Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
ERNÆRING OG HELSE (Karbohydrater: # (Disakkarider er satt sammen av to…
ERNÆRING OG HELSE
karbohydrater er en viktig energikilde for kroppens celler. Består av grunnstoffene karbon(C), hydrogen (H) og oksygen (o)
Tre grupper: monosakkarider, disakkarider, polysakkarider
Mono- betyr enkel, di- betyr to eller dobbel, poly- betyr mange.
Atomene i karbohydratmolekyler er ordnet på en bestemt måte og danner karakteriske enheter, såkalte sukkerenheter. Monosakkaridene består av èn sukkerenhet. Disakkaridene består av to sukkerenheter og polysakkarider består av mange sukkerenheter
Monosakkarider er de enkleste karbohydratene og er byggesteiner for di- og polysakkaridene. De vanligste monosakkaridene er glukose, fruktose og galaktose. De har alle samme kjemiske formel: C6H12O6
Disakkarider er satt sammen av to monosakkarider. De mest vanlige disakkaridene er sukrose, maltose og laktose.
-
I levende organismer er det enzymer som setter monosakkaridene sammen til disakkarider. Ved sammenkoblingen spaltes det et av vannmolekyl.
Polysakkarider er lange molekyler som er satt sammen av hundrevis eller tusenvis av monosakkarider. De vanligste polysakkarider er stivelse, cellulose og glykogen. Alle tre er kun bygget opp av glukose.
Proteiner er store organiske molekyler som inneholder nitrogen. Proteiner er viktige byggesteiner i oppbyggingen av celler.
Hud, sener og knokler inneholder
sterke fibre som er bygget opp
av proteinene kollagen og elastin
-
Bukspyttkjertelen skiller ut proteinene insulin og glukagon til blodet. Insulin og glukagon er hormoner som regulerer mengden av glukose i blodet.
Musklene består hovedsakelig av proteinene aktin og myosin. Disse proteinene danner strukturer som forskyner seg i forhold til hverandre når musklene trekkes sammen og strekkes ut.
Enzymer er proteiner som får reaksjoner til å gå raskere. I fordøyelsessystemet brukes mange enzymer til å bryte ned maten
Proteinet hemoglobin i de røde blodcellene binder til seg oksygen. Oksygen kan dermed transporteres med blodet rundt til alle cellene i kroppen
-
-
Fett
-
-
-
-
I menneskekroppen skiller man gjerne mellom depotfett/fettvev (brunt «babyfett» til oppvarming eller hvitt fett til vanlig energilagring) og intracellulært fett (det fettet som finnes i muskler og organer inne i andre celletyper enn fettceller.
Alle fettmolekyler er bygd opp på samme måte, med ett glyserolmolekyl som har tre fettsyremolekyler knyttet til seg.
Mettet fett: Mettet fett er fett hvor fettsyrene kun inneholder enkeltbindinger. Mer presist er det triglyserider som bare inneholder mettede fettsyrer og det er ingen dobbeltbindinger mellom karbonatomene i fettsyrekjeden; dermed er de fullstendig mettet med hydrogenatomer.
Umettet fett: Umettet fett er fett som inneholder umettede fettsyrer og hvor det ett eller flere steder i karbonkjeden er en dobbeltbinding mellom to av karbonatomene. Disse har en dobbeltbinding mellom karbonatomer. Disse har da «umettet» antall karbonatomer fordi istedenfor en dobbeltbinding kunne det vært andre atomer, da karbon bare kan ha fire enkeltbindinger
Næringsstoffer:
Kroppen vår trenger mange ulike stoffer. En stor del av de stoffene vi trenger får vi gjennom maten vår. Slike stoffer kaller vi næringsstoffer.
-
-
-
-
-
-
Vitaminer og mineraler
organiske stoffer slik som karbohydrater, fett og proteiner.
Vitaminer inngår i mange prosesser i kroppen. Blant annet kobles vitaminer ofte på proteiner som skal fungere som enzymer.
Hvis vitaminene mangler i cellene, vil enzymene ikke fungere, som de skal.
Vitaminet binder seg til et enzym(protein), så det får en annen form. Det gjør at enzymet blir aktivt.
Det finnes 13 vitaminer som er nødvendige for mennesker. Det er vitamin A, C, D, E og K, samt åtte B-vitaminer.
De fleste vitaminer må tilføres med maten, men D-vitamin kan for eksempel dannes i huden, når den treffes av ultrafiolett stråling fra sola(UVB).
-
-
vannløselige vitaminer
For eksempel C-vitamin og B-vitaminer, blir skilt ut i urinen og må derfor tilføres jevnlig i kosten
Fettløselige vitaminer
Vitaminene A, D og E er fettløselige og finnes bare i fettholdig kost. Fettløselige vitaminer kan bli lagret i fettet i kroppen, og vi kan altså bygge opp et lager av disse vitaminene.
Vitaminer er stoffer som cellene i kroppen trenger, men som vi ikke-eller bare i begrenset utstrekning- kan lage selv
Vitaminer har ulike funksjoner i kroppen. B-vitaminene er hjelpestoffer for enzymer. Vitamin C og E er antioksidanter som kan uskadeliggjøre frie radikaler i cellene. Vitamin D sørger for at vi tar opp kalsium fra maten.