Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Kap. 5 Transportsystemer i mennesket (5.2 Respirasjonssystemet (de ulike…
Kap. 5 Transportsystemer i mennesket
5.1 Sirkulasjonssystemet
blodåresystemet
transporterer
næringstoffer og avfalstoffer
O2 og CO2
hormoner
varme
(mineraler og sporstoffer)
oppg.
stoppe blødninger
beskytte mot infeksjoner
blodet
ca. 5L i en voksenkrop
2 hov. komponenter
blodplasma
inneholde
vann
ioner
kalsium - nervesys, muskel sammentrekning
natrium
næringstoffer (proteiner)
avfalsstoffer
gasser (oksygen, karbondioksid)
proteiner (transportprot...)
blodceller
rød blodceller (for oksygen transp. viktig)
hvite (immunsyst.)
blodplater
Blodtrykk
Hvordan måle det?
blir målt i med mer Hg (millimeter kvikksølv)
måles i arteriene i overarmen
Høy og Lav blodtrykk
Høy
når venstre hjertekammer trekker seg samme.
trykket er arteriene er her tilsvarende trykket i venstre hjertekam.
målingen tar utgangspunkt i høyeste og laveste trykk
Vi oppgir det høyeste trykket over det laveste trykket ved måling
Lav
Laveste blodtrykk i arteri er når venstre hjertekam i ro
Hos ungdom i ro er gjennomsnittene 120 over 8o med mer Hg
Blodtrykket i arteriene er avhengig av:
hvor mye blod som blir pumpet ut fra hjertet hvert minutt
hvor elastisk arteriene er
motstanden blodet møter når det strømmer gjennom det forgreinede blodåresystemet
Hva skjer om det går lenger bort fra hjertet?
blodtryket blir avere
største trykkfall er i kapillærene
når blodet kommer fra kapillærene og over i venene
det driver andre mekanismer blodet tilbake til hjertet
viktigste mekanismen er at musklene i kroppen arbeider - da klemmer de venene sammen, og pga. klaffene tvinger de blodet til å gå i retning hjertet
oppbygning av sirkulasjonssystemet
pumpe (hjerte)
luket rørsystem (blodårene)
Aorta (blodåre som leder blod fra hjertet)
vener (blodåre som leder blod til hjertet)
2 lukkede kretsløp som starter og slutter i hjertet
lungekretsløpet
kroppskretsløpet
oksygen fattig blod =
Høyre side (når man ser på mennesket forfra)
mørke blått
blod til hjerte forkammer, vidre til hjertekammer gjennom hjert klaffen, inn i lungekretsen og får oksy.
oksygen rikt blod
venstre side (når man ser på mennesket forfra)
rødt blod
fra lungekrets tilforkammer, vidre til hjertekammer gjenom hjerte klaffen, til kropskreppsløp. og på nytt
arterioler har glattmuskulatur rundt seg
kapillærer (der er det stoffveksling)(diffusjon ut av kapillærene?)
klaffer hindrer at blodet går tilbake
hjertet
to deling i hjertet, for ungå blandet blod. krypdyr har ikke det og blodet blandes
mennesket har 4 kammer i hjertet. energi besparene.
2 forkammer, 2 hjertekammer
hver side (høyre venstre) har sitt for- og hjertekammer. sidene er silt fra en krafftig skillevegg)
kamer veggene består av muskler
hjertemuskcellene i hjertekmrtrek sam,- blodet presses inn i kamrene og trykket øker
drives atid i retni fra høy til lav trykk.
3 uker starter hjertet til et meneskefoster å slå. det er ikke større enn noen få millimeter på det tidspunktet
todelinger gjør mulig for trykkforskjeler i kamrene
lungekrets har lavere trykk enn kroppskrets
= energispar + redu på risiko for at det hoper seg opp væske i lung ved at blodplasma bir prsset over i lungene
venstre hjert
treng lag stø trykk enn høy hjertkam - blodet skal frak over stø avsta
venst derfor har tykkere vegg m flere muskelceller enn høy hjertekam
arterier deler seg til arterioler. de til kapilære (venstre side), så til venoler til vener (høyre)
Hva får hjertet til å slå?
Sinusknuten
Får hjertet til å slå
ligger i høyre forkammer
spesialiserte muskelceller som kan danne aksjonspotensialer (spontant) uten å bli påvirket utenfra.
aksjonspot. spres av et elektrisk ledningsnett fra høyre og venstre forkammer til høyre og venstre hjertekammer.
forkamrene treker seg sammen på likt, deretter hjertekamrene på likt.
åpne celleforbindelser gjør også at aksjonspot. beveger seg.
Regulering av hjerteaktivitet
hjertet har en grunnrytme på 100 slag pr. min
Økt hjerterytme:
adrenalin (hormonsys) og noradrenalin (nervesys)
Senkt hjerterytme:
signalstoff acetylcolin senker hjerterytme (nervesys)
medisin mot økt hjerterytme:
betablokker, som binder seg til reseptorer for adrenalin og nordadrenalin
slagvolum:
volum hvor mye som pumpes per slag
minuttvolum:
volumsom pumper pr. minutt
slagvolum*hjertefrekvens pr. minutt
Regulering av blodstrømmen
blodstrømmet regulerer ved hjelp av musklene rundt arteriolene, blodstrømmen til og fra organer
for å trekke sammen musklene rundt arteriolene så gjøres det ved hjelp av adrenalin og sympatiske nerveceller. (altså ved aktivitet)
for å få musklene til å slappe av i arteriole muskulaturen så er det parasympatiske nervesystemet + lokale faktorer som lit O2, Lite CO2 og melkesyre.
