Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Lyriske tekster (Språklige bilder (Metafor
Er en av de vanligste…
Lyriske tekster
Språklige bilder
Metafor
Er en av de vanligste bildetypene. Dette er et gresk ord og betyr "transport". Språklige metaforer oppstår når når en tar ord ut fra dets vanlige bruksområde og overfør dem til et nytt område.
Sammenlikning
Brukes ofte som betegnelse for en metafor som utstyres med sammenlikningsord (som, liksom, likner).
Besjeling
Er når menneskelige trekk og bevissthet overføres til noe ikke-menneskelig. Eksempel: "sirenene hyler"
-
Symbol Symbolet er et språklig bilde som ikke har en like avgrenset betydning som bildetypene nedenfor. Symbolet kan vekke ulike assosiasjoner hos forskjellige mottakere. Symbolets funksjon er som oftest å konkretisere og visualisere abstrakte forestillinger.
Allegori
Er en tekst som i sin helhet er et bilde på noe helt annet enn det som står der. Allegorien gir gjerne en beskrivelse av noe enkelt og konkret. Men på et tidspunkt skjønner vi at det ligger en dypere mening under, en mening som befinner seg på et annet plan.
Allusjon
Allusjoner er en type intertekstualitet, et begrep vi bruker når tekster henviser til andre tekster
Mange forskjellige dikt
Lyrisk framstilling benyttes ofte av den som vil beskrive subjektive stemninger, følelser, tanker og erkjennelser. Men det betyr ikke at alle dikt og sanger er beskrivende tekster
Dikt og sanger kan også ha hovedformål om å argumentere for saker der de har helt konkrete budskap, og vil ha leseren til å mene eller gjøre noe bestemt.
Eksempel: Karpe Diem
Skriftbildet
Et dikt har først og fremst det kjennetegnet at det består av korte linjer. Dessuten er tradisjonelle dikt delt inn i strofer/vers. Hver strofe består av et fast antall verslinjer som følger et visst rim- og rytmemønster. Dette kalles strofiske dikt.
Korte linjer gir meningsfulle pauser, og ett enkelt ord kan få stor oppmerksomhet ved å stå alene på linja.
Et frosset øyeblikk
I lyriske tekster står tida stille. Diktet er opptatt av å beskrive tilstander. Diktets tidsløshet egner seg til å behandle sjelelige og psykologiske hendelser som tanker, ideer og erkjennelser.
Dikt som fokuserer på menneskelige temaer kalles ofte sentrallyrikk.
Fokus på ordet
Denotasjon: den leksikalske betydningen av et ord kaller vi denotasjon. Dette kan være nyttig når vi leser informative saktekster.
Konnotasjon: er ord som vekker forskjellige betydninger i oss, dette er typisk i alle fiksjon-tekster.
Privat assosiasjon: Ord som vi alene assosierer med noe annet på grunn av egne erfaringer/opplevelser.
Hva er lyrikk?
-
Forbindelsen mellom lyrikken og musikken er svært tett, og slik har det alltid vært. Fra de eldste tider har det vært en nær forbindelse mellom lyrikk musikk og klang.
Og vår egen tids visesangere, rappere og rockepoeter akkompagnerer seg selv på forskjellige utgaver av den klassiske lyren
Rim, rytme & musikalitet
Fast rytme
Det er rytme i all verbalspråk. Når vi snakker, veksler vi mellom trykksterke og trykksvake stavelser. Men til forskjell fra vanlig tale er lyrikkens bruk av språkets rytme mye mer bevisst. Gjennom betoning, pauser og andre rytmiske effekter kan vi merke språkets pulsslag. Dette kaller vi fast rytme. Dette finner vi i viser, pop- og rocktekster og festsanger.
-
Rim
Rim klinger godt, det fester seg lett i hukommelsen og det binder diktet sammen.
Fullrim Vi snakker om fullrim når ordene har klanglig likhet fra og med siste trykksterke vokal (godt/fått), (fengsel/lengsel).
Enderim
Enderim dominerer i eldre lyrikk, men brukes også en del i nyere lyrikk. I nyere lyrikk brukes enderim mindre, fordi det kan bestemmer for mye av diktets innhold
Bokstavrim
Har vi når to eller flere trykksterke ord i nærheten av hverandre begynner med samme konsonantlyd eller forskjellig vokal.