Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Biologiprøve (Nerve- og hormonsystemet (Hjernen (Hjernestammen (Styrer…
Biologiprøve
Nerve- og hormonsystemet
Hormonsystemet
Kjertler
Samling av celler som produserer hormoner
Oppgaver
Nedbrytning og lagring av næringsstoffer
Vekst og utvikling
Væskebalanse
Formering
Typer
Fettløselig
Produserer ved behov
Fraktes m/transportproteiner
Fester seg til reseptor (innenfor)
Respons, produsering av proteiner
Eksempler
Tyroksin (Skjoldkjertelen)
Testosteron (Testiklene)
Østrogen (Eggstokkene)
Vannløselig
Lagres i vesikler
Frigjøres ved eksocytose
Fester seg til reseptor (utenfor)
Respons, frigøring av produserte proteiner
Eksempler
Adrenalin (Binyre)
Insulin (Bukspyttkjertelen)
Hjerterytme
Noradrenalin til binyrene
Binyrene sender adrenalin ut i blodet
Adrenalin til hjertet for økt rytme
Noradrenalin også til hjertet fra DSNS for økt rytme
Nervesignaler til binyrene fra DSNS
Ytre påvirkninger
Hormonhermere
Naturlig eller syntetisk
Lik effekt som hormoner
DDT
Bivirkninger
Sterilitet
Fosterskader
Kreft
Inntak av syntetiske hormoner
Anabole steroider
Øker produksjon av celleskjelettproteiner
Bivirkninger
Personlighetsendringer
Aggresjon
Mindre lykke
P-piller
Kroppen tror at den er gravid
Bivirkninger
Blodpropp
Vektøkning
Hormonelle sykdommer
Diabetes 2
Insulin binder seg ikke til reseptorer
Årsaker
Dårlig kosthold
Lite mosjon
Nervesystemet
Nervecelle
Består av
Aksoner
Lang utløper
Aksonender
Frigjører signalstoffer
Dendritter
Kort utløper
Gliaceller
Omgir nerveceller
Beskytter nerveceller
Støtter nerveceller
Nærer nerveceller
Myelin
Akselerer nerveceller
Aksjonspotensial
Kortvarig endring av membranpotensial
1 ms varighet
Spenningverdier
Nervesignal
20mV
Terskelverdi
-60mV
Hvilespenning
-70mV
Ekstremalverdi
-80mV
Signaloverføring
Ikke fysisk kontakt
Synapse
Området ved signaloverføring
Aksonenede, synapsespalte og mottaker
Hemmende synapse
Klorkanal åpnes
Membranpotensial synker til hvilespenning
Stimulerende synapse
Membranpotensial øker til terskeverdi
Natriumkanal åpnes
Aksjonspotensial åpner kalsiumkanal
Eksocytose av vesikler m/nevrotransmittere
Kalisum inn aksonenden
Nevrotransmittere til mottakercellens reseptor
Ionekanaler i mottakeren åpnes eller lukkes
Reseptor
Innenfor cellen for fettløselige stoffer
Utenfor cellen for vannløselige stoffer
Utløser cellerespons
Typer
Reseptorerer
Mekanoreseptor
Kjemoreseptor
Fotoreseptor
Termoreseptor
Består hovedsaklig av tre systemer
#
Sentralnervesystemet (SNS)
Hjernen til ryggmargen
Det perifere nervesystemet (PNS)
Utspringende nerver fra SNS
#
Består av to systemer
Det motoriske nervesystemet (DMN)
Viljestyrt
Aksjonspotensialet sendes fra storhjernen
Ryggmargen
Skjelettmuskler
Det autonome nervesystemet
Deles i to
Det parasympatiske nervesystemet (DPNS)
Ved hvile
Det sympatiske nervesystemet (DSNS)
Ved aktivitet
Automatisk
Signaler fra mellomhjernen og hjernestammen
Mellomhjernen og hjernestammen til ryggmargen
Ryggmargen til hjerte, tarm, kjertler osv.
