Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Religonskunnskap og religionskritikk (Kap.3 Mer eller mindre religion…
Religonskunnskap og religionskritikk
mennesket søker mening
ulike meninger
Kap.1
Hva er religion?
Religionsdefinisjoner
Funksjonell
hva den gjør for menneske og samfunn
møte med død
trøst og håp
sorg ved begravelse
tilfredstille behov for mening med livet
styrker tilhengernes identitet
retningslinjer for livsførsel
stabile sosiale forhold
styrke fellesskap mellom individ i samf.
etikk
fremmer arbeidssomhet og nøysomhet
økonomisk vekst
positivt
viktige funksjoner religion kan ha
påvirke mange sider ved menneskelivet
negativt
for vid definisjon
skiller ikke mellom religiøs og ikke-religiøs
ikke-religiøs livssyn og politisk ideologi samme funksjon
Substansiell
hva den er, hvilket innhold(substans) den har
substans: indre vesen, kjerne
"tro på guder"
for snever, religion som buddhisme faller utenfor
ser bort fra andre dimensjoner enn religionens lære
det hellige i fokus
totalt annerledes som bryter med vår dagligdagse virkelighet
vekker fascinasjon og ærefrykt hos de troende fordi det er så annerledes
framtrer på spesielle steder(hellig bygning) og ved egne tider(høytider)
tilknytning til oversanselig virkelighet-->spesiell kraft
Religionsbegrep i boka
blande funksjonelle og substanstielle definisjoner
får med alle dimensjonene
begrenser fra ikke-religiøse ved den substansielle definisjonen
fokus enkeltmenneske, samfunn og det hellige
tilknytning til noe oversanselig ikke nødvendigvis knyttes til det hellige
-->samtids religiøse virkelighet bruker vi et mer åpent og fleksibelt definisjon
Kap.2
Religioner i verden og i Norge
Religioner i verden
Statistikk
Islam raskest voksende 22%
Hinduisme 13%
Buddhisme 6%
Ateist og ikke-religiøs 11%
Kristendom størst 33%
Geografisk
Afrika
Islam nord
Kristendom sør
tradisjonelle afrikanske religioner
Asia
Hinduisme i India
Buddhisme Sør-øst Asia
Islam over hele asia
mange kristne, men i mindretall i landene
Amerika
Katolisismen i Latin-Amerika
Protestantiske varianter i USA
Europa
Katolisisme i sør
Protestantiske i nord
Ortodoks i øst
Religion og livssyn i Norge
basice tall
76% kristne
6% andre kristne
1,7% Human-Etisk forbund
4% muslimer
Religiøs aktivitet
bruker religion til å markere viktige hendelser i livet
bryllup
dåp
konfirmasjon
begravelse
Vanlige gudstjenester
sånn 15% noen ganger i året eller oftere
27% ber hver måned eller oftere
religionsform i Norge
folkereligiøsitet
kirkelige overgangsritualer
ikke særlig viktig i dagliglivet
statistikk
66% tror på gud
41% liv etter død
35% religiøse
Hvem er religiøst aktive?
Den norske kirkes medlemmer lite aktive
6% i kirken en gang i måneden eller oftere
mindre kristne trosamfunn mer aktive
de er et minoritet, de som går inn der og søker en religion blir ofte mer religioøse
religiøs identitet sterkere
fordi de skiller seg ut som en minoritet i en befolkning som er folkereligiøs eller likegyldig ovenfor kristendom
innvandrere mer religiøse
enn de var i hjemlandet hvertfall
religion er en kilde til en egen identitet
religiøst aktive i norske kristne trossamfunn
flere kvinner enn menn
gutter mer kritiske og negative
flere kvinner tror på liv etter døden
flere kvinner ber
grunn
kjønnsroller
yrker
barnefødsler, omsorg for syke og eldre-->mer åpne for slike spm.
menn innen økonomi og tekn. hvor religion spiller liten rolle
ulik forventning av religiøs interesse hos jenter og gutter
Religion og alder
barn avh av foreldre
18-34 minst aktive
55+ mest religiøse
gamle vokste opp med en kristen oppdragelse
1980 kirken mista sin innflytelse
aktiviteten
gått ned i 20år
minst nedgang hos de yngre
størst nedgang hos de eldre
68- opprør mot organisert religion og religiøse autoriteter
Lokale variasjoner
religiøs aktivitet på sør og vestlandet
vest-agder mest religiøst
oslo minst pga folketall
oslo flest religiøse pga høyt folketall
størst innvandring i oslo
sør og vestlandet
bedehusmøte like viktig som gudstjeneste
lekmannsbevegelsen sterkt
opprinnelig organisasjoner drevet av kristne som ikke er teologer, nå er også mange teologer med i ledelsen
konservativ tolkning
mot homofile
østlandet
en mer liberal tolkinng
store variasjoner fra sted til sted
nord-norge og samene
noen likegyldige mens andre religiøse
folkereligiøsitet preget av kristendom og samiske kultur
slakter elgen men risser inn tre kors på skallen og sier i faderens og sønnens og den hellige ånds navn
læstadianismen
konservativ kristen lekmannsbevegelse
samene forsvarte sin identitet mot fornorskningspolitikken
egen tolkning på kristendom, mot moderne kulturformer, ikke tv, film og dataspill for barn
Opplive samiske religionen og tilpasse den dagens samf.
