Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Immunsystemet i mennesker (9.3 Det Spesifikke forsvaret (Byggesteiner…
Immunsystemet i mennesker
9.1oppgaver
Oppg.
Fjerner også døde celler og ødelegger kroppens eggene celler
eks. kreftceller
De forsvarscellene vi har i kroppen er de hvite blodcellene
Beskyter oss mot fremmede organismer og farlige substanser
Immunsystemet deles inn i Det Uspesifikke og Det Spesifikke
Uspesifikke
Angripper alle inntrengere på samme måte
Spesifikke
Angriper spesifikke inntrengere
9.2 Det uspesifikkes forsvaret
Deles inn i det ytre og det indre forsvaret
Ytre
Hud
mekanisk barriere,
Svette
-og talgkjertler som skiller ut sur væske med enzymer --> ødelegger/hemmer bakterier
Slimhinnene
,
- Finnes
i hulrom som har direkte åpning til omgivelsene (
luftveiene, endetarm, kjønnsveiene og urinveiene
).
- Produserer
slim som fanger mikroorganismer
Indre
Indentifiserer fremmede organismer pga. overflatestrukturer på de fremmede organismene
Bakterier: lipidpolysakkarider/ peptidoglykaner
Sopp har ulike molekyler på overflaten som ikke kroppens celler har.
Ved fremmede organismer i kroppen, eller ved annen celleskade gjennomfører det uspesifikke forsvaret en 3 trins reaksjon
3 trins betennelses reaksjon
1.
Mastceller/alarmceller registrerer/varsler om celleskade og sender ut histamin.
histamin får blodårer til å utvide seg, slik at vi får økt blodtilførelse til skadestedet
2.
Histamin gjør kapillærene mer gjennomtrengelige, slik at komplement proteiner og hviteblodceller strømmer til skadested.
Væske lekker også ut slik at skadeområdet blir hovent
3.
Komplement proteiner fester seg på bakterier og ødelegger disse.
Hvite blodceller spiser opp de ødelagte bakteriene.
Ved celleskade forårsaket av slitasje, slag, gift osv. spiser de hvite blodcellene opp ødelagte celler. Komplement proteiner er da ikke med. (kreftceller blir sett på som fremmed på en måte)
Cellespising utført av makrofager og granulocytter
hvite blodceller kalles for fagocytose
Ved virus angrep
Sjelden at de uspesifikke forsvaret reagerer på virus
Virus infiserte celler sender ut interferoner som gjør at naboceller går i dvalemodus
det vil si at nabocellene slutter å produsere proteiner, derfor får ikke viruset nyttig gjort seg av nabocellene.
9.3 Det Spesifikke forsvaret
Byggesteiner
Anti gen
En del av eller hele mikroorganismen (bakterier, virus og sopp)
Aktiverer det spesifikke forsvaret
Lymfocytter
2 typer (b og t lymfocytter)
B-celler
Modnes i beinmargen
T-celler
Modnes i tymus
Oppgaven til disse er å gjenkjenne og utrydde inntrengere
Disse stamcellene har vi i hele kroppen, spesielt mange i lymfatiske organene (
eks.
lymfeknuter og milt)
Disse cellene har sine spesifikke reseptorer som er tilpasset spesifikke inntrengere
Antistoff
Produseres av B-cellene
Binder seg til antigent hos inntrengeren
Uskadelig gjør, men ødelegger ikke inntrengeren
Klumper inntrengeren sammen og inntrengerne spises av fagocyttene (makrofager og granulocytter
(hvite blodceller)
)
Antistoffer kan ha flere bindingsseter, derfor klumper inntrengerne seg sammen
Kroppens spesifikke forsvar mot et bakterieangrep
B-cellenes antistoff binder seg til bakteriens antigen
Kort Version
Det dannes plasmaceller --> lager antistoff som får bakteriene til å klumpe seg sammen
Det dannes hukommelsesceller --> har antistoff som gjenkjenner bakterier ved eventuelt nye smitter tilfeller
Lang Version (Detaljert Version)
Antistoff + antigen går inn i B-cellen --> lagges et kompleks
Et kompleks av antigenbit og proteinet MHC2 dannes inne i B-cella
(skjer også hos makrofager--> virusangrep)
Komplekset (antigenbit + MHC2) går ut av cella og fester seg i cellemembran
T-hjelpecellers sine reseptorer fester seg til komplekset
T-hjelpeceller sender ut cytokiner som stimulerer dannelsen av plasmaceller og hukommelsesceller
Hvorfor er det så viktig å dannes plasmaceller?
Plasmacellenes antistoff stopper som oftest bakterie angrepet
Kroppens spesifikke forsvar mot virus
Hva skjer
Viruset går inn i cella
Biter av virusets antigen MHC1 proteinet, og fraktes til celleoverflaten
Protein-komplekset gjenkjennes av en T-angrepscelle som binder seg til komplekset ved hjelp av en reseptor
T-angrepscellen sender ut dødelige stoffer som dreper den virusinfiserte cella
T-angrepsceller får hjelp av T-hjelpeceller
2 typer hjelp
Nye T-angrepsceller produseres
T-angrepsceller stimuleres slik at de fungerer optimalt når virusinfiserte celler angripes
Hjelpen får T-angrepscellen av cytokiner som T-hjelpecellen sender ut
Danning av cytokiner ved virusangrep
T-hjelpecellen sender ut cytokiner
Makrofager danner et kompleks av MHC2 og virusantigen
komplekset fraktes til makrofagens overflate og bindes til T-hjelpecellens reseptorer
9.5 immunitet og vaksine
Immun
Har hukommelsesceller for den aktuelle mikro.org.
kan produsere store mengder antistoffer på kort tid
blir sjelden syk ved angrepet
bli immun
Aktiv vaksine
Tilføres mikro.org som er døde, sveket el. delt opp
Kroppen selv produserer hukommelsesceller og dermed antistoff
Vaksinen kan vare livet ut
Profylaktisk (forebyggende)
Passiv vaksine
Tilføres antistoffer fra en annen person
Eks. baby får morsmelk
renset blod med antistoff (serum)
varer kun noen måneder
Bindingssetter er reseptorer som binder seg til antigenet
#