Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Kapittel 8 - Norge blir moderne (Næringsutviklingen (Seilskutetida…
Kapittel 8 - Norge blir moderne
Befolkningsutviklingen
Familien i forandring
Flere barn overlevde på 1800-tallet enn tidligere
Kamp mot sykdommer som kolera, lepra og tuberkulose førte til bedre folkehelse
Tallet på barn i familien sank
Økt skoletid ga barna mindre tid til arbeid, utgifter større enn inntekter
Til kysten og byen
Vanskelige tider 1840-1860 årene
Mange av de unge kom til å bli jordløse og uten et sted å bo på landet
Løsningen var å flytte til byene
Førte til utbygging av gater, vannanlegg og kloakk
Behov for skoler, sykehus og fattighjem
Markert klasseskille i byene, de rike og fattige bodde i ulike bydeler
Over Atlanteren
Ca. 1 million nordmenn utvandret til Amerika
Likevel fortsatte folketallet å øke
Ikke nødvendigvis de fattige som dro, men de som ønsket et bedre liv
Årsaker
Uår og epidemier i 1860
Homestead- loven ga billig jord til innvandrerne
De som ble igjen i Norge fikk bedre vilkår
Færre husmenn og tjenestefolk
Innflytting til Norge
Folk kom fra andre land da det var "krise" i hjemlandet deres
Noen hadde spesialkunnskap på maskiner osv.
Modernisering i jordbruket
Mangesyslere
Sesongbestemte tilleggsnæringer som fiske eller skogsarbeid
Mangesyslernes tid
Jorda blir samlet - folk blir spredt
Teigblandingen, det vil si at jordstykkene var delt mellom ulike brukere, var et hinder for moderniseringen
1857: Stortinget vedtok lov om utskifting av jorda, da fikk bøndene samlede jordstykker
Større råderett over egen jord
Matmarked og modernisering
Samisk jordbruk og reindrift
Ingen modernisering
Jordbruket fikk fortrinnsrett i konflikt med reindriften
Markedet blir viktigere
Bøndene begynte å produsere for et marked
Spesialisering på husdyrhold
Nye korntyper og husdyrraser
Mekanisering og bedre dyrkingsmetoder
Næringsutviklingen
Fiskeriene vokser
Nest største næring etter jordbruket
Fiskebønder
Lokale handelsmenn eide produksjonsmidlene i nord
Krise fra 1875: Vårsildfisket sviktet. Klippfiskeksporten hadde hatt rekordår, prisene stupte
Statlig regulering av virksomheten: Søndagsfreding av silda, og politioppsyn på fiskefeltene
Modernisering av fangstmetoder
Tømmer og trelast
Håndverk og handel i forandring
Seilskutetida
Høydepunkt 1850-1875
Bedre skip og billig arbeidskraft
Norge var verdens tredje største sjøfartsnasjon
Få dampskip
Lønnsomt med seil på lengre reiser
Sjøfolk rømte grunnet dårlige forhold, noen grep muligheten i Amerika
Krise 1875: Prisfall fører til omstrukturering av næringen
Kapital, konkurranse og konjunkturer
Den første industrialiseringsfasen
Vannkraft viktigere enn dampkraft
Import av teknologi fra England
Sagbruk, mekanisme, verksted, møller, spinnerier, teglverk
Ny tidsdisiplin, fulgte klokka og hadde nattskift og dagsskift
Den andre industrialiseringsfasen
Utviklingen skjøt fart på slutten av 1800-tallet, særlig eter 1905.
Ny vannkraftteknologi
Smelteverk (Rjukan, Odda)
Eksportrettet industri
Frykt for utenlandsk kontroll over vannkraft
Konsesjonslover
Industriarbeiderne begynte å organisere seg
Industriarbeiderne organiserer seg