Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
OVERGANGEN FRA BARNEHAGE TIL SKOLE (SAMARBEID MED FORELDRE (Hagtvet, 2004,…
OVERGANGEN FRA BARNEHAGE TIL SKOLE
Kan krave avgjørende for hele skolegangen, for selvbilde og senere livskompetanse (Larsen, 2006, Referert i Haugen, 2006, s. 80).
For å forstå hvordan barn opplever sin omstillingsprosess, kan man se på hele utdanningssystemmet, og barnehagen som en del av dette systemet.
Pedagogikken i barnehagen, på småskoletrinnet, melllomtrinnet og ungdomsstrinnet skal bygge på hverandre
Handler om hvordan barn har det i familiearenaen, hvordan familie støtter opp om denne omstillingen. Familiens støtte og tilrettelegging kan være avgjørende for opplevelsen.
De fleste barn går i barnehage før de begynner på skolen, men det er ikke alle
Barn har forskjellige roller i barnehage og skole
Å forlate en institusjon og gå inn i en annen. Det flere likheter mellom institusjonene, men de skiller seg også fra hverandre
OVERGANGEN SOM ENDRING AV ROLLER
ROLLE = summen av forventninger som stilles til en person
Barnet har flere roller på samtidig
Barnet kan i denne overgangen betraktes som aktiv i sosialiseringsprosessen. Barnet / eleven som er i interaksjon med lærere og skolen, kan selv være å forme og påvirke ens opplevelse av overgangen (Larsen, 2006, Referert i Haugen, 2006, s. 81).
Barn tar med seg holdninger som foreldrene har til skolen og til hva læring skal være den første tiden i skolen. Her kan det være avgjørende å se i et helhetlig perspektiv, og betrakte barnet i miljøet, og se på interaksjonen mellom barnet og omgivelsene for å få forståelse for prosessen
SEKUNDÆRSOSIALISERING OG FORMELL SOSIALISERING, men i skolen inngår også den uformelle sosialiseringen
NORMER
= forventninger om riktig atferd i forskjellge situasjoner, og normer fungerer som rettesnor for barnets atferd - danner grunnlaget for verdier
VERDIER
= det mennesker ser på som etterstrebelsesverdig og verdifullt
SOSIAL ROLLE
= summen av forventninger som stilles barnets posisjon, har barnet sosial rolle som datter/sønn vil foreldre stille forventninger til hvordan en datter/sønn bør oppføre seg, det samme gjelder den sosiale rollen som elev, læreren/skolen vil stille forventninger hvordan eleven skal oppføre seg (Haugen, 2006, s. 18).
Sosialisering - forutsetter internalisering av normer og verdier (gjør dem til sine egne) som forsøkes å overføres
LIKHETER OG ULIKHETER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE
LIKHETER
.............
Pedagogiske institusjoner
Tilrettelegge for læring, og gi rom for lek
ULIKHETER
.............................
Kultur
Tidsbruk
Institusjonenes fysiske utforming
Pedagogikkens syn
Utdanningsinstitusjones særpreg
Kulturen uttrykkes via mål, midler, strukturer, aktiviteter og fysisk utforming av organisasjonen
Kultur kan forstås som sett av normer, verdier, tradisjoner som samfunnsmedlemmene har til felles
Barnehagen står for læring og opplevelse via lek, mens i skolen står lærebøker og fag sentralt
Den fysiske utformingen av institusjonene kan forstås som uttrykk for kultur
I skolen har det vært et syn på at lærestoffet skal tilpasses barns alderstrinn og modningsnivå
Skolen har vært forbundet med problemløsning og progresjon og til systematiske øvinger i undervisningen
Basiskompetanse med vekt på sosial kompetanse
SAMARBEID MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE
For å lette overgangen
Besøke skolen kan være til hjelp
Kontakt og informasjonveksling; skolen skal bygge på det barn har lært, erfart og opplevd i barnehagen (Larsen, 2006, Referert i Haugen, 2006, s. 89).
SAMARBEID MED FORELDRE
(Hagtvet, 2004, s. 389-391).
Foreldrene er barnehagens største ressurs og viktigste medspillere
Synliggjøre pedagogikken og de teoretiske begrunnelsene for aktivitetene for foreldrene
Kan gjøre at foreldre forstår hva som kan gjøres på hjemmebane, når det gjelder betydningen av feks at barn får lekeskrive huskelapper, beskjeder, til-og-fra-lapper til jul, og kan være med å gi navn på skuffer og skap på egne rom
Kan være med å skape sammenheng mellom det som foregår på dagtid, og kanskje forsterke
Bakgrunn for faglig informasjon kan være viktig på foreldremøter
Det at foreldrene ber deres barn om å lese hva de har skrevet, slik at barna kjenner seg sett
Foreldrene kan først og fremst betraktes som omsorgsgivere, som skal gi barn trygghet og generell støtte. Det kan også påpekes at aktivitetene skal lekes. Barnehagen kan vise hvordan de forskjellige lekene kan gjøres
Høytlesing, samtaler om felles opplevelser og samtaler om fortid, framtid og mentale verdener, aktiv lytting osv.