Det sensoriske nervesystemet (DSN)
Sanseinntrykk til SNS
Aksjonspotensialer sendes via sensoriske nerveceller til
Ryggmargen
Hjernestammen
Talamus
Storhjernebarken
Reflekser
Ufrivillig handling
Formidlet via
Sensoriske nerveceller
Motoriske nerveceller
#
Hjernen bevist i ettertid
F.eks. knerefleks, øyerefleks, strekkrefleks og tilbaketrekningsrefleks
Hjernen
Storhjernen
90% av hjernens vekt
To halvdeler bundet sammen med hjernebjelken
Venstre halvdel
Språk
Analytisk tenking
Logikk
Høyre halvdel
Intuisjon
Kreativitet
Følelser
Storhjernebarken
Ytterste laget av hjernen
Motoriske senteret
Hovedsaklig grå substans
Lillehjernen
Koordinerer bevegelsene våre
Mottar informasjon fra
Muskler
Øyne
Sener
Likevektsorganet
Omgitt av væske og hinner
Hvit substans
Mye myelin
Nervetråder med gliaceller
Grå substans
Hovedsaklig av nerveceller
Lite myelin
Mellomhjernen
Hypotalamus
Regulerer
Kroppstemperatur
Tørste
Appetitt
Seksualatferd
Søvn
Aggresjon
Talamus
Begrenser informasjonen til storhjernebarken
Begrenser strømmen av aksjonspotensialer
Hypofysen
Forlapp
Hormoner til hormonproduserende celler
Andre hormoner sendes tilbake i blodet
Mottar nervesignaler fra hypotalamus
Baklapp
Hormoner sendes ut i blodet
Hjernestammen
Binder ryggmargen sammen med resten av hjernen
Styrer
Pusting
Hjerteaktivitet
Blodtrykk
Fordøyelsesfunksjoner
Ansvarlig for
Øyebevegelser
Kroppsstillinger
Bevissthetsgrad
Består av
Hjernebroen
Forlengende margen
Ryggmargen
BIndeledd mellom hjernen og det perifere nervesystemet
Ansvarlig for reflekser
Nerver leder informasjon mellom
Ryggmargen og hjernen
Ryggmargen og resten av kroppen
Rusmidler
Heroin
Bindes til endorfinreseptoren
Reduserer produksjonen av endorfin
Mest avhengighetsskapende
Alkohol
Kompleks virkning
Redusert konsentrasjonsevne
Hemming av korttidshukommelsen og læringsevne
Økt impulsivitet og aggresivitet
Kokain
Hindrer nedbryting av dopamin
Redusert antall av dopaminreseptorer
Avhengighet av kokain for dopamin
Muskler
Hjertemuskel
Ikke viljestyrt
Enkeltceller med en cellekjerne
Sammentrekning i én retning
Forgreinet sammen
Bygd opp av aktin og myosin
Glatt muskel
Ikke viljestyrt
Enkeltceller med en cellekjerne
Bygd opp av aktin og myosin
Sammentrekning i flere retninger
Nydannes gjennom hele livet
Skjelettmuskel
Viljestyrt
Muskelfibre
Smeltede celler med flere cellekjerne
Skjer ved fosterutviklingen
Bygd opp av proteinene aktin og myosin
Sammentrekning i én retning
Sammentrekningsprosess
Aksjonpotensial fra storhjernen til ryggmargen
Ryggmargen til motorisk nervecelle
Acetylkolin til reseptor i muskelcelle
Acetylkolin danner et aksjonpotensial
Aksjonspotensialet tømmer kalsiumlagre for sammentrekning
Mengde sammentrekning avhenger av antall aksjonspotensialer fra en eller flere muskelceller
Eukaryote
Planteavdelinger
Cellevegg
Av cellulose
Beskyttelse
Forhindrer sprekking og skrumping
Inneholder kanaler (plasmodesmata)
Kloroplast
Dobbelmembran
Eget DNA og egne ribosomer
Indre inneholder membranblærer (tylakoider)
Tylakoidene inneholder pigmentene
F.eks. klorofyll (dominant)
Fotosyntese
Sollys til glukose
Vakuole
Inneholder vann, ioner og proteiner (cellesaft)
Inneholder enzymer
Bryter ned makromolekyler
pH 5
Stiver opp avhengig av mengde
Dyreavdelinger
Lysosom
Inneholder enzymer
Bryter ned makromolekyler
pH 5