Sykdommer i Sirkulasjonssystemet
Årefolkalkning
Fett, kolesterol og immunceller klumper seg sammen i blodåren
Skjer ofte i forbindelse med en skade på blodåren
Blodprop
Skjer når åreforkalkning løsner og tetter en blodåre slik at blodstrømmen stopper
I hjertets kransarterier er det spesielt farlig å få, fordi det gir redu. hjerteaktivi.
Hjerteinfarkt, deler av el. helle hjertet stopper pga. blodpropp i kransarteriene.
hjerneinfarkt
redusert blodstrøm til hjernen
dryp
små områder i hjernen lammes el. påvirkes
Hjerneblødningen
blodåre som sprekker i hjernen
Hjerneslag
fellesbetegnelse for hjerneinfarkt og hjerneblødning
SOS
S - Smile
O - opp med hendene
S - snakke
5.2 Respirasjonssystemet
de ulike reparasjonsprosessene er knyttet til
inn og utånding
gass utveksling mellom lungene og blodet
gass transport i blodet
gass utveksling mellom blodet og celler
de ulike respirasjonsorganene (luftveiene)
inn nese og munnhulen
går ned/forbi svelget
videre over/forbi strupehodet før det ender i luftrøret
luftrøret
ser ut om en støvsuger slange, brusk som stiver den opp, slimproduserende celler, samt celler m/cilie hår)
#
luftrørsforgreiningene (brusk)
bronkier (veldig små luftrør m/brusk)
bronkiolene (veldig små luftrør u/ brusk)
lungeblærer (alvioler), (kapillærer omslutter dem)
Fun fact - vi har 300 - 500 millioner lungeblære altså ca. 70m^2
brystkassen og lungene
lungene ligger i brysthulen, som er et lukket rom omgitt av brystkassen
brystkassen består av ribbene, brystbenet, og
musklene
mellom disse beina
mellomgulvet
muskelen i bunnen av brystkassen
musklene nevnt over
kalles respirasjonsmusklene
brysthinner
lungene klistrer seg til brystkassen, men kan samtidig bevege seg med litte friksjon
fuktig hinner på utsiden av lungene og innsiden av brystkassen
inn og utånding
innånding
aktiv prosess --> krever energi
respirasjonsmuskulaturen trekker seg sammen
brystkassen hever seg, og lungene trekkes ut og oppover
mellomgulvet trekker lungene nedover
dette fører til at lungevolumet øker, trykket minker og luft strømmer inn i lungene
P
ute >
P
lunge
P = Trykk
utånding
passiv prosess --> krever ikke energi
respirasjonsmusklene slapper av
lungevolumet minker og trykket øker og luft strømmer ut
P
ute <
P
lunge
Transport av gassene i blodet
O2 og CO2
O2 i blodet
diffunderer fra lungene i blodet, ut av blodet inn i cellene
I lungene er det mye O2 som diffunderer over i kapillærene rundt lungeblærene
O2 fester seg til HB
HB med O2 pumpes av hjertet til celler som trenger O2
I kapillærene ved cellene er det mindre O2, slik at HB avgir O2 som diffunderer inn i cellene
CO2 i blodet
Kan fraktes på 3 måter
Fritt i blodet
bundet til HB
30% av CO2 i kroppen blir fraktes slikt
#
som Bikarbonat / Hydrogenkarbonat løst i blodet
#
70%
detaljert om omdanning
CO2 + H2O --(enzym)--> karbonsyre (H2CO3)
H2C3 -(spontant)-> H(+)(bundet til HB) + HCO^- 3(løst i blodet)
Karbonmonokrid
dannes ved ufulstendig forbrenning av organisk materiale
CO
binder seg til Hb 300 ganger sterkere på enn O2
Hemoglobin (hb) er et sammensatt protein
Hb er involvert i transport av O2(oksygen), men også CO2
Hb har 4 jernatomer som O2 bindes til og 1/4 avgis ved normal aktivitet, resten er til trening og lignende.
Hb : tar lett opp O2 når det er mye O2 til stedet (longene)
Hb gir lett fra seg O2 når det er mindre O2 tilstede (cellene)
5.3 Urinveisystemet
regulering av urinutskillelsen
henles sløyfe er to parrallele rør, som henger sammen, som går ned i nyremargen.
nedadstigende del er gjennomtrengelig for vann, men tett for ioner. (preurin)
oppad stigende de l pumper ioner og er tett for vann (er aktiv transport) (urin)
Viktig for prosessen i nedad stigende del skal ....
pumping av ioner bidrar til øknade osmolaritet nedover i nyremargen, det for vi ut mye vann fra prøven.
mengden urin som skilles ut regnes bl.a. i henles sløyfe
så går det uti en samlekanal.
ferdig urin som går over i en samlekanal.
ferdig urintømmes fra nefronene over i felles samlekanal.
Ved behov for for å hente ut mer vann fra urinen
skilles hormonet ADH fra hypofysens baklapp.
ADH går med blodet til vevsvæsken rundt samlekanalen
ADH fester seg på reseptorer i celleoverflaten
proteiner (akvaporiner i dette tilfelle) frigjøres dermed i overflatecellene til samlekanalen.
vann går via akvaporiner fra samlekanal til overflatecellene til vevsvæsken og videre til blodårene.
vi bør skille ut mer enn 0,5 liter urin per døgn for å få ut avfallsstoffer eventuelle medikamenter og ioner.
Utskillelse av avfallstoffer
i kroppen vår blir aminosyrer omdannet i leveren til urea(et avfallsstoff)
aminosyre --> amoniakk --> urea ---> urin
Aminosyre
giftig
fisk
meitemark
urea
mindre giftig
menneske
meitemark
urinsyre
ikke giftig
fugl
urin inneholder vann, urea, ioner og avfallsstoffer.