Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Norsk (alt av pensum nesten) (Språkhistorie (1960-d.d (1980-årene (1981…

- - - - Mennesket i sentrum - reformasjonen, humanisme
      - Oppfunnet boktrykkerkunsten i 1400-tallet #
      - Shakespear , Leanardo Da Vinci, Michelangelo
    - - Dreining tilbake til religiøsitet, mot reformasjonen --> Pave slo tilbake
        
        Var opptatt over livet etter døden
        
        Dualisme - Spenningen mellom himmel og jord
      - Mange kriger under den perioden
        
        Voldelig, kaos og dramatisk kunst
      - Dorothe Engelbretsdotter (1634-1716)
        
        Norges første kvinnelige dikter, regnet som landets beste i den tiden
        
        Salmer om anger, tårer, bot og røst
        
        Salme og bønnesamling: "Siælens Sang-Offer (1678) "
        
        Leilighetsdikt - dit for spesielle anledninger
      - Petter Dass (1647-1707)
        
        Typisk for sin tid
        
        Bragte teologien tilbake til Jorden
        
        Gjorde det lettere for folk som var dårlige til å lese: "Kathechismus-Sange"
    - - Tre typer romantikk
        
        Høyreromantikken
        
        Blikket bakover mot tider mennesker levde i ens med det ekte og opprinnelige - gamle kulturer
        
        Den uberørte naturen
        
        Johan Sebastian Welhaven
        
        Drømmer tilbake til naturen i Vestlandet i sin barndom
        
        Strukturert form i diktingen og ingenting unødvendig skal være med, i motsetning til Wergeland
        
        Intelligenspartiet - Embetsmenn som ville bevare det kulturelle båndet med Danmark for å opprettholde god kontakt med Europa
        
        Søsteren til Wergeland (Camilla Collett) prøvde å vinne kjærligheten hans --> "sjøfulgen (av Welhaven)" #
        
        Spesielt opptatt av bondebefolkningen som bærere av tradisjon og folklore
        #
        
        Nasjonalromatikken
        
        Kombinerer de andre typene
        
        Både folkekulturen og bondekulturen
        
        Finne identitet
        
        Asbjørnsen og Moes innsamlinger av norsk folkeeventyr
        
        Landstad og Crøgers folkeviser
        
        (Theodor Kittelsen) Dahl, Tidemand og Gude med malerier
        
        P. A. Munch folkets historie (hele åtte bind om Norge)
        
        Ivar Aasen samler eventyr, sang og ordspråk, men først og fremst norske bygdemålene
        
        Norge beveger seg til en industrisamfunn 1850-1860-åra
        
        Utfordret nasjonalromantikken med en overgangsfase; poetisk realisme #
        
        På leting etter den norske folkesjela
        
        Etter unionssplittelsen lette Norge etter sin egen identitet
        
        Språkdebatten var sentral; Wergeland vs Welhaven, Aasen vs Knutsen #
        
        Welhaven ville bevare de kulturelle båndene til Danmark, var mer filosofisk og mindre politisk engasjert enn Wergeland
        
        Wergeland ville bryte alle bånd med Danmark
        
        Pass på å ikke sammenligne Welhaven=Knutsen/Åsen= Wergeland, tror ikke det har så mye sammenheng
        
        Bondekulturen og naturen var typisