Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Eksistensiell Psykoterapi - Irvin B. Yalom (Kap. 1: Innledning…
Eksistensiell Psykoterapi - Irvin B. Yalom
Kap. 1: Innledning
Eksistensiell terapi: En dynamisk psykoterapi
Freuds viktigste bidrag til forståelsen av mennesket var modellen av dynamikken mellom motstridende krefter, og at disse eksisterer på forskjellige bevissthetsnivåer
Freudiansk psykodynamikk
Neofreudiansk (interpersonell) psykodynamikk
Eksistensiell psykodynamikk
Eksistensiell psykodynamikk: Generelle trekk
Eksistensiell psykodynamikk: Spørsmålet om dybde
Den eksistensielle orienteringen: Fremmed, men forunderlig kjent
Han prøver å få fram poenget sitt i enkelt og forståelig språk
Denne innfallsvinkelen er lite kjent i teorien innenfor psykologien, men man kjenner seg likevel igjen i hva det snakkes om.
Den eksistensielle psykoterapis fagområde
Ikke lett å kategorisere
Eksistensialistisk filosofi: Forfedrenes hjem
De eksistensielle analytikere: Europeiske slektninger
Humanistiske psykologer: Moteriktige amerikanske slektninger
Humanistiske psykoanalytikere: Venner av familien
Eksistensiell terapi og det akademiske samfunn
"Den avgjørende beslutningen om fast ansettelse blir truffet på grunnlag av hvor mye empirisk forskning vedkommende har publisert i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter."
Rollo May: Eksistensialismen er et "forsøk på å forstå mennesket ved å skjære dypere enn den splittelsen mellom subjekt og objekt som den vestlige verdens tenkning og vitenskap har holdt fast ved like siden renessansen."
Heidegger
Dasein
"Eksistensiell psykoterapi er en dynamisk tilnærming til terapi som fokuserer på problemstillinger som er dypt rotfestet i menneskets eksistens."
Få fagfolk kjenner til innfallsvinkelen, og det er lite litteratur om emne
Personlig historie om noe han lærte fra et matlagingskurs. Å få et ekstra "piff" i terapien slik den armenske kvinnen fikk et ekstra "piff" i maten. Denne "piffen" til terapien er, for Yalom, eksistensiell psykoterapi
Del 1: Døden
Kap. 2: Liv, død og angst
Liv og død -gjensidig avhengighet
Stoikerne: Døden som livets viktigste begivenhet
"Døden som fysisk realitet utsletter mennesket, mens forestillingen om døden opprettholder det."
Heidegger
To måter å leve i verden på
En tilstand av forfallenhet
Fokusere på hvordan tingene er
Hverdagens eksistensmodus
En tilstand av væren-i-verden
Fokusere på at tingene er der
"Døden er det vilkåret som gjør det mulig for oss å leve livet på en autentisk måte."
Freud
"Når muligheten til å nyte noe blir begrenset, øker verdien av nytelsen."
Jean Giraudoux'
Amfitryon 38
Montaigne
Konfrontasjon med døden: Personlig forandring
Tolstoj
Krig og fred
Ivan Iljitsj' død
Kliniske observasjoner
Folk som har prøvd å begå selvmord eller hatt nær-døden opplevelser har fått et lysere syn på livet i ettertid
Død og angst
Dødsangst: En avgjørende faktor for menneskelig erfaring og atferd
Robert Jay Lifton: Strategier for å oppnå symbolsk udødelighet
Biologisk strategi - å leve videre gjennom sitt avkom i en endeløs kjede av biologiske forgreininger
Den teologiske strategi - å leve videre på et annet høyere eksistensnivå
Den kreative strategi - å leve videre i kraft av sitt virke, i kraft av den varige innvirkningen av det en har skapt, eller den innflytelsen en har hatt på andre.
Forestillingen om den evige natur - en lever videre i og med at en gjenopptas i naturens kretsløp av livskrefter
Strategien grenseoverskridende opplevelser - "å gå ut over seg selv" i en tilstand så dyp og intens at tid og død oppheves, og at en lever i en "vedvarende nåtid."
Dødsangst: Definisjon
Jacques Choron
Tre kilder til angst i forbindelse med døden
Tanken om hva som følger etter døden
Selve døds-"begivenheten"
At en opphører å være til
Kierkegaard
Første som skilte mellom frykt og angst
Frykt er for
noe
Angst er for
intet
Overvinne angsten ved å forflytte den fra intet til noe
Dødsangst: Kliniske manifestasjoner
Dødsangst: Empirisk forskning
Dødsangst og psykopatologi
Bevisst dødsangst
Ubevisst dødsangst
Ignorering av døden i psykoterapeutisk teori og praksis
Kliniske journaler
Klinisk forskning
Den kliniske praktikeren
Freud: Angst uten død
Freuds unngåelse av døden
Freuds ignorering av døden: Teoretiske grunner
Freuds ignorering av døden: Personlige grunner
Motteorier
"Slutt å klore der det ikke klør" - Adolph Meyer
Grunnleggende påstander:
Livet og døden er avhengig av hverandre. De eksisterer samtidig; de følger ikke etter hverandre. Døden summer konstant under livets tynnemembran og utøver en enorm innflytelse på våre erfaringer og handlemåter.
