Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Hi-102 (Hermenutikk (Den hermeneutiske sirkel (andre viktige begrep) (Du…

- - - - Paralleller mellom ulike bibelsteder (svært u-historiske tilnærming)
      - Regler, oppskrift for "rett" lesning
      - Men også: inndeling av bibelen i ulike genre - retorisk analyse
      - Mange likheter med moderne språkteori
  - - - Schleiermacher viktig for den moderne protestantiske teologi
  - - - Historikerens forsøk på å forstå fortiden er et produkt av perioden hun selv lever i
      - Historikeren like mye et resultat av sin periode som eks en eldre tekst er resultat av sin
      - Er det da mulig å få kunnskap om tidligere tider?
  - - - Preget debatt siden 1960
      - reflekterer rundt hvordan forståelse er mulig
      - Hva presenterer Gadamer?
        
        En vitenskapelig metodelære?
        
        Eller grunnleggende trekk ved det å vøre et menneske som søker å forstå?
  - - - Gadamers beskrivelse av forståelse kan også passe inn her
    - - hermeneutikk blir da metoden for åndsvitenskap/vitenskap som vektlegger forstpelse HDM blir metoden for naturvitenskap
    - - det er generell teori om hva forståelse er
      - dette ligger dypere enn al metode (bokeksempelet)
  - - - Vår tids fordommer: Hvordan den tidligere historien fremtrer for oss
  - - - Forståelse ikke bare helhet/del i teksten, men også tekst/fordom
      - Uten fordommer kommer vi aldri inn i sirkelen, de er utgp
        
        Men: de er bare nyttige i kraft av at de kan justeres i sirkelbevegelse
  - - - leserens horisont (som del av en kultur/periode)
      - Den horisonten som blir presentert i verket
  - - - Det grunnleggende er at man aksepterer tradisjonens autoritet
      - innenfor disse rammene kan vi sjalte ut momenter vi ikke lenger finner overbevisende
      - poenget er som før: vi må ha en førforståelse av en tekst for i det hele tatt å forstå den. og fordommene har vi i kraft av virkningshistorien/tradisjonen
      - Gadamer: Når vi møter en tekst, forutsetter vi at det den sier, faktisk er sant. dette kan nyanseres eller kritiseres siden.
  - - - naturvitenskap
      - åndsvitenskap/humaniora og
      - samfunnsvitenskap/kritiske vitenskaper
  - - - Psykiatri: evnen til å bruke å forstå språk kan være grunnleggende forstyrret - systematisk fordreid kommunikasjon. Dette må forstås med teorier som ikke kan kalles hermeneutiske.
      - Systematiske fordreid kommunikasjon kan også omfatte hele samfunnet. Den grunnleggende enighet tradisjonen har skapt, kan skyldes en falsk form for bevissthet, en form for tvang.
      - Virkningshistorie også påvirket av makt, politikk, økonomi. Gadamers heremeneutikk gir ikke mulighet til å skille mellom frivillig akseptert autoritet og en autoritet anerkjent under tvang og press
  - - - Tolkning av religiøse skrifter
      - Preget av respekt og lydighet
    - - Knyttet til å avsløre og gjennomskue
      - Rive ned illusjoner og løgner
      - Marx, Nietzsche, Freud
      - "Mistankens hermeneutikk"
- - - - Styrker og svakheter ved Kvalitative studier
        
        Lite egnet til å prøve den generelle gyldigheten av slike hypoteser og teorier
        
        Vektlegger innlevelse og innsikt -> utvikling av nye hypoteser og teorier
      - Intensiv studie: flest mulig egenskaper, begrenset antall.
      - Siktepunkt: Å gi et helhetlig dybdeperspektiv på en spesifikk, avgrenset situasjon.
      - som kan bety: Begrenset gyldighet
      - Men: Tolkningen ikke nødvendigvis entydig som kan bety:
      - Data i kvalitative undersøkelser er gjerne utfyllende med stor relevans ift problemstillingen
      - Kvalitativ metode er fleksibel
        
        Intervju ofte fleksible: Ikke alltid nødvendig med identiske spørsmål til ulike informanter
        
        Erfaring som oppstår underveis, kan få konsekvenser for opplegget
        
        Undersøkelsesopplegget kan justeres eller endres underveis
      - Typisk opplegg for en kvalitativ studie:
        
        Fellestrekk: en relativt tett relasjon til det som undersøkes
        
        Kvalitativ innholdsanalyes
        
        Uformelle (eller semistrukturerte) intervjuer
        
        Deltakende observasjon
      - Mål: Dybdeforståelse av en mindre gruppe
      - Mål: Få frem flest mulig sider
      - Mål: Å gi en helhetlig fremstilling av en situasjon
    - - Mål: Få oversikt over en eller få egenskaper ved en større gruppe
      - Typisk opplegg for kvantitative studier
        
