Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Fyrstemakt-staten (Fyrsten som dommer og rettsverner (Fyrsten hadde…
Fyrstemakt-staten
De mellomstatlige forholdene
Mer krig og mer omfattende krig etter 1300.
England i sammenhengende krig fra 1200-tallet og fram til midten av 1400-tallet (med Wales, Skottland og Frankrike).
Hundeårskrigen fra 1337 til 1453.
Så fransk statlig konsolidering fram til 1490, før Karl VIII invaderte Italia og førte Frankrike inn i kriger som skulle vare fram til midten av 1500-tallet.
“
Reconquista
-krig” i Spania fram til 1492, deretter i Nord-Afrika og Amerika.
Italia, krig fra midten av 1400 til endelig spansk okkupasjon i 1560.
Mellom 1520 og 1560 var det konstant krig i Europa. Hovedmotstandere var Frankrike og Habsburg.
Bakgrunnen for krigene var territoriell avrunding, ekspansjonslyst, økonomiske motiver, økonomiske motiver og religion.
Karl V så på seg selv som den rette kristendommens beskytter og arvet Spanias krav på Italia, Ungarns grensekrig mot ottomanerene, endte med å trekke seg tilbake og dele riket i to (Spania, Nederlandene og Italia til sønnen Filip og landene i øst til broren).
Fyrsten som dommer og rettsverner
Fyrsten hadde monopol på rettshevdelse og erstattet ættehevn med rasjonelt rettsvesen.
Den verdslige staten i ferd med å vinne kontrollen over domstolene på 1400-tallet.
Fyrsten sto fram som en verner av økonomiske og sosiale interesser etter 1300-tallet.
Borgerne krevde at fyrsten skulle fremme handel og industri.
Vant fram religionsbestemmelse ved freden i Augsburg.
Religion ble omfattet av fyrstemakten.
Utover 1500-tallet søkte fyrstene å disiplinere sine undersåtter.
En sterk ordensmakt trengtes for å holde det syndige mennesket i sjakk.
Militærvesen og “statsfinanser”
I høymiddelalderen måtte kongene støtte seg på føydaladelen for å ha militær kontroll. Dette endret seg etter 1400.
Mer omfattende krig og ny krigsteknologi gikk hånd i hånd med fyrstenes kamp om terrorielt herredømme.
Dette legitmerte skatter og føydalstaten måtte vike plass for skattestaten.
Omkring 1500 hadde fotfolket passert de adelige rytteroppbudene med tanke på slagkraft.
Leiehærer ble mer og mer vanlig – krigene ble kommerislaliert og kom ikke betalingen så gikk det ut over lokalbefolkningen.
Institusjonelle endringer
Mot slutten av høymiddelalderen gikk staten fra
lensstat til forvaltningsstat
og
fra føydalmonarki til fyrstelig absolutisme
.
Byråkratisering av fyrstemakten, politisk sentralisering og statsapparat vokste i takt.
Byråkratiet ble finansiert gjennom høyere skatter
Resultatet var en økende profesjonalisering av forvaltningen. Statsapparatet trengte jurister og regnskapssførere som tvang fram verdslige universiteter.
Statstjeneste ble attraktiv også for adelen.