joik musikk
moderne sjamaner
stort mangfold
pluralistisk samf
variert, mangfoldig
pluralistisk kristenliv
folkereligiøsitet
høykirkelige miljøer
ivareta ritualer etter gamle tradisjoner
lavkirkelige miljøer
samhold på bedehuset
kristen meditasjon
søndagsskole, penger til misjonen, sosialt arbeid
globalt religionsmangfold
innvandringer-->flere religioner
1970-årene
tilhengere organiseres etter etnisk eller nasjonal tilhørighet
kristne til lokale menigheter eller danner egne migrantmenigheter
250 slike
Nyreligiøsitet
blander elementer fra ulike religiøse tradisjoner
religiøs identitet i motsetning til etablerte religionene
Livssynshumanisme
aktiv religions- og kirkekritikk
utarbeide alternativ til kirkelige overgangsritualer
Kap.3
Mer eller mindre religion
Religion i tilbakegang
Sekularisering
verdsliggjøring, brukt om overføring av kirkegods til verdslige myndigheter
samfunnsområder underlagt religiøs innflytelse og kontroll, blir uavhengige og at individene får mindre aktivitet og engasjement
Differensiering i Europa
Universiteter løsrev seg fra kirken
Kapitalisme-->fjernet av renteforbudet kirken hadde satt
privatisering av kirken
kirken fokuserer på enkeltindividets moral og frelse
mindre religiøst
subjektive tolkininger og bryr seg ikke om det autoritetene sier
pluralisme-->sekularisering
flere valg, mindre åpenbart å velge kristendom
blir bare likegyldige og gir faen
økt kritikk av kirken eller andre religioner
Religionskritikk
kritikk av religion
utslag og årsak av sekulariseringen
to typer
filosofisk
angriper religionens innhold
vil avskaffe den
praktisk
negative sider religionen fungerer på
kritiserer fortid og nåtid
korstog, heksebrenning, homofile, kvinneundertrykking
tillate kvinnelige prester forsvar på religion for å bevare posisjonen sin og tilhengere
Islam voldi Allahs anvn
Hinduisme kastesystem
usunne og undertrykkende og står i veien for at mennesket skal bli fritt og lykkelig
Ludwig Feuerbach
mennesket forestiller seg en bedre versjon av seg selv
mennesket tilber seg selv
undertrykker seg selv
Karl Marx
arbeiderne aksepterer dårlige forhold for å få et bra liv etter døden
bort med kapitalisme, bort med behov for religion
Sigmund Freud
påståtte usunne virkninger
den universelle menneskelige tvangsnevrosen
mektig far og beskytter
kvitte seg med den barnslige og hjelpeløse livsholdningen som religionen står for
Religionsforsvar
praktisk religionskritikk
de har også gjort gode ting
sykehus og universitet
lærde beholdte antikkens skrifter
lot ikke spedebarn for å dø
filosofisk kritikk
God of the gaps-teorien
kritikk
vitenskap svarer på hvordan
religion svarer på hvorfor
de utfyller hverandre og om man tror på hvorfor kommer an på hva man tror på
Opium for folket
menneskets måte å takle et urettferdig samfunn på
ikke logisk for det den gjør tilsvarer ikke til hva den er
virkning kan være tilfeldig med hva den er- bilmotor ikke en varmeapparat
opphav utenfor mennesket og kan ikke forklares med menneskelige forhold
skapt med lengsel etter det guddommelige i seg-->uhelbredelig religiøst
mye kontroll i middelalderen, men kontroll avtok på 1700-tallet med moderniseringen
omfattende samfunnsendring som bl.a. omfattar industrialiseringen, urbanisering, demokratisering og tro på individ, framskritt og fornnuft
Religion i framgang
Resakralisering
på nytt gjøre noe hellig eller sakralt
ledere bruker astrologer til å vurdere søkere til ledige stillinger
fundamentalistiske retninger har fått oppslutning i nyere tid
tolker hellige tekster direkte
islamistiske grupper og nye kristne høyre i USA
religion prege alle deler av samfunnslivet, enkeltindividets moral og livsførsel
lovverk utifra hellige verk
religion styre skole
reaksjon mot modernisering og sekularisering
trygghet i en hellig ufeilbarig tekst, med tanke på de store endringene i vår tid
moderne pga de bruker ikt til å spre sin budskap
globalisering
søker tilbake til sine røtter
nasjonalisme henger med religion
vender mot kristendom for å forsvare seg mot islam uten å bli kristne
modernisering-->konvertering
liker ikke måten religion har tilpasset samf.