Døden er en urkilde til angst, og som sådan psykopatologiens primærkilde.
Kap. 3: Barns begrep om døden
Gjennomgripende frykt for døden hos barn
Dødsbegrepet: Utviklingsstadier
Hvorfor er det vanskelig å vite hva barn vet om døden?
Manglende språk og evne til abstrakt tenkning
Freuds standpunkt
Voksnes forutinntatthet
Den første bevisstheten om døden
Døden og den språklige utviklingen
Piagets stadier av barns animisme
0-6 år: Alt lever
7 år: Alt som beveger seg lever
8-12 år: Alt som beveger seg selv er levende
12+ år: Nærmere den voksnes oppfatning
Observasjon av barn
Adah Maurer
Spedbarnets første oppgave er å skille mellom seg selv og omgivelsene - å forstå væren som det motsatte av ikke-væren. (s. 116)
Hva skjer med kunnskapen så snart barnet "vet"?
Studier viser at barn 5-8 år og 13-16 år reagerer følelsesmessig langt sterkere enn de 9-12 år.
Faser i erkjennelsen
Fornektelse: Døden som forbigående tilstand, reduksjon, "dvale" eller "søvn."
Fornektelse: De to grunnleggende bolverkene mot døden
Grunnfestet tro på egen usårbarhet
Overbevist om eksistensen av en helt unik personlig befrier
Særegenhet
Den endelige befrier (s. 124)
Viktor Frankl
Fornektelse: Overbevisningen om at barn ikke dør
Fornektelse: Personifisering av døden
Fornektelse: Å spotte døden
Fornektelse av dødsbevisstheten i barnepsykiatrisk litteratur
Hvordan?
Seperasjonsangst
Fundamental
Grunnleggende
Kronologisk først
Hvorfor?
Aktiv fortrengningsprosess
Dødsangst og utvikling av psykopatologi
Rosenzweig og Bray
Over 60% av schizofrene personer har opplevd stort tap tidlig i livet. (s. 134)
Maurer
"På et eller annet underliggende nivå bak den ekte erkjennelsen 'vet' barnet i kraft av sin naïve narsissisme at med tapet av foreldrene mister det også sitt bånd til livet ... Seperasjonsangstens kvaler og smerte springer snarere ut av den altoppslukende redselen for å miste sitt eget liv enn av en sjalu trang til å eie et tapt kjærlighetsobjekt." (s. 135)
Hilgard & Newman
Aldersammenfallsreaksjonen
Hva bør vi fortelle barn om døden?
"Barn fornekter dødens uungåelighet og bestandighet. Det skaper myter om udødelighet - eller tar takknemlig imor mytene eldre tilbyr."
Konklusjoner
Når atferdsforskerne bestemmer seg for å undersøke emnet nøye, kommer de alltid frem til at barn i aller høyeste grad er opptatt av døden. Barns spekularsjoner over frykten for døden er gjennomgripende og har vidtrekkende innvirkning på deres erfaringsverden. Døden er en stor gåte for dem, og en av deres største utviklingsoppgaver er å takle angsten for hjelpeløshet og utslettelse, mens seksuelle temaer derimot er sekundære og avledende.
Barn er ikke bare dypt opptatt av døden, men de er det fra en langt tidligere alder enn vi vanligvis tror.
Barn gjennomlever en rekke faste stadier med hensyn til sin dødsbevissthet og de metodene de tar i bruk for å mestre angsten for døden.
