Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Kommunikasjonssystemer i mennesket (Sansene våre (sansene (hørsel, syn,…
Kommunikasjonssystemer i mennesket
Kommunikasjon mellom celler
Kommunikasjon
I celler med signalstoffer
signalstoffene fester seg til reseptor på cellen + utløser cellerespons
fettløslig
reseptor i cellen
vannløslig
reseptor i cellemembran
over korte og lange avstander+ via kanaler mellom cellene
2 typer kommunikasjonssystem
Nervesystemen
elektriske signaler via nerveceller
Nerveceller
oppbyggning
cellekjerne i cellekropp
på cellekroppen - dendritter og 1-2 akson(er)
på aksen(ene) - aksonender som sender ut signalstoffer
raskt system
Sentrale nervesystemet
hjernen og ryggmarg
Det perifere nervesystemet
nerveceller som går til og fra SNS
Hormonsystemet
transporterer hormoner via blodet
tregt system
produk. ofte - kjertler, hjernen, tarmen, nyrene ...
oppg.
nedbryting+ lagring -næringstoffer
vekst, utvikling
væskebalanse
formering
ulike typer hormoner
vannløslig
vanskelig gjennom cellemembran
insulin (bukspyttkjerteln
trans gjenom blodbanen + økt glukose mengde gir insulin utskillelse fra blodet
insulinet som skilles ut fester seg til resept på membranen til målce.
det frigjør produ. bæreprot. (ved å aktiverer signalsys)
bæreprot. i vesiklen fester seg til cellememb og smelter sammen med det (eksocytose)
glukose difunderer inn i cellen gjenom bæreprot.
når enzymer m/ oppg. å omdane glukose til glykogen er en av responsene > insulin får gjort at glukose blir omdannet til glukogen
adrenalin (binyrene)
høy stress = økt mengde adren. i blodb.
binder seg - resept på målcell.
øker kons.. av Ca^2+ inne i cellen (ved å akt. signalnsys)
= hjertemusk. trekker seg sammen mer + pumper mer/ fortere blod i kroppen
ADH (nyrene)
produseres i cellen
lagres i vesikler
frigjøres - eksocytose
fraktes fritt i blodbanen
fester seg på resept. på. målcellen
respons - frigjøring av produsert proteiner
fettløslig
rett gjennom cellemembran
østrogen (eggstokkene)
testosteron (testikkler)
tyroksin (skjoldkjertelen)
lagres ikke (produ. ved behov
fraktes m/ transpo.prot
fester seg > resept i cella
respons - setter i gang prot. produksjon og endring i prot. sammensetning
Aksjonspotensial og nerveledning
Nervecelle
hvilsepenning på/i er -70mV
Er ikke i fysisk kontakt m/ andre celler
aksjonspotensial
kort endring av membranpotensial
ca. 1 ms i varighet
Oppstår
ta på noe-mekanoreseptorer åpner ionekanal for kalsium Ca^2+.
Det strømmer in og nervecellen når terskelverdi (-60mV)
fra der Na^+ kanaler åpner. strømmer inn i cella.(point of no Return)
membranpotensial stiger til 20mV
Na^+ kanaler er lukket + K^+ stømmer ut.
membranpotensialet synker tilbake under -70mV. M/ hjelp av Na^+K^+ pumper oppnår nervecellen ionebalanse (hvilespenning på -70mV)
Nerveledning
aksjonspotensialer som vandrer langs aksonet
er nervesignaler
Na^+ kanaler som er åpnet påvirker nabo Na^+ kanaler
de åpner seg og slik vandrer nervesignalet langs aksonet
der med åpner seg K^+ kanaler seg og aksjonspotensialet avsluttes.
Na^+K^+ kanaler må hvile litt før et nytt nervesignal kan sendes
Gliaceller m/ myelin (fettstoff) gjør at nerveceller går rasker. (kan øke fra 2m/s (uten myelin) til120m/s (med myelin))
signaloverføring mellom nerveceller og andre celler
synapse
der signaloverføring skjer
slik
aksjonspotesial vandre til aksnende
spenningsregulerte Ca^2+ kanaler åpner seg.
Ca^2+ går inn i aksonenden
Ca^2+-ioner påvirker vesikler m/ nevrotransmittere (signalstoff) slik at de strømmer mot cellemmbranen ved synapsespalten
nevrotransmittere frigjøres fra vesiklene via eksocytose ut i synapsen
nevrotransmitterne strømmer til mottaker cellens reseptor og ionekanaler åpnes
Består av
aksonende
synapsespalte (rom mellom aksonenden og mottakercellen)
er 20nm
mottaker
stimmulerende synapse
sender ut nevrotransmittere som aksjonspotensialer (eks. synapse m/ nevrotransmitter: acetylkolin)
acetylkolin fester seg til reseptorer som åpner Na^+ kanaler
acetylkolin
settes sammen av
Acetyl og kolin. av enzymet (acetylkolinesterase) til acetylkolin og dette pakkes i vesikler
begge tas opp via endocytose av aksonenden
brytes ned av enzymet acetylkolinterase til ecetyl og kolin
aksjonspotensial oppstår og nervesignaler sendes videre
hemmende synapse
sender ut nevrotransmittere som hemmer danning av aksjonspotensial. (eks. synapse m/ nevrotransmitter GABA)
GABA fetser seg til reseptorer som åpner Cl^- kanaler
Cl^- strømmer inn og membranpotensialet blir negativt (synker under -70mV)
Sentralnervesystemet (SNS)
alle aksjonspotensialer er like - respons er derfor avhengig av hvor nerveceller ender
Hjernen og Ryggmargen
Hjernen
Vert mye, men på langt nær alt
omgitt av væske og flere hinner
Hvit substans
mye myelin
mange bunede av aksoner
Grå substans
lite myelin
mer cellekropper
Betsår av
Storhjernen
90% av vekten
evne til utvikle sosiale nettverk, teknologi og kultur
2 halvdeler bundet sammen m/hjernebjelken
grå substans
ytterste lag storhjernebark
storhjernebarken
i sensorisk senter
bearbeider aksjonspotensialene
bevissthet, intelligens og hukommelse
forskj. sanseområder =forskj. navn
høyre + venstre
høyre = venstre kroppsdel.
følelser, intuisjon og kreativitet
Venstre = høyre kroppsdel
primært logikk, språk og analytisk tenking
motorisk senter-overordnet senter for muskelaktivitet
detaljstyring + koordinering av musklene = styres av annen del
aksjonspotensial blir sendt fram og tilbake mellom hjernebjelken
Mellomhjernen
midt i hjernen
talamus + hypotalamus
hypotalamus
under talamus
samordnete senter for en del av hormonsys + det perifere nervesys
regulerer
kropptemp., tørst, appetit, seksualatferd, aggresjon, søvn.
talamus
oppg.
mottar og begrenser aksjonspotensial strømmen
forhindrer kaos av infor. som kommer til storhjernebarken, dermed vår bevissthet
aksjonspotensial > passerer talamus > til storhjernen
hypofysen
#
under hypotalamus
hormonproduserende kjertel
kobblingssenter mellom nervesys og hormon sys
Lillehjernen
høyre + venstre side
koordinere bevegelsene våre
utføre hva storhjernen bestemmer ved å koordinere små od store muskler til å samarbeide til å utføre jobben
mottar info om/fra
muskler, sener, ledd, øyne og likevektsorganet i øret. = sammenligne info tilsendt. (ingen bevissthet)
skader
rykkvis og gangen ustø
Hjernestammen
forlengede margen og hjernebro
ryggmargen bindes sammen m/ hjernen
styrer
pusting, hjerteaktivitet, blodtrykk, og mange fordøyelsesfunksjoner
skade
paralysere alle skjellet muskler i kroppen
Lock-in/innelåst
ødelagt hjernestamme
ved bevissthet, men verken bevegelse el. kommunisere
kraniet
består av
flere knokler
beskytter
hjernen
Ryggmargen
bindeledd
hjernen og det perifere nervesys.