Ekstracellulær matriks
Av proteoglykaner
Karbohydrater bundet til proteiner
Av fibrøse proteiner
F.eks. kollagen
Kommunikasjon
Beskyttelse
Fellesavdelinger
Golgiapparat
Sorterer vesikler og sender videre
pH 7,2
Membransekker
Mitokondrie
Dobbelmembran
Ytre glatt
Indre sterkt foldet
Eget DNA og egne ribosomer
Celleånding
Glukose til ATP
ATP til ADP
Energi frigjøres
Fosfatgruppe spaltes
Reversibelt
Persoksisom
Inneholder enzymer (katalysator)
Utfører kjemiske reaksjoner utenom å brukes opp
Bryter ned giftstoffer og fettsyrer
Endoplasmatisk retikulum
Ru ER
Inneholder ribosomer
Vesikler m/proteiner til golgiapparatet
Nærmest cellekjernen
Glatt ER
Lager for kalsium
Produserer lipider
pH 7,2
Membransystem
Ribosom
Produser proteiner fra mRNA
Basene bestemmer rekkefølgen av aminosyrer
Består av rRNA og proteiner
Proteiner består av aminosyrer
Cytosol
Inneholder næringsstoffer, proteiner og salter
Væsken i cellen
pH 7,2
Inneholder ribosomer
Cellekjerne
Inneholder DNA
Dobbel tråd
A, T, C, G
Sender rRNA
Byggmaterial for ribosomer
Sender mRNA
Oppskrift for proteiner
RNA
Kopi av ett gen fra DNA
Enkel tråd
A, U, C, G
Kontrollsenter, f.eks. produksjon av proteiner
Cellemembran
To fosfolipider speilvendt på snor
Øvre polar, nedre upolar
Halvgjennomtrengelig
Fleksibilitet og styrke fra kolesterol
Inneholder membranproteiner
Kommunikasjon
Binder ECM
Transport av proteiner eller vann
Sensor for cellen
Regulerer transport
Celleskjelett
Trådformede proteiner
Tredimensjonalt, fleksibelt nettverk
Beskytter formen av cellen og organellene
Motorproteiner transporterer vesikler ved bruk av ATP
Transport
Aktiv
Krever energi
Typer
Transport gjennom transportproteiner
Ionepumpe
Spesifikke ioner
F.eks. natrium-kaliumpumpe
Krever ATP
Skaper konsentrasjonsforskjell
Symport
Pga. konsentrasjonsforskjellen fra ionepumpa
Transporterer stoffer inn
Antiport
Transporterer stoffer ut
Pga. konsentrasjonsforskjellen fra ionepumpa
Endocytose
Makromolekyler i vesikler inn
Avsnører fra cellemembranen
Eksocytose
Makromolekyler i vesikler ut
Smelter med cellemembranen
Uavhengig av konsentrasjonsforskjell
Passiv
Krever ikke energi
Diffusjon
Høy til lav konsentrasjon
Typer
Gjennom cellemembran
Kan
Polare mikromolekyler
Upolare molekyler
Kan ikke
Polare makromolekyler
Ioner
Gjennom ionekanaler
Vannfylte
Spesifikke ioner
Osmose
Vann gjennom cellemembranen
*Lav til høy konsentrasjon
Gjennom bæreproteiner
Forandrer formen til ionen/molekylen
Balanse
Vannbalanse
Lik konsentrasjonsmengde (osmolaritet)
Ulik osmolaritet risikerer sprekking eller skrumping
Vedlikeholdt av cellen
Ionebalanse
Høyere konsentrasjon utenfor
Kalsium
Natrium
Klorid
Vedlikeholdt av ionepumper
Høyere konsentrasjon av kalium innenfor
Membranpotensial
Spenningsforskjell fra ioner
Mellom cytosolen og væsken utenfor
Transportsystem hos mennesker
Sirkulasjonssystemet
Oppgaver
Transport av
Oksygen og karbondioksid
Varme
Næring- og avfallstoffer
Hormoner
Stoppe blødninger
Beskytte mot infeksjoner
Blodsystemet
5 liter
Hovedkomponeneter
Blodplasma
Blodceller
Regulering
Ved hjelp av muskler
Økt adrenalin ved sympatisk
Økt melkesyre og CO2 ved parasympatisk
Blodtrykk
Måles i millimeter kvikksølv
Oppbygging
Hjerte
Blodåre
Vener (M)
Til hjertet
Vena cava (XL)
Hoved
Venoler (S)
Muskler
Arterier (M)
Fra hjertet
Aorta (XL)
Hoved
Aorteoler (S)