        Strukturert observasjon
        
        Strukturert utspørring
        
        Kvantitativ innholdsanalyse
        
        Fllestrekk: Generalisere, trekke generelle slutninger på basis av et stort utvalg enheter
      - Strukturert opplegg
        
        Undersøkelsesopplegget er strengt strukturert på forhånd
        
        Konsekvent: Alle som svarer vil få de samme spørsmål og svaralternativer
        
        Avstand mellom forskeren og det som undersøkes
      - Statistiske sammenhenger: Kvantitativ metode
        
        Viktig at dataene er entydige og avgrensede slik at de avgir tallmessige fordelinger
        
        Presis fortolkning av data: Statistiske sammenhenger
      - Styrke og svakhet ved kvantitativ metode
        
        Gode muligheter for å gi en representativ oversikt over generelle forhold
        
        Ekstensive: oversikt over avgrensede egenskaper ved mange enheter
        
        Men: Ikke sikkert at relevansen er stor, eller at en måler dypt nok det man var ute etter.
  - - - Kvalitativ metode: Reliabilitetsproblematikk - fleksibel/ustruktert undersøkelse
      - Men: Lettere å ha kontroll på dataens relevans ift problemstillingen i kvalitativ metode
      - Kvantitativ metode: lettere å se om undersøkelsen er korrekt og nøyaktig gjennomført (raliabilitet)
      - Men: Vanskeligere å vurdere om dataene strengt tatt er relevante for problemstillingen (validitet)
  - - - Uvitende deltakere + skuespillere: i "elektrisk stol" og "forsøksleder"
      - Yale university: 60 årene
      - Forsøkspersonen leste oppgaven som skuespilleren besvarte
      - Elektrisk støt ved feil svar
      - Støtene fiktive men tilsynelatende gradvis sterekere (450 volt)
      - Skuespilleren: protesterer, smerteskrik
      - Lydig/ulydig
        
        Så lenge støt ble gitt, ble forsøkspersonen regnet som lydig
        
        Fra det punktet de nektet å gi flere støt ble de regner som ulydige
        
        40 personer med i hvert forsøk (1000 personer rekruttert, representativt utvalg av byens mannlige befolkning)
      - Planlegging og utforming
        
        Grundig planlegging, spesifisering av forsøksbetingelser
        
        Alle ble behandlet likt (unngå feilkilder)
        
        Nøyaktig spesifisering av forsøksbetingelser gjør det enkelt å gjenta forsøkene
        
        Andre motiver enn "lydighet" forsøk luket ut. Virkelighetstro situasjon der en lystrer uten å være truet av sanksjoner eller ha et sterkt egenmotiv (profitt etc)
      - Forsøkslederen og deltakeren
        
        Forsøkslederen viktig som autoritetsperson
        
        Yale-universitetet: representant for vitenskapen - bakgrunnsautoritet
        
        deltakeren lyder forsøkslederen, og vender oppmerksomheten bort fra "eleven" og til praktiske oppgaver (lese spørsmål, gi støt)
      - Dobbelt illusjon og dilemma
        
        Deltakerne skal ikke vite hva slags forsøk de er med på, og de skal forledes til å tro at det er med på å påføre et annet menneske smerte
        
        I løpt av forsøket vil de nå et dilemma: enten måtte de adlyde autoriteten og bryte sin moralske overbevisning, eller de må følge sin samvittighet og gjøre opprør mot autoriteten
      - Lydighetskultur og genetikk
        
        Lydighetskultur: familie, skolegang, arbeidsliv
        
        Milgram: mennesket haren medfødt, genetisk betinget tendens til lydig atferd
      - Milgrams metode
        
        Positivisme (auguste comte). mål om å oppdage "lovmessigheter" i msk adferd. vektlegger hypotetisk-deduktiv metode. positivismebegrepet delvis treffende på Milgram
        
        Forsøkene benytter en naturvitenskapelig, kvantitativ og lovsøkende metode.
        
        Men: Kombinerer denne med en fortolkende metode
        
        Benytter kvalitativ metode og også en hermeneutisk fremgangsmåte
  - - - Da teamet oppdaget at flere enn forventet gav "livsfarlige" støt, ble det laget flere serier
        
        Den første serien - kontrollserien - danner sammenligningsgrunnlag for de tre neste
        
        De fire første seriene (pensum)
        
        Det som skiller avstanden mellom personen som gir støt og "offeret"
        
        Forsøkspersonen hører offerets dunking gjennom veggen
        
        26 av 40 forsøkspersoner godtok å fullføre forsøket, dvs gi en rekke åpenbart (advarsel på støtgeneratoren) livsfarlige støt til offeret)
        
        De siste 10 støtene ble git tetter at offeret hadde sluttet å dunke i veggen
        
        Mange plaget av anspenthet og stress, men godtok likevel å fortsette på forsøkslederens oppfordring
        
        Tolkning: samvittighetskvaler ikke nok til å utløse ordrenekt
        
        Forsøkspersonen hører dunking og tydelig protester
        
        Stemmekontakt
        
        Bare 5 av 40 personer avbryter forsøket når eleven krever det ved 150 volt
        
        Liten nedgang i antall lydige ift forsøk 1.
        