info
leder mellom ryggmargen og hjernen
leder mellom ryggmargen og resten av kroppen
egne nerveceller
kobling stasjon for mange reflekser
ryggplage ofte
press på nerve som leder aksjonspotensialer til ryggmargen
presset oppleves ekstra smertefull
aksjonspotensialene til smertesenteret i storhjernen
skader
prolaps (trykk på nerve)
det perifere nervesys
alle nervecellene som kommer inn til / går ut fra SNS
sensoriske, motoriske og autonome
sensoriske
Oppfater hva som skjer
er koblet/ sender til sentralnervesys
har nerveceller som formiddler sanseintrykk til SNS lys el. lyd
autonome
ikke viljestysrt
spise mat > FORDØYELSE
signaler fra mellomhjernen + hjernestammen > ryggmargen og > ut i kroppen (hjerte, tarm, kjertler, øvrige glattmuskulatur)
Autonome > sympatiske (ved aktivitet) og parasympatiske (ved hvile)
motoriske
viljestyrt
hva skal gjøres (storhjernen) > signaler til ryggmargen > til skjelettmusklene
motoriske nerveceller fra ryggmarg til skjelletmuskler
reflekser
ufrivilig handling formidlet via sensoriske og motoriske nerveceeeler
refleksbue inneholder
sanseceller
sensoriske nerveceller
ryggmargen
motoriske nerveceller
skjelletmuskulatur
hjernen blir bevist i ettertid
eksempler
knerefleks
øyerefleks
strekkrefleks
tilbaketrekningsrefleks
Rusmidler
Alkohol
påvirker
reseptorer for nevrotransmittere i hjernen
virkninger
enkelte resept. - stimu
andre resept. - hemmet
resultat
forskjellig / svært individuelt
redusert kons.
hemming av kort hukom
nedsatt evne - lære
sløving - kritiske sanser
økt impulsivitet og agres.
heroin
virkning
=endorfinner - samme resept i nervesys.
hjernen
mange doser = redusert egen endorfin og endorfinresept produksjon.
misbruk
når virkning slutt - føling av smerte og ubehag
En av de mest avheng. skapende, derfor mest skadelig
Kokain
etter utført aksjonspot.= transporthindring - dopamin ved edocyt. tilbake > aksonende
kokainrus
resultat av - fysiologisk virkning av dopamin
dopamin fortsetter å være bundet til reseptor på mottakercellen
derfor sendes mange aksjonspot.
misbruk slutter
dopamin - vanlig ned bryting
dopamin mengde =normal
likevell
for få resept på motakcellen > dopamin klarer ikke starte ny aksjonspot i mottakcellen > formidling av godfølelsen stopper
Sansene våre
koblet til sensorisk nervecelle
sansene
hørsel
syn
smak
lukt
følelse (berøring/temp)
likevekt
smerte
sanseceller påvirkes = stimuli
ulike reseptorer i sansecellene
mekano
kjemo
foto
termo
smerte
(ADAPTSJON! = tilpasning av påvirkning
sammarbeid
#
#
økt hjerterytme
SNS> nervesig. > binyrene
nordadren frigjør nevrotrans. nordadren > binyrene. > sebderadrn ut i blodet
adren når bl.a. hjertet og får økt hjerterytm.
sympatiske nervesys = direkt kontak m/ hjertet. nordadren > direkte til hjertet i synapsen. = økt ryttme
hypofysen
THR > i blodet > hormonprod. celler > THS ut i blodet > skjoldkjertelen = tyroksin
forlapp
hypotalamus >nervesignaler > hypofyse forlapp
frigjøres hormoner fra nerveceller > blodbanen
hormonet tas opp (andre hormonprod. celler > nytt hormon > blodbanen
hormonet > i krppen
eks. hypotalamus > nervecellen > THR > THS > skjoldkjertel > tyroksin > hypotalamus
mye tyroksin i blodet = beskjed > hypotalamus "stopp produk!" = negativ tilbakemelding
baklapp
nervecellen fra hypotala. > hormon direkte ut i blodbanen og ut i kroppen
1+2. sensorisk nervecelle sig> hypotala
nervesig fra hypotala > hypofyse baklapp
oksytosin frigjøres
hormonet > blodbanen
(dame bryst) melken presses ut pga. musklene treker seg sammen