Kartlegging - observasjon og Vygotsky - den nærmeste sonen for utvikling
Barnehage og skole --> barnet får møte andre barn/mennesker - samhandle / være i interaksjon med flere enn sine nærmeste
I forhold til barnehagen og sosialisering
; så kan det nevnes flere fordeler ved det at barn får være i barnehage, til tross for at enkelte snakker om funksjonstapping (Larsen, 2006, Referert i Haugen, 2006).
Læring, språk og forebyggende stimulering; stimulering av barns språk og kommunikasjonsferdigheter i tale og skrift, her kan barnehagen og samarbeid med foreldre være nyttig når det gjelder forebygging av nederlag med lesing og skriving (Hagtvet, 2004).
Konstruktivistiske tenkemåter
; kunnskap konstrueres via interaksjon med et sosial miljø. Leken kan her være nyttig i det pedagogiske arbeidet med barn i småbarnsalderen. Samtalen mellom barn og voksne, og mellom barn seg imellom kan være en et godt bidra til stimulering ved flere sider av barns utvikling, det gjelder språklige, emosjonelle, motoriske og kogntivite blant annet.
Samtalen mellom den voksne og barnet, har en sensitiv betydning
Språkstimulering og menneskedannelse
kan betraktes som nært tilknyttet hverandre, ved at via språket kan erfaringer og mening få mening, og det gjelder også de sosiale kodene og forståelse av verden som den voksne formidler
Det å rette oppmerksomheten på språklige detaljer med tanke på å kunne klare å knekke den alfabetiske koden senere
Talen kan inndeles i språklyder (fonem) som kan kobles til bestemte bokstaver og bokstavkombinasjoner (grafem)
UVIKLING OG FOREBYGGING
; de tidlige årene legger grunnlaget for videre læring. Hjernen er plastisk, og utviklingspotensialet = høyt. Høy læringsmottakelighet og motivasjon hos barnet. De tidlige årene stiller mindre krav enn skoleårene, noe som kan skape tid og ro til å lære på egne vilkår og i eget tempo (Hagtvet, 2004, s. 20).
ÅRENE FØR BARNET STARTER PÅ SKOLEN KAN BETRAKTES SOM DE PEDAGOGISKE GYLNE ÅR
(Hagtvet, 2004, s. 20).
De voksne kan spille en viktig rolle for igangsetting av gode læringssirkler
Småbarnsalderen kan forstås som en sensitiv periode med tanke på emosjonell tilknytning, sansestimulering, språklig og intellektuell stimulering
Mangel på stimulering i de tidligere årene kan gi alvorlige utslag for emosjonell, sosial og språklig-intellektuell utvikling (Hagtvet, 2004).
Barnet utvikler seg som en hel person
Lekens betydning for barn, og dens betydning for læring og utvikling
Barns sosiale kompetanse (Larsen, 2006, Referert i Haugen, 2006, s. 88).
Samarbeid med hjemmet understrekese i Rammeplanen for barnehagen. Det er også vektlagt i Kunnskapsløftet (Larsen, 2006, Referert i Haugen, 2006, s. 91).
Viktigheten av å utvikle en god basiskompetanse. Og det kan være en sammenheng mellom språkmestring og sosial mestring i førskolealder
For å få forståelse for de forskjellige arenaene barn sosialiseres i (sosialiseringsblomsten - skolen, SFO, Fritidsaktivitet, hjemmet og nærmiljø) - kan det være nødvendig å forstå hvordan barn opplever en sosialiseringsarena (Larsen, 2006, Referert i Haugen, 2006, s. 93).
Omstilling for både foreldre og barnet; overgangen fra barnehage til skole
For å lette overgangen - tilrettelegge for en god overgang; kan det være avgjørende at
1)
Skoler er forberedt
2)
Det er deltakelse og støtte fra nærmiljøet
3)
Familien har kunnskap er er engasjert
4)
Barnehager og omsorgsordninger er forpliktet på å forberede barnet
Barnehagen og skolen har en betydelig rolle når det gjelder tilrettelegging for en god overgang
SOSIAL KOMPETANSE -