Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Fra standssamfunn til klassesamfunn (Standssamfunnet som “det gamle…
- Fra standssamfunn til klassesamfunn
På første halvdel av 1800-tallet fantes det ingen stender som formell og juridisk definisjon i Norge – slikt fantes i Sverige, Danmark og Finland.
-
Man tenkte i standstermer, selv om ordet hadde en annen betydning enn i andre land.
-
Standssamfunnet var et samfunn med relativt få lønnstagere, relativt lite arbeidsdeling og enkel teknologi.
Et klassesamfunn er mer spesialisert, mer differensiert og mer teknologisk avansert.
-
I standssamfunnet var båndene lokale og vertikale – sterke bånd mellom høy og lav, og omvendt og paternalistiske bånd.
I klassesamfunnet var de sosiale båndene horisontale pga avstanden mellom ledelse og arbeidere ble større og mindre personlig.
- Standssamfunnet som “det gamle samfunnet”
Standssamfunnet var et samfunn med kontinuitet fra lenge før 1814 – et samfunn som først ble endret fra midten av 1800-tallet.
De ni tidelene som ikke bodde i byer bodde på en måte som var annerledes enn neste alle andre i Europa. Bare i Norge og i den nordlige delen av Sverige det ikke fantes landsbyer.
I mangel på landsbyfellesskap ble nabolag, familie og slekt viktig.
-
-
-
Sosialt sett var det kun embetsstanden som hadde et nasjonalt nettverk (de reiste rundt mellom stillinger). Slikt sett var det de som bandt landet sammen – en rolle som adelen hadde i andre land.
Embetsmenn var offiserer, jurister, sakførere (advokater), distriktsleger, prest, politimester, fut.
Embetsmennene så på seg selv som en overklasse – som de politisk, sosialt og kulturelt ledende i landet, med en paternalistisk holdning til de andre samfunnsgruppene.
-
De tre borgelige stendene var embetsmenn, kjøpmenn og håndverkere.
Stemmerett fikk de som hadde eiendom – skillet i det gamle samfunnet gikk altså mellom de som hadde eiendom og de som var foruten.
-
-
Skillet mellom eiendomsløse og de som hadde eiendom ble et problem i et land bygget på frihet, likhet og brorskap (Thranebevegelsen).
Tidlig i hundreåret tok en reise fra Kristiania til Trondheim mange dager, mot slutten av århundret var reiseavstanden kortet ned til en dagsreise og nyhetene kom på minutter gjennom telegrafen.
-
Grunnloven inneholdt trekk som både bekreftet standstanekgangen (stemmerettsregler, og oppdeling i standene embetsmenn, næringsdrivende handelsmenn og bønder) og frigjørende krefter som næringsfrihet, trykkefrihet, fjerning av adel, likhet for loven som på lengre sikt undergravde standssamfunnet og paternalismen.
Grunnloven ikke bare reflekterte sosial struktur, men var med på skape noe nytt.
Industrikapitialismen og urbaniseringe skapte en klasse av industriarbeidere. Industribedriftene var ofte større en tidligere bedrifter og forholdet mellom ledelse og arbeider ble mer anonymt og mindre paternalistisk – mer som et kontraktsforhold.
Arbeiderene var friere, men samtidig ikke under et paternalistisk forhold til ledelsen. Derfor måtte arbeiderene basere seg på felleskapet seg i mellom.
Spesialiseringen i samfunnet skapte en ny klasse mellom de med og uten eiendom, nemlig en middelklasse av funksjonærer.
Byene ble stadig mer preget av sosialgeografi, hvor de rike og fattige bodde i hvert sitt strøk.