Barns mestringsstrategier bygger alltid på fornektelse. Det ser ut til at vi vokser opp uten å akseptere eller er i stand til å akseptere de nakne kjensgjerningene om livet og døden. (s. 102)
Kap. 4: Død og psykopatologi
Dødsangst: Et psykopatologisk paradigme
Barns fornektelsessystem av døden
Personlig usårbar
Under evig beskyttelse av en alltid nærværende befrier
To grunnleggende forsvarsmekanismer mot døden
Særegenhet
Kompulsiv heroisme
Arbeidsnarkomanen
Narsissisme
Aggresjon og kontroll
Trang til makt
Særegenhet som forsvar: Usikkerhet og angst
Det endelige befrier
Den endelige befrier som forsvar: Personlighetsbegrensning
Kierkegaard: "å våge seg ut i det ukjente"
"Befrierforsvarets" sammenbrudd
Dødelig sykdom
Depresjon
Masochisme
Befrierforsvaret og mellommenneskelige problemer
Mot et integrert syn på psykopatologi
Otto Rank
Kostnadene ved nevrotisk tilpasning
Schizofreni og dødsangst
Et eksistensielt psykopatologisk paradigme: Empirisk belegg
Kognitiv stil
Intellektuelle aktiviteter
Kroppsbilde
Identitet
Kognitiv stil og dødsfornektelse
Psykopatologi og kognitiv stil
Locus of control
Otto Rank: Det nevrotiske mennesket har "nektet å ta imot lånet (livet), for å slippe å tilbake betale gjelden (døden)." (s. 142)
Kap. 5:Død og psykoterapi
Døden som grensesituasjon
Konfrontasjon med døden og personlig forandring: Virkningsmekanisme
Kreft kurerer nevroser
Livet lar seg ikke utsette
Vær takknemmlig for det du har
Deidentifisering
Dødsbevisstheten i allmenn psykiatri
En annens død og eksistensiell erkjennelse
Milepæler
Kunstige metoder for å skjerpe dødsbevisstheten
Samspill med døende
Pasienter i alminnelig psykoterapi som observatører i en gruppe for uhelbredelige syke kreftpasienter
Introduksjon av en dødsmerket pasient i en alminnelig terapigruppe
Døden som primærkilde til angst
Fortrengning av dødsangst
En referanseramme som gir terapeuten vesentlig større gjennomslagskraft
Flere tolkningsmuligheter belyst ved en case study
Dødsangst i langtidsterapi
Dødsangst som dominerende symptom: En case study
Psykoterapeutiske problemer
Pasientens og terapeutens fornektelse
Hvorfor stikke hånden i et vepsebol?
Økt angst i terapi
Tilfredshet med livet og dødsangst: Et terapeutisk fotfeste
Dødsdesensibilisering
Dødsdesensibilisering: Empirisk belegg
Postulater:
Angst for døden spiller en viktig rolle i vår indre erfaringsverden. Den plager oss mer enn noe annet. Den knurrer hele tiden under overflaten. Den er en mørk, foruroligende skygge i ytterkanten av vår bevissthet.
Barnet er i tidlig alder intenst opptatt av døden, og barnets viktigste utviklingsoppgave er å overvinne sine angstfulle forestillinger om utslettelse.
For å håndtere denne angsten bygger vi opp forsvarsmekanismer mot bevisstheten om døden. Disse forsvarsmekanismene bygger på fornektelse, og de former vår karakterstruktur. Og hvis de er tilpasningshemmende, fører de til kliniske syndromer. Med andre ord er psykopatologien følgen av ineffektive forsøk på dødstrancendens.
På grunnlag av bevisstheten om døden er det til slutt mulig å utvikle en bærekraftig og effektiv psykoterapeutisk strategi
Del 2: Frihet
Kap. 6:Ansvar
Ansvar som et eksistensielt vilkår
Ansvarsfraskrivelse: Kliniske manifestasjoner
Ansvarserskjennelse og psykoterapi
Fritz Sterl:Å bekjempe symptomene er å gjøre årsaken verre
Viktor Frankl: Man bør heller forsterke symptomene, og lære å leve med dem
Helmuth Kaiser: Terapi hvor klienten tar initiativ
Ansvarserkjennelse: The American Way
Ansvar og psykoterapi: Empirisk belegg
Ansvarets grenser
Ansvar og eksistensiell skyldfølelse
Kap. 7: Vilje
Ansvar, vilje og handling
Mot en klinisk forståelse av vilje: Rank, Farber og May
Viljen og den kliniske praksis
Ønske
Beslutning - valg
Fortiden kontra fremtiden i psykoterapi
Del 3: Isolasjon
Kap. 8: Eksistensiell isolasjon
Hva er eksistensiell isolasjon?
Isolasjon og mellommenneskelige forhold
Eksistensiell isolasjon og interpersonell psykopatologi
Kap. 9: Eksistensiell isolasjon og psykoterapi
En forståelsesramme for mellommennskelige forhold
Å konfrontere pasienten med isolasjonen
Isolasjon og møtet mellom pasient og terapeut
Del 4: Meningsløsheten
Kap. 10: Meningsløshet
Problemet mening
Forskjellige former for mening med livet
Tap av mening: Kliniske implikasjoner
Klinisk forskning
Kap. 11: Meningsløshet og psykoterapi
Hvorfor trenger vi mening?
Psykoterapeutiske strategier