søker etter en mer tradisjonsrik og eksotisk religion
modernisering er ikke lik sekularisering
USA- mest moderne men religiøs
sekularisering-->konkurranse om å verve nye medlemmer
mer tilpasset religiøst tilbud
sivilreligion
bundet sammen etniske, religiøse og nasjonale grupper
forestillinger, symboler og riter som knytter et folk sammen i et fellesskap som overskrider grenser mellom ulike grupper i samfunnet
Individualisering av religion
få sterkt religiøse, men folkereligiøsiteten lever videre
ikke mindre religiøse men den individuelle religiøsiteten har endret seg
kristne for tilhørighet ikke for tro
fint å ha den der, men den skal ikke være påtrengende til daglig
ved viktige hendelser og høytider og seremonier
22.juli 2011, jul, påske, bryllup, dåp
den forkynnelsen de møter tolker de selv subjektivt
individualisering av religionen
kirken som ressurs for egen meningskapning
tolker selv uten skrifter og autoriteter
vekt på ordløse opplevelsene og det estetiske enn den rette læren
være seg selv utifra overleverte tradisjoner-->tenne lys ved grav og sånt
Religioøs søkning i vår tid
nyreligiøse
alternativåndelige
innenfor rammen av den kirkelige folkereligiøsiteten
bryr seg ikke om at de nyreliøse ideene bryter med kirkens lære
bruker det de kommer over til å skape spenning eller underholdning eller bearbeide livskriser
holder seg til religionen
åpen folkereligiøs ramme oppvekst
mindre utd. og mindre gjennomtenkt syn på religion
nyåndelige
bevisst med brudd på kirkelæren og danner identitet som bryter med den kristne
lite kontakt med tradisjonelle former av kirkelig folereligiøsitet oppvekst
høyere utd. og en kritisk og reflekterende holdning til religion
flere som blander tanker fra andre religioner inn i kristendom
nyreligiøsitet
inspo fra vestens okkultisme og østens mystikk
okkultisme: skjult, hemmelig, spiritisme, teosofi
mest utbredt blant unge, spes. kvinner
Religionens betydning i dag
Europa sekularisert mens resten er religiøst
kirken mistet makt i det offentlige
religion en privatsak og dermed kirke mindre makt
ortodoske kirke i russland oppsving etter at kommunismen falt
nyreligiøsitet og individualisreing og folkereligiøsitet er fortsatt viktig
modernisering-->pluralisering og privatisering
modernisering-->sekularisering-->resekralisering
India: dataingeniør søker råd hos astolog om når han skal gifte seg....
Afrika islam overtar de naturreligionene
pinsebevegelse istedetfor romersk katolske i Latin
Kap.4
Religionene i samfunnet
Religioner og livssyn i konflikt
Religion som kilde til konflikt i familien
konflikt mellom generasjoner
kultur eller religion
vold, tvangsekteskap, menns overlegne rolle
omskjæring
stammer av afrikansk kultur
men står også nevnt for sunnimuslimer
følges av kristne og naturreligioner i afrika
religion påvirket av den kulturen den opptrer i og omvendt
kultur eller religion som påvirker muslimers praksis
Religion kan skjerpe konflikt i samfunnet
konflikter
mellom tilhengere av ulike religioner
innad i samme religion
eks.
1990 Jugoslavia ortodokse og muslimer
religiøs identitet ikke religion
#
Nord-Irland Katolikker og ortodokse
1950 Sudan-->Sudan og Sør-Sudan muslimer og kristne, prøvde å innføre sharialover i sør, kristne ville ikke
politiske handlinger begrunnes med religion
Jøder okkuperer vestbredden pga at Gud lovte dem det
Muslimer krig mot Allahs fiender
Kristne mot abort sprenger abortklinikker
krig mot satan, forhold mellom gud og satan
Sivilisasjonskonflikt?
