjet utplasserte så mellomdistanseraketter mot Europa, og topplederne i Nato-landene svarte med å ruste opp. Vedtaket var koblet til forhandlinger – derfor “dobbeltvedtaket.”
Alt dette betydde at avspenningsperioden som startet med Cuba-krisen nå var over. En ny kald krig var i emning.
Reagen tiltredde i 1981, og spenningsnivået økte ytterligere. Reagen brukte sterk retorikk og startet bla stjernekrigsprogram.
Men I 1989 forsvant jernteppet. I Ungarn og Polen løsnet styresmaktene opp i 1988 uten intervensjon fra Sovjet. Ungarn åpnet grensen mot Østerrike med det resultat at folk strømmet til Vest-Europa. Honecker måtte gå av og muren ble åpnet 9. November 1989. Det kommunistiske maktmonopolet var brutt.
Tyskland ble samlet i 1990 og så medlem av NATO. Sovjetunionen gikk til grunne som supermakt i 1991.