Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Kant (2.3. Forstandskategoriene (Sanseinntrykkene gis mening idet de…
Kant
2.3. Forstandskategoriene
Sanseinntrykkene gis mening idet de sanses. Derfor involverer sanseerfaring alltid forstandsvirksomhet (det å felle dommer, gi mening). Og måten vi feller dommer på, reguleres av forstandskategoriene.
Forstandskategoriene er betingelsene for hvordan vi gir mening til det vi sanser i tid og rom. De er
a prioriske
betingelser for forstandens arbeid
.
Eks. enhet, mangfold, årsak-virkning, substans, egenskaper, likhet, ulikhet, identitet, forskjellighet, væren, ikke-væren.
Både anskuelsesformene og forstandskategoriene er aprioriske mulighetsbetingelser for erfaring, det vil si at
vi kan ikke ha noen erfaring uten dem
.
Det kategoriske imperativ
En bydende befaling – et syntetisk a priori, et øverste prinsipp for moralen.
Det moralske
angår ikke konsekvensene
av våre handlinger. Det moralske
angår hva som motiverer
våre handlinger. Og det kategoriske imperativ er grunnprinsippet for en motivasjon eller vilje til handling som er absolutt god.
Universaliseringsformuleringen
(alle skal kunne handle som deg)
Humanitetsformuleringen
(msk kan aldri
kun
ha instrumentell verdi)
Kontekst
"Våkner" når han leser Humes radikale empirisme.
Kant forener Descartes’ rasjonalisme og Humes empirisme.
2.1. Erkjennelsesteori
Kants kopernikanske vending
Det er vår måte å oppfatte tingene på, som bestemmer deres sannhet. Sannheten om verden finnes altså ikke i verden, men i oss.
Das Ding an sich
, kan vi ikke si noe om! Det vi kan si noe om, er verden slik den er formet av min erkjennelse.
Ordet
virkelighet
betyr altså
vår
erkjente og formede virkelighet
.
Mennesket er et aktivt, skapende subjekt, som ikke bare passivt mottar sanseinntrykk. Sanseinntrykkene formes idet de sanses.
2.2. Anskuelsesformene
rom
og
tid
De
a priori
betingelsene utgjør rammene som all erfaring
må
skje innenfor. Disse rammene er
rom og tid