Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
SOSIALISERINGSPROSESSEN (Berger & Luckmann: opptatt av at individ og…
SOSIALISERINGSPROSESSEN
SOSIALISERING --> en overføring av verdier, kunnskaper og ferdigheter fra forskjellige sosialiseringsinstanser til individet
Sosialiseringsinstanser: personer, grupper og organisasjoner som hjelper det nye individet å sosialiseres inn i det sosiale systemet. Eksempel kan være foreldre og søsken, ansatt og barn i barnehage og skole
SOSIALISERING: kan betraktes som en overføring av forventninger og kunnskaper om grunnleggende rettigheter og plikter til nye medlemmer av et sosialt system
Eksempler på sosiale systemer er familien, ulike grupper, sosiale nettverk, organisasjoner, en fabrikk, et sykehus og samfunnet
-
Berger & Luckmann: opptatt av at individ og samfunn står i et dialektisk forhold til hverandre, et interaksjonsforhold, der begge påvirker hverandre gjensidig
Primærsosialiseringen er sterk og helt grunnleggende for barns utvikling. Under relativt sterke følelsesmessige omstendigheter. Uten denne følelsesmessige båndet til de signifikante andre ville læreprosessen bli vanskelig, kanskje umulig
-
-
-
Internalisering og eksternalisering - samfunnet blir en subjektiv virkelighet via internalisering (gjøre normer og verdier til sine egne), og mennesket påvirker og skaper sine omgivelser via eksternalisering (gir ytre form, utvendiggjøring)
Under sosialiseringen innlæres kunnskapen som en objektiv sannhet, og den internaliseres som en subjektiv virkelighet
KRITIKK AV TEORIEN:
- ikke god nok forklaring på eksternaliseringsprosessene
- kan se ut som handlende mennesket kommer i bakgrunnen
- ser på spedbarnet som uskrevet blad, som menneskeliggjøres via sosialiseringen
"En prosess som omfatter både innlæring av grunnleggende symboler for kommunikasjon med andre, læring av grunnleggende kunnskaper og ferdigheter som er tilgjengelig i bestemte samfunn og internalisering av verdioppfatninger og normer som mer eller i mindre grad regulerer den enkeltes handlinger"
Durkheim og Parsons tilnærming ...................................................
- Forståelsen av sosialiseringsbegrepet:
- Samfunnsstrukturer var avgjørende for hvordan mennesket kunne handle
- Målet var at mennesket skulle tilpasse seg samfunnet ved å internalisere gjeldene verdier og normer
- Alle skulle tilpasse seg samfunnet
- Sosialisering som en formidlingsprosess
- Kan anses som en disiplinerende tvang der de voksne opptrer som konkrete maktutøvere
- BARNET FREMSTÅR SOM ET PASSIVT OBJEKT - gjenstand for ytre påvirkning og forming
- Sosialisering som enveisprosess
NYERE PERSPEKTIV PÅ SOSIALISERING:
- Mennesket fremstår som et aktivt deltakende og reflekterende i sin sosialiseringsprosess
- Det formes ikke kun av omgivelsene, men klarer å handle, tenke og være med å forme sine omgivelser
- Barnet er et aktivt individ, og er med å skape sin egen barndom
Arenaer og institusjoner - kan legge begrensninger på bestemte former for atferd, men gir også muligheter for andre
-
Symbolsk interaksjonisme: Mennesket i interaksjon med de signifikante andre
- Teoretisk retning med hovedvekt på den kommunikative siden ved samhandling
- Georg Herbert Mead
- Betrakter mennesket som en aktiv og skapende aktør
- Bevisstheten om oss selv og andre utvikles gjennom kommunikasjon og interaksjon i det sosiale miljøet
- Språket er sentralt: Ifølge Mead utvikles mennesker seg til sosiale vesener via språket.
- Språket inneholder tegn, symboler og gester - når spedbarnet bruker gester som smil, gråt eller sparking, uttrykker det mening for foreldrene. Foreldre tillegger mening i gestene
- Barnet tolker foreldrenes reaksjoner og gir dem et meningsinnhold
IMITASJON: Mead hevder at små barn utvikles først til sosiale vesener gjennom å imitere handlinger utført av andre mennesker omkring seg, slik utvikler barnet selvbevissthet - selvet
- Selvet utvikles i stor grad gjennom lek
- Ettersom barnet blir eldre spiller det flere roller samtidig
- Den generaliserte andre er ifølge Mead verdier og moralregler barnet utvikler i kulturen som det er medlem i
- En forståelse av seg selv, via først å forstå andre: "å ta den andres rolle" Rolletaking - betyr at barnet lærer å være i "annens sko" - det å sette seg inn i den andres situasjon, å forstå hvordan en annen person har det
Selv deler Mead i to:
1) I / jeg: det usosialiserte spedsbarnetm et sett av spontane behov og ønsker. Uorganiserte responser på andres holdninger, den spontane impulsen til å handle. Det handlende jeg.
2) Me/meg: er det sosiale selvet. Et sett av organiserte holdninger hos andre som personen tar til seg. Meget veileder atferden hos den sosialisert person. Selvet får fram påvirkning fra andre inn i individets bevissthet. Det samfunnsskapte meg.
-
Subjektet er aktivt i sin egen sosialisering. Beholder den samfunnsmessige innflytelsen på sosialiseringen via begreper om det sosiale selvet.
-
De signifikante andre blir til generaliserte andre, ved at barnet generaliserer sine erfaringer fra de nære omgivelsene til et bilde av verden
Signifikante andre - personer som barnet har et faktisk forhold til, de barnet har kontakt med / er i interaksjon med: foreldre, førskolelærere og lærere
de er bærere av kultur