The Clash of Civilizations
Samuel Huntington, noen enige enda flere uenige
etter kald krig ville ikke økonomiske og ideologiske motsetninger skape strid i verden
kulturelle forskjeller mellom sivilisasjoner
sterkt påvirket av religion
islam og kristendom vest mot øst
muslimer
11.september 2001 Pentagon og World Trade Center
Krig mot terror
Afghanistan og Irak
motslag i europeiske byer
forskjeller innad sivilisasjon større enn mellom sivilisasjonene
muslimer tar avstand fra terror mesteparten
Kristne mot krigen vesten har ført
etter kald krig flere krig innen enn melllom sivilisasjoner
etniske, økonomiske og politiske viktigere enn religiøse drivkrefter
Religioner og livssyn i samarbeid
Religion som kilde til fred og forsoning
menneskelighet, nestekjærlighet og barmhjertighet
Kirkens nødhjelp, Røde kors
Mahatma Gandhi
hinduistisk ikkevoldsfilosofi
Martin Luther King Jr.
håp, rettferdighet, alle menneskers likeverd
Nelson Mandela
kristne verdier
religiøse ledere bidrar til politisk forsoning
rabbinere og mullaer for å løse midtøsten konflikt
Religionsdialog
ulike religioner møtes til å samtale
hva de tror på og hvilke religiøse erfaringer de har gjort og hva de tror på
misforståelser og fordommer fjernes
færre konflikter
drøfte religionens plass i samf.
Mangfold og religionsfrihet
Statlig religionspolitikk
Staten støtter og styrer ingen religioner eller livssyn
liberal nøytralitet
innbyggere full valgfrihet
stat og religion adskilt
USA og Frankrike
staten støtter alle religioner og livssyn, men styrer ingen av dem
ingen betingelser for støtte
multikulturisme
England
staten støtter og styrer - lett - alle religioner og livssyn
religion er en velferdsgode
Norge
likeverdig tilgang til godene
verdiformidlere og tradisjonsbærere og skaper et felleskap
kan skape konflikt derfor bør kontrolleres
Staten støtter alle religioner, men favoriserer en
Norge, kristendom blir framhevet
1000år, flertall uttrykke sin religion som kulturell hoveduttrykk i samf.
en del av kulturarv, men full respect for andre
ubegrenset religionsfrihet?
praktisering av religion kræsjer med andre menneskerettigheter
omskjæring og tvangsekteskap-->religion til side
undertrykkelse mot kvinner og homofile-->ikke innblanding fordi de kan ditche
hijab undertrykkelse eller religionsfrihet?
Mangfold som personlig utfordring
toleranse
kan være uenig, men må ikke sære eller disrespecte andre pga sine meninger
ikke det samme som likegyldighet
relativisme
gir opp tro om at det finnes noen absolutte sannheter og regler som gjelder for alle
det som er sant for en er ikke sant for noen andre
undergrave felles verdigrunnlag
religionsfrihet
rett til å utøve sin religion fritt
rett til å bytte eller til å bryte fullstendig med en religion
Kap.5
Mål og metoder i religionsfaget
De syv dimensjonene
Rituelle dimensjonen
riter - religiøse handlinger
kult - praktiske utøvelsen
handling ofte gjentatt - etter faste mønstre - ritualer - muslimers faste bønnner
symbolhandlinger
barn døpes - vann på hode- tilknytning til kirken
ritene aktualiserer fortellingene i religionene
forventer en effekt - regndans forventer regn og fruktbarhet
riter - ulike funksjoner
ordløse riter - tenne lys takle sorg
overgangsriter markerer sosial status
Opplevelsesdimensjonen
pilegrim ved Mekka
følelser varier fra person til person og mellom religioner
mystikk
det hellige, en dyp glede
Materielle og estetiske dimensjonen
musikk, dans, poesi, maleri, skulptur, arkitektur
bygninger og gjenstander
hellige bygninger
fortellingsdimensjonen
lyrikk og prosa
handle om guder og mennesker
historisk tid eller tid utenfor historien
myter
sanne
symbolsk riktig
sannheter om mennesket og verden
læredimensjonen
dogmer
faste læresetninger om grunnleggende sannheter i religionen
gud
panteisme
gud er i alt
monoteisme
tro på en gud
polyteisme
tro på mange guder
personlig gud
tenker , vilje og følelser
svar på grunnleggende livsspørsmål-->livssyn
livssyn - virkelighetsoppfatning, etikk og menneskesyn
religion omfatter flere dimensjoner enn livssyn
den etiske dimensjonen
tilhengernes livsførsel og samf de bor i
muslimer penger til fattig
kastesystem til yrke og hvem man gifter seg med
religion påvirker lovverk
muslimer ettter sharialoven
den sosiale dimensjonen
et sosialt fellesskap
samf. og religion påvirker hverandre