Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Språk i dag, diskriminerende språkbruk, Norske dialekter, svensk og dansk…
Språk i dag, diskriminerende språkbruk, Norske dialekter, svensk og dansk og Språkhistorie
s.324-352 ktb
Språk og identitet
s.325
Mange sterke meninger rundt språk fordi det er en stor del av identiteten vår, mange er derfor veldig engasjert i språkspørsmål
Det norske talespråket har mange ulike dialekter og sosialekter
Norske språk:
Samisk
kvensk
Tegnespråk
romani
romaniés
Nynorsk
Bokmål
Språket endrer seg
s.325-326
Lånord og nyord
Lånt ord fra andre språk, kalles lånord
Eksempler: Algebra, madrass, sirup, sukker kommer fra arabisk
Flest lånord fra fransk
Noen lånord er bare direkte oversatte ord som : "moemory stick" er "minnepinne"
Norvagisering
Når ord fra andre språk får norsk skrivemåte kalles det norvagisering
Norsk språkpolitikk vil at ord skal skrives så lydrett som mulig, altså at de skrives slik de uttales
Vi aksepterer lettere endringer i talespråket enn i skriftspråket
Engelsk og amerikansk påvirkning
Språket blir påvirket av verden rundt oss, mest fra engelsk og amerikansk
vi møter det engelske språket gjennom tv-serier, filmer etc.
Vi låner ord og uttrykk uten å engang tenke over det
Vi kan se at folk fra Skandinavia heller slår over til engelsk enn å forsøke å forstå hverandre
Mange studerer i utlandet
Språket vårt er i stadig endring
Alle som møtes blir påvirket av hvernadre
Siden det i dag er såpass lett å få kontakt med mennesker fra hele verden påvirker det språket vårt.
Slang og ungdomsspråk
s.327
Slang
Slang = nye ord og uttrykk, mest i ungdoms miljøer
Noen slangord er ofte nyskapende og kreative, noen er lånord fra andre språk
Kommer mye fra engelsk eks: "wazzup"
Forkortelser er veldig vanlig i slang Eks: "seff"
Når ord blir brukt mye i det daglige språket er det ikke lenger slang. Før andre verdenskrig var "sporty" et slangord. Når brukes det oftere så det regnes ikke lneger som slang
Multietnologisk stil
Kjennetegn er et stakkato preget tonefall
Når en har et annet flrstespråk enn norsk kalles det å være
Minoritetsspråkelig
I urbane, flerkulturelle samfunn hentes ord og uttrykk fra mange forskjellige språk
Ungdommene lager sitt eget språk
Ordene skaper virkeligheten
s.331
Nærhet og avstand
Ordene vi velger avgjør hvordan vi oppfatter hverandre
Det er forskjell på å si "du er lat" og "er du sliten" selvom de begge har oppfattet det samme
Ord kan skape nærhet og avstand mellom folk, som hvis en trener sier "jeg" og "laget mitt" isteden for "vi" og "laget vårt"
Språket er ikke nøytralt
Vennlige ord kan skape venner
Vi kan også såre og krenke uten at vi vil det
Ordene betyr ikke det samme for alle
Mye uenighet skyldes at vi har forskjellig mening i ordene
Ofte tenker man ikke over hvordan ord og uttrykk sender signaler
Vi opplever virkelighet gjennom språket
Språket styrer forestillingene våre mer enn vi tror
Språk og makt
s.331-332
Politikere og reklamefolk vet at det er viktig å beherske språket godt
Alle pynter litt på sannheten i blant
Eksempel. to parter mot hverandre kaller hverandre "terrorister" og "Opprørere" eller "Frigjøringsstyrke"
Ord som sårer
s.332-334
Med vilje eller ikke?