Muskler
Kretsløp
Kropp
Lunge
Hjerte
Sinusknuten
Høyre forkammer
Selveksiterende
"Eget nervesystem"
Sykdommer
Åreforkalkning
Fett, kolesterol, kalsium og immunceller
Klumper seg sammen i blodåren
Kan skje ved skade av blodåre
Blodpropp
Når åreforkalkning løsner og tetter blodåren
Hjerteinfarkt
Blodpropp ved kransarterier
Deler eller hele hjertet stopper
Hjerneinfarkt
Blodpropp i blodårene ved hjernen
Hjerneblødning
Når en blodåre sprekker i hjernen
Fellesbetegnelse av hjerneinfarkt og hjerneblødning
Respirasjonssystemet
Transport
Hemaglobin
Fire jernatomer binder oksygen hver
Samensatt protein
1/4 avgis til normal aktivitet
Tar opp når mye oksygen tilstede
Avgir oksygen når lite oksygen tilstede
Oksygenprosess
Oksygen diffunderer inn i blodet fra lungene
Oksygen binder seg til Hb
Hb fraktes hjennom venstre hjertekammer
Oksygen diffunderer inn i celle(r) ved kapillærene
Karbondioksidprosess
Fraktes fritt, bundet til Hb eller omdannet til bikarbonat
Fraktes gjennom høyre hjertekammer
Bikarbonat omdannes tilbake og diffunderer inn i lungene
Karbondioksid diffunder inn i blodet fra cellen
Omdanning av karbondioksid
Karbondioksid reagerer med vann
Enzymet omdanner de til karbonsyre (MINUS)
Karbonsyren omdanner seg til H+ og bikarbonat
H+ blir bundet med Hb med karbondioksid
Bikarbonaten fraktes løs i blodplasmaen
Pustebevegelse
Stor aktivitet
Økt mengde av CO2 og redusert mengde av O2
Økt sanseaktivitet i arteriene
Hjernestammen responderer med økt pusteaktivitet
Storhjernen kan bestemme pusteaktivitet også
H+ gjør blodet surt (kontrollert)
Sykdommer
Astma
Sensitive luftveier utløser betennelse
Immunceller tetter luftveier og frigjører forverrende celler
Disse stoffenes stimulerer glatte muskler til å trekke seg
KOLS
Betennelse som skaper slim i luftveiene
Eller redusert område til ta opp oksygen
Urinveissystemet
Aminosyre-Ammionakk-Urea
Oppgaver
Ionebalanse i vevsvæsken og blodplasmaen
Fjerne avfall- og fremmedlige stoffer
Regulere volum av kroppsvæske
Syre- og basebalanse i blodet
Oppbygning
Nyrene er i bakre del av bukhulen
Urin produserer i nefronene
Urea produseres i leveren
Nyrer
Nyrebark
Ytterst, småkornete
Nyremarg
Innerst, strippete
Nefron
Kapillærnøste
Kapsel
Nefronkanal
Sløyfe
Nederst del av kanalen
#
Nefroner-Nyrebekkenet-Urinlederne-Urinblæren-Urinrøret
Dannelse
Tilbaketransport
Nødvendige stoffer transportert passivt og aktivt tilbake
Fra første del av nefonkanalen
#
Stoffer inn i symport i overflateceller
Stoffer diffunderer ut cellen
Sekresjon
Transport av fettløselige stoffer via transportproteiner
Kan ikke filtreres
#
Stoffene frigjøres og inn i nefronkanalen
#
H+ (Nervesignal) og K+ (pH) reguleres
Filtrasjon
Høytrykksblod -> Kapillærnøste
Mesteparten av innholdet presse inn i kapselen (preurin)
Unntak av blodplater og større proteiner
#
Henles sløyfe
Oppstigende del
Gjennomtrengelig for ioner
Ikke-gjennomtrengelig for vann
Nedstigende del
Ikke-gjennomtrengelig for ioner
Gjennomtrengelig for vann
Balansert prosess
Formering hos planter
Dekkfrøede
Pollenknappen og frøemnet modner
Pollen treffer arret og spirer innover griffelen
Pollen befrukter frøemnet med to sædceller
Den ene befrukter eggcellen, og zygote opprettes
Den andre befrukter sentralkjernen, og endosperm opprettes
Embryoen spirer til en sporofytt
Nakenfrøede
1.
