Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
DEN FRANSKE REVOLUSJONEN (Forutsetninger (Frankrike hadde den største…
-
-
-
-
I 1763 hadde tapet av både Quebec og handelskolonier i India, samt alliansen med arvefienden Østerrike provosert de som kalte seg “patrioter.” Det vokste fram et press om at statsapparatet måtte effektivisere for å gjenreise landets makt.
-
Alternativet til det hierarkiske standssamfunnet var en nasjon av likestilte borgere underkastet en felles lovgivning og forvaltning.
På toppen av samfunnet skulle det være et begrenset monarki med en maktfordeling mellom lovgivende, dømmende og utøvende institusjoner.
-
- Fra finanskrise til revolusjon
I 1789 var staten i praksis bankerott. Støtten til den amerikanske uavhengighetskrigen hadde tømt statskassen og Frankrike befant seg i en lånespiral.
Kongen tilkalte stenderforsamlingen for å kunne skrive ut nye skatter. Etter krangling i stenderforsamlingen brøt tredjestanden ut og erklærte seg for nasjonalforsamling.
-
Viljen til revolusjon hos folket sprang ut ifra den dårlige avlingen i 1788, og følgelig høye brødpriser.
Avlingen i 1789 var god, men bøndene fryktet at denne skulle bli tatt fra de, og stormet derfor godseiernes slott og brant papirer som dokumenterte deres føydale forpliktelser.
Folket fryktet så et kongelig kupp og i Paris begynte innbyggerne å bevæpne seg. 14. Juli ble Bastillen stormet, og troppene massakrert. Dette var begynnelsen på den egentlige revolusjonen.
De revolusjonære nasjonalgardene i Paris og andre byer tok den fysiske makten.
Dermed kunne nasjonalforsamlingen arbeide trygt videre.
-
- Nasjonsbygging: forfatning og homogenisering
-
Revolusjonslederne ønsket å homogenisere den svært uensartede franske befolkningen. Her lå kimen til den kommende konflikten.
Alle mennesker skulle være på like fot og homogeniserien førte til at det ikke var plass for særrettigheter i det nye systemet.
-
Fra nå måtte standsskiller vike for formalkompetanse når statlige stillinger skulle besettes. Dette førte til at offiserkorpset smuldret opp, og nye dyktige ledere raskt steg i gradene – bla Napoleone Buenaparte.
Jord skulle fra nå av omsettes fritt, laug og monopol ble oppløst og frihandel ble en uttalt målsetting.
-
-
- Krig, radikalisering og terror
I 1792 angrep Frankrike Böhmen og Ungarn. Det gikk dårlig og tyske tropper marsjerte snart mot Paris. Trusselen førte til folkeoppstander som resulterte i at folkemassene invaderte palasset og jagde kongefamilien. Monarkiet hadde nå falt.
-
Etableringen av en republikken markerte et radikalt brudd i europeisk politisk historie. For første gang skulle en stormakt styres uten en konge.
Det politiske livet/opinionen i Paris ble organisert i klubber. Den viktigste av disse klubbene var jakobinerne.
-
Jakobinerne tok så makten. Under jakobinerdikataturet ble menneskerettighetene og rettsstaten tilsidesatt – alt som fravik fra “allmennviljen” ble slått hardt ned på.
Volden ble institusjonalisert, og krig, borgerkrig og terror var kun forskjellige virkemidler i kampen mot revolusjonens og nasjonens fiender.
Den franske staten var gjennomsyret av vold og Frankrikes nasjonalisme presset fram andre lands nasjonalisme, bl.a. hos okkuperte folkegruppene.
I 1799 gjennomførte general Napoleon et kupp og opprettet en tremannsregjering med seg selv som førstekonsul. I 1804 kronet han seg selv som keiser.
Napoleon representerte noe helt nytt – en demokratisk legitimert, eneveldig monark. Tre ganger fikk han fornyet makt gjennom folkeavstemninger. Dette ga han legitimitet, utgått fra folket. Dermed ble han en uendelig mye mer mektigere og despotisk enn tidligere eneveldige herskere.
-
Programmet revolusjonen etterlot seg har vært viktig for liberalismen og sosialismen, og måten man i dag ikke kan tenke seg menneskerettigheter uten folkesuverenitet.
Revolusjonen etterlot seg også det konstitusjonelle monarkiet – en styreform som ble etterlignet over hele Europa etterhvert.
Terrorstyret til jakobinerne har blitt kopiert av senere regimer ved å agumentere for at statsterror er nødvendig i fremskrittets navn.