Det er ikke alltid like lett å vite hva som sårer andre og hva som ikke sårer, det har med kommunikasjon å gjøre
Man kan bruke ord som andre ser på som krenkende i tankeløshet
Å slenge ord som "hore" og "homo" er ikke akseptabel språkbruk
Vi og dem
Vi mennesker er sosiale og søker felleskap
Det er viktig for mange å føle tilhørighet
Vi er ofte lojale ovenfor gruppa vår og tenker sin egen gruppe er best
I noen tilfeller kan man se på andre som "dem", det kan skape krangel eller konflikt
Når man ser på noen som "de andre" ser man ikke lenger på de som enkeltmennesker
Diskriminering og rasisme
Det er praktisk å omale mennesker med ting til felles som en gruppe som "franskmenn"
Problemet oppstår når vi ser på grupper som ensartet, at alle er like
Det blir også konflikt hvis vi bruker nedlatende ord om gruppa
Stigmatisering
Hvis en gruppe mennesker blir sett på anderledes, upålitelig etc. vil man til slutt se på dem sombare en gruppe og ikke nekeltmennesker.
Språk og kjønn
Noen yrker forbinder vi direkte til ett kjønn
Språkbruken kan være diskriminerende (tillitsvagt/tillitsmann)
Kjerring/Bitch
Dialekter
s.339
Geolekter og regionale dialekter
De forskjellige måtene vi snakker norsk på
Dialekter som tilhører ett bestemt område kalles geolekt
Språkforskere sier vi utvikler regionale dialekter som går over større områder
Sosiolekter og multinolekter
Innenfor samme dialektområde kan ulike grupper av befolkningen snakke dialekten forskjellig. Det kalles sosialekter
Måten man snakker på påvirkes av hvor man bor, alder, jobb og utdannelse
Indeling av Dialekter i Norge
s340-341
Målmerker
Man kan høre forskjell på dialekter i tonefallet
Dialekter har også klare kjennetegn som gjør at vi kan skille dem. De kalles målmerker
Nynorsk, Vestlandsk, Østnorsk, Trøndersk
Rull-r og skarre-r
Bergen, Stavanger, Kristiansand, Arendal
Sørlandet og Bergen
Bløte konsonanter
Stavanger, Kristiansand, Arendal
Agder nordover mot Haugesund
Jamvekt
Trønders og Østnorsk
Tjukk l
Østnorsk og Trøndersk
Molde, Trondheim, Bodø, Alta, Lillehammer, Oslo
Personlig pronomen
Jeg/eg
Je, Jæ, Jæi
Paltalisering
Trønder, mye dobbel konsonanter
Apokope
e-en i slutten av noen ord
Trondheim, Bodø
Sier f. eks "spis" og ikek "spise"
Nabospråkene Svensk og Dansk
s.342
Svensk
Standardspråket som skrives i hele Sverige, kalles rikssvensk
Det finnes også dialekter i Sverige
Svensk hat to bokstaver som skiller seg fra norsk og dansk
ä (norsk æ) og ö (norsk ø)
Dansk
Det er lett for oss å lese dansk siden Norsk er sterkt preget av Dansk
De har flere vokallyder enn Svensk og Norsk
Tellemåten er kanskje vanskelig å forstå
Frem til 49 er tallene like som på norsk men etter det begynner utfordringene (se s.342)
Dansk, Svensk og Norsk kalles nabospråk
De er så like at kan kalles tre dialekter av skandinavisk
Opprinnelsen til språket vårt
s.347-351
Tiden før 1814
Runer var skriftspråk
Urdnorsk
I Norge, Sverige og Danmark var språket det samme
800-tallet er ny periode i språkhistorie
Det skandinaviske språket kalles Norrønt
På Island snakker de norrønt
Man begynte å skrive med latinske bokstaver (dagens alfabet)
Tiden fra 1814-1850
Egen grunnlov, i union med Sverige
Tre muligheter:
Dansk som skriftspråk
Et fornorske dansk
Et nytt norsk skriftspråk
Debatt rundt norsk skriftspråk 1830-årene
Knud Knudsen
Ivar AAsen
Siste halvdel av 1800-tallet
1900-tallet
Mange ord på flere språk ligner fordi de kommer fra inoeuropeisk
Indoeuropeisk = felles røtter.
Norsk, Engelsk, Tysk, Fransk, Italiensk, persisk, urdu, Hindi, Kurdisk, Albansk
Se s. 349.
Språksituasjonen i dag
Skriftspråket
Talemålet
Påvirkninger utenfra