Generasjonsveksling
Veksling mellom
Haploid
Diploid
Immunforsvaret
Bakterie & Virus
Bakterie
Oppbygging
Ytre struktur
Cellemembran
Cellevegg
Peptidoglykaner
Yttermembran
Lipid-polysakkarid
Bare på gramnegative
Slimlag / kapsel
Beskyttelse
Pilus
Flagell
Bevegelse
Indre struktur
Plasmid
Ribosom
Sirkulært bakteriekromsom
Overføring av DNA
Transformasjon
Via omstendighetene
Konjugasjon
Via pilus
Transduksjon
Via virus
Energiomsetning
Kjemoautotrofisk
Nedbrytning av uorganisk stoff
Heterotrofisk
Nedbrytning av organisk stoff
Fototrofisk
Fotosyntese
Nedbryter & overlever
Nedbrytning
Omformer uorganiske forbindelser
Bryter ned døde organismer
Overlevelse
Danner bakteriespore ved enkelte forhold
Overleve i bakteriespore i flere år
Virus
Oppbygging
Lipidlag
Proteinkapsel
Arvematerial
DNA / RNA
Dobbelttrådet / enkelttrådet
Linært / sirkulært
Festeanordning
Formering
Lytisk
Cellen oppløses
Ny virus frigjøres
Virus tar kommandoen
Cellen produserer virus
Lysogen
Virus genmodifiserer cellen
Cellen deler seg
Virus tar kommandoen
Cellen produserer og frigjører virus
Virus gir kommandeon tilbake
Sykdom & Betydning
Produserer giftstoffer
Resirukelering av organiske forbindelser
Genetisk variasjon
Immunsystemet
Det spesifikke forsvaret (DSF)
Antigen / Antistoff
Antigen
Substans som aktiverer DSF
Antistoff
Binder seg til antigen
Uskadeliggjør eller merker organisme
Lymfocytt
Beinmargcelle (hvit blodcelle)
Presenterer antigen via MHC2
Modner av cytokin
Plasmacelle
Skiller ut lignende antistoff
Hukommelsescelle
Binder seg til antigen med antistoff
Tymincelle (hvit blodcelle)
Angrepscelle
Angriper ved MHC1 og cytokin
Hjelpecelle
Skiller ut cytokin ved MHC2
Det uspesifikke forsvaret
Det indre forsvaret
Fagocytt (hvit blodcelle)
Makrofag / granulocytt
Spiser markert organisme og cellerester
Makrofag presenterer antigen via MHC2
Mastcelle ( modnet granulocytt)
Varsler med histamin
Åpner opp for
#
Komplementprotein
Hvit blodcelle
Komplementprotein
Destruerer eller merker organisme
Det ytre forsvaret
Huden (talg- og svettekjertel)
Produserer enzym (lav pH)
Reduserer vekst av bakterie
#
Bryter ned bakteriemembran
#
Slimhinne
Cilie
Transporterer slim
Slim
Fanger mikroorganisme
Immunitet
Passiv vaksine
Tilført antistoffer fra annen person
Aktiv vaksine
Presenterer ufarlig antigen
Transportsystem hos dyr og planter
Planter
Ledningsvev
Vedvev
Vedrør
Kort
Tykk
Trakeider
Lang
Smal
Porer ved overflaten
Celler uten cytoplasma og kjerne
Betraktet som døde
Effektiviserer strømmen av
Vann
Mineraler
Silvev
Silrør
Lang
Frakter organiske stoffer
Mangler kjernern, ribosom osv.
Følgecelle
Vanlig celle m/kloroplast
Samarbeider m/silrør
Styrkevev
Transport
Korttransport
Via plasmodesmata
Langtransport
Via ledningsvev
Vanntransport
Rottrykk
Fordamping
Tiltrekkningskrefter
Mellom vannmolekyler
Mellom vannmolekyler og cellulosemolekyler
Næringstransport
Glukose produseres i blad og omgjøres til sukrose
Sukrose fraktes aktivt inn i følgecellen
Sukrose går til silørcellen til silrørene pga. mengde sukrose (osmose)
Gir økt press i silrørene, som gjør at cytoplasmaen beveger seg mot målcellen
Sukrose går til silrørcellen via plasmodesmata (passivt)
Sukrose transporteres aktivt inn i følgecellen
Deretter passivt inn i målcellen
Organer
Rot
Transport av ioner via rothår
Ioner via ionepumpe & vann via osmose (rothår)
Ioner og vann diffunder innover
Vann og ioner kontrolleres av casparyske bånd (endodermis)
Vann og ioner må transporteres via cellemembran
Feste for planten
Lagring av næringsstoffer
Samarbeider med bakterier og sopp
Enklere omforming av nitrogenforbindelser
Beskytter også
Næring som betaling
Sopp
Endomykorrhiza
Indre nettverk i barken
Ektomykorrhiza
Ytre nettverk ved epidermis
Jordforbedrende arter
Øker nitrogentilførsel
Stengel
Blad
Lysfanger
Produsent
Gassutveksler
Høy overflate / volum forhold
Avgir vann
Kutikula
Beregner fordamping
Beskytter planten
Sukkulent
Kjøttfull
Ikke blader, men pigger
Holder på mye vann
Spalteåping
Undersiden av blad
Transport av
Karbondioksid
Dihydrogenmonoksid
Oksygen
Spenningsregulerte ionekanaler