Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Livssyn og etikk (Kristen etikk: målet er felleskap basert på oppofrende…
Livssyn og etikk
Kristen etikk: målet er felleskap basert på oppofrende kjærlighet og tilgivelse. Felleskap med Gud (bør) føre til god moral. Etikk er motivert av kjærlighet til andre, og ikke belønning eller straff for egen del. Protestantisk: ikke handlinger ut fra belønning.
To hovedkilder for kristen etikk: "Den allmenne åpenbaringen" som man tror Gud har gitt i skaperverket. Paulus sier i Romerbrevet at vi har fått samvittighet, som skiller godt mot ondt. Den spesielle åpenbaringen formidlet i Bibelen, primært DNT => spesifikk kristen etikk.
Kirkesamfunn og kristne retninger vektlegger de to kildene forskjellig: => Størst vekt Guds allmenne åpenbaring. => Størst vekt på kristen etikk basert på Jesu forkynnelse.
Sentrale idealer og normer i det samlede bibelske materialet: > Mennesker er skapt i Guds bilde, får verdi som skilles fra dyr. > Alle mennesker har samme verdi.
Sentrale idealer og normer basert på Jesus i NT: > Å elske Gud over alle ting. > Å elske sin neste som seg selv. > Å gjøre mot andre det man vil andre skal gjøre mot en selv. > Å tilgi når noen har begått urett mot en. > Å elske sin fiende og snu det andre kinnet til.
Kristi etterfølgelse: Vilje til å tilgi og å ofre seg for andre. fattigdomsidealet, klosterbevegelsen.
Holdninger og praksis - normbasert kasuistikk (klare regler på konkrete ting): Kristne er ikke bundet til Moseloven. Jesus brøt regler (tillit disiplene å plukke aks på sabbaten). Loven skal være skrevet i hjertene. Det finnes ulike kasuistisk innen ulike kirkesamfunn.
Det ondes problem: Hvordan kan en rettferdig og kjærlig Gud tillate verden urettferdighet og at uskyldige lider?
Livssyn: kan i større eller mindre grad ha innflytelse på egne etiske holdninger. Ulikt livssyn kan ha ulik begrunnelse for samme etiske standpunkt.
Sekulære livssyn: Etikkens mål: lykke, frihet og framgang for hele menneskeheten. Etisk resonnement bør baseres på rasjonell menneskelig fornuft, og ikke på åpenbaringer fra guddom. En slik åpenbaring, er en menneskelig illusjon. => Tro på åpenbarte religiøse normer kan forstyrre den rasjonelle etiske refleksjon. => Det er bedre å gjøre godt, motivert av en uselvisk kjærlighet til andre, enn å gjøre det ved en egoistisk motivasjon om straff og belønning for seg selv i et liv etter døden. Etikken bør reflektere enkelte indre autoritet (samvittighet) og ikke være styrt av ytre autoriteter. Etiske normer bør være gjenstandd for kritisk tenking.
Hovedtendenser innen sekulær etikk: Mennesker kan i fellesskap følge allmenne rasjonelle normer: 1) Alle menneskers egenverd og likeverd. 2) Gjensidighetsprinsippet. 3)Menneskerettigheter slik de er uttrykt i FNs erklæring og konvensjoner.
Etikk er ikke konstant, den må hele tiden revurderes.
-
Grunnleggende spørsmål ang. sekulær etikk: Har mennesker en fri vilje? (Vil si at prosesser i hjernen ikke er absolutt styrt eller determinert av de naturlovene som gjelder ellers i universet?
-
Determinisme: mennesket = 100% styrt av naturlovene, men opplever å måtte ta reelle valg. Viljefriheten er dermed en illusjon => mennesket har ikke moralsk ansvar for sine handlinger.
-
Etikk i religiøse livssyn: En kombinasjon av to faktorer: A) Etiske normer basert på fortolkning av åpenbarte hellige skrifter. B) Menneskelig refleksjon som i større eller mindre grad er basert på sekulære kilder og faktorer.
Divine Command Ethics: Guds påbud og forbud gitt i åpenbarte skrifter er avgjørende or en handlings moralske status => Stor vekt på faktor A).
Grunnleggende spørsmål: Kan mennesker på egen hånd, uten åpenbaring , resonnere seg fram til hva som er etisk rett eller galt? Streng A: Nei, B: Ja.
Islamsk etikk: målet for etikken er todelt: 1) Lydighet mot de bud og normer Gud har åpenbart har avgjørende konsekvenser for livet etter døden. 2) Lydighet mot religionens normer gir et godt og harmonisk liv her på jorden. Vektleggingen er forskjellig, men siden livet etter døden er uendelig sammenlignet med det korte livet på jorden, anser mange muslimer punkt 1) som det viktigste. Mange muslimer mener det er ok at motivasjonen for punkt 1) er egoistisk. Rabia kritiserte dette og anså Guds kjærlighet til Gud som eneste legitime motivasjon.
Fire kilder for sunni-islamsk etikk: 1) Koranen som er en fullkommen og feilfri gjengivelse av Guds evige bok. 2) Muhammed som etisk eksempel. Fortellingene om hans utsagn og gjerninger finnes i hadith-litteraturen. 3) Analogi: Man finner tilfeller i Koranen eller Hadith som ligner. 4) Samstemmighet blant muslimer.
Etikken har et ideal om å omfatte hele livet. Den islamske lovtradisjonen, sjaria, viser hvordan leve hele livet i lydighet mot Gud for å komme til Paradis.
Sjaria-tradisjonen: 5 typer handlinger som enten er påbudte, anbefalte, nøytrale, frarådede eller forbudte. Sjaria kan i stor grad være preget av kasuistikk: detaljerte og konkrete regler for ulike livssituasjoner. Sjaria skiller mellom etikk og renhet. Eks: Toalett-besøk, samleie og menstruasjon medfører religiøs urenhet. Denne urenheten renses ved rituell dusj eller vask.
Viljesfrihet? Tidlig islamsk tid (Mutazila): mennesket har reel viljesfrihet og reelt ansvar. Det vil si at ikke alt er bestemt av Gud. Andre: Gud bestemmer alt => mennesker har ikke reel fri vilje. Nåværende løsning (Ashirittismen): Gud har skapt og bestemt alle handlingene et menneske skal gjøre. Mennesket tilegner seg disse handlingene frivillig.
De 5 søylene (normer): Framsigelse av trosbekjennelsen, De fem daglige obligatoriske bønene, almisser, faste i måneden Ramadan, Pilegrimsferden til Mekka.
-
Teser:
1) Islam som normative religion legger vekt på skyld overfor Gud, og lite vekt på omdømme i forhold til mennesker. Guds dommer viktigere enn naboens sladder.
2) Stor vekt på omdømme, ære og skam i en del av de samfunnene hvor islam slo rot. Skammen ble med som nissen på lasset, på tross av den islamske skyldfokuseringen.
3) Store variasjoner i muslimske samfunn. Årsaken er ikke islam som normative religion, men forskjell på samfunnene før islam slo rot.
-
Hinduistisk etikk: Alle sjeler gjenfødes i en uendelig sirkel. Gjerninger skaper god eller dårlig karma.