Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
1800-tallets politiske Europa + industrialisering (Intro og forutsetninger…
- 1800-tallets politiske Europa + industrialisering
-
Stadig bredere grupper ble trukket inn i statens anliggender, først og fremst gjennom utvidelsen av stemmeretten. Men også gjennom sivile organisasjoner og opinionens påvirkning over politikken.
Det borgelige samfunnet klarte ikke å forene politisk og rettslig likhet med den sosiale og økonomiske ulikheten som kapitalismen og industrialiseringen bragte med seg.
Statens kjerne var et maktapparat som ble kontrollert av de tradisjonell elitene under mesteparten av 1800-tallet.
Militærutgiftene la beslag på mesteparten av statsbudsjettet – og nasjonalister ville gjerne se ressursene bli brukt.
Sammenfallet mellom nasjonalisme og maktstaten, førte til rivalisering mellom stater og destabilisering.
-
-
Nasjonalstaten tilbød borgerne deltagelse i et felles prosjekt som muliggjorde en militær mobilisering av industrisamfunnets ressurser som verden utenfor Europa ikke kunne stå imot. Den kontinuerlige konkurransen mellom statene i Europa muliggjorde disse statenes erobring av kloden.
- Politisk mobilisering og klassesammfunnet
Telegrafen, jernbanen og damptrykkeriene skapte de kommunikasjonsmessige forutsetningene for en nasjonal opinion.
Opinionen og borger-foreninger var selvstendige faktorer som politikerne ble stadig mer avhengig av – og ble stadig mer påvirket av.
Næringsinteresser eller ideelle formål søkte å påvirke politikken. Disse organiserte seg i det som senere skulle bli partier.
Løse representater i første halvdel av 1800-tallet ble avløst av partiorganisasjoner i andre halvdel. Politikken i seg selv ble en karriere.
De lokale elitenes dominans i nasjonalforsamlingen vek plassen for partiblokker som gjennspeilte klassesamfunnet.
Men stemmeretten var begrenset. Denne begrensede stemmeretten gjorde i praksis nasjonalforsamlingen til instrumenter for borgerskapets interesser.
- Industrialisering og klassesamfunnet
Tradisjonelt håndverk og landbruk levde lenge i symbiose med industrialiseringen. Det var snarere bestemte sektorer og geografiske avgrensede områder som ble “industrialisert” – ikke hele land.
Industrialiseringen og liberaliseringen av økonomien førte til nye sosiale hierarkier, som ble definert utifra økonomiske forhold snarere enn rettslige kriterier. Begrepet “klasse” overtok for “stand.”
-
- Følger av industrialiseringen
En global arbeidsdeling med stor produksjonsgevinst, men også store sosiale konsekvenser.
-
-
-
Den nye klassen, arbeideren karakteriseres av fysisk arbeid og usikkerhet og løsrevet fra de sosiale nettverkene som underklassen på landsbygda var fanget i.
Folk flest gjennom hele 1800-tallet var fortsatt enten bønder eller landarbeidere på landsbygda – denne befolkningen lot seg vanskelig plassere i en klasseanalyse.