        Ifølge Milgram fører ikke stemmekontakt med offeret til sterkere hemninger mot å adlyde
        
        forsøkspersonen og offeret i samme rom og de ser hverandre
        
        Her er forsøkspersonen og "elev/offer" i samme rom
        
        Andelen lydige reduseres til 16/40
        
        Direkte øyekontakt med offeret fremmer innlevelsen og styrker hemningene.
        
        Stresset ved å gi støt øker, vanskeligere å utføre ordre
        
        Kroppskontakt. forsøkspersonen må tvinge offerets hånd til å ligge på en strømførende plate
        
        Serie 4: Berøring
        
        Offeret holder hånden på en strømførende plate, nekter ved 150 volt
        
        Forsøkspersonen må tvinge hånden med på platen
        
        Andelen som lystrer: 12/40
        
        Flere deltakere gjør opprør mot forsøkslederen
        
        Kroppskontakt styrker hemninger mot å påføre smerte
        
        Tolkning av de fire første seriene
        
        Lydigheten sterk når forholdene ligger dårlig til rette for innføling eller empati med offeret. Empati forsterkes mer av å se offeret enn bare å høre det
        
        Avstand: innsnervet oppmerksomhet. mer opptatt av å gjøre eksperimentet riktig enne hva som skjer med offeret
        
        nærhet: forsøkspersonen oppfatter at de forårsaker lidelsen
        
        nærhet fysisk: allianse mellom forsøksperson og offeret mot lederen
        
        innlevelse og medfølelse bygger opp motstandskraft mot å adlyde befalinger om å skade andre
        
        Teoretisk tolkning av forsøket
        
        Lite sannsynlighet at dårlig moral eller svak innlevelse får forsøkspersonene til å adlyde
        
        Eksekutørtilstanden: Åpen for autoritetens ønsker, godtar at forsøket er nødvendig, mer ansvarlig for autoriteten enn offeret, slutter å vurdere egne handlinger ift sitt vanlige selvbilde. Generelt: åpen for å utfordre ordre
        
        Bindingsfaktorer: rettferdiggjør egne handligner, forplikter overfro avtalen med forsøksleder, sosialt forventningspress, frykt for å bryte med autoriteten
- - - - Hva er så felles for disse fagene?
        
        Et nøkternt svar: "at de forsøker å forstå mennesket, dets kultur, språk og historie."
        
        Det reiser minst to spørsmål
        
        A. Hvor kommer denne ideen fra?
        
        Bare ett riktig svar: Fra Berlin i Tyskland, omtrent år 1800, i det såkalte Humboldt-universitetet, som er opphavet til alle moderne universiteter, i vesten. Opprinnelig organisert i fire fakulteter, nemlig medisin, jus, filosofi og teologi - de to siste utgjør altså humanoira. Etter hvert (innen 1900) , føyes til to nye fakulteter, nemlig naturvitenskapene og samfunnsvitenskapene.
        
        Altså: På moderne universiteter som UiA defineres humaniora i kontrast til naturvitenskap, samfunnskap, medisin og jus.
        
        B. Hva er det som er så spesielt med mennesket, dets kultur, språk og historie?
        
        Bringer oss til spørsmål 2 (se noen grener tilbake)
  - - - "Now I say: a human being and generally every rational being exists as an end in itself, not merely as a means for the discretionary use for this or that will, but must in all its actions, whether directed towards itself or also to other rational beings, always be considered at the same time as an end."
        
        Og videre: "beings whose existence rests not indeed on our will but on nature, if they are non-rational beings, still have only a relative worth, as means, and are therefore called thins, whereas rational beings are called persons, because their nature already marks them out as ends in themselves, i.e. as something that may not be used merely as a means, and hence to that extent limits all choice (and is an object of respect.)"
        
        Mennesket har altså en unik verdighet i kraft av å være rasjonelle vesener, som styres av sin egen vilje
        
        Er det sant?
        
        Kants tanke ble utfordret på minst fire måter i perioden 1860-1930, altså da moderne naturfvitenskap og samfunnsfag vokser fram, nemlig
        
        a. Darwin: mennesker har ikke ne spesiell plass i skaperverket - vi er dyr og stammer fra apene
        
        b. Nietzsche: "Gud er død" - universet er ikke organisert på en meningsfull måte.
        
        c. Marx: I moderne samfunn er vi i praksis så fremmedjorte at vi er gjort til ting.
        
        d. Freud: vi tyres av det ubevisste og er ikke så rasjonelle som vi liker å tro.
        
        Merk at utfordringene kommer fra naturvitenskapen og samfunnsfagene
        
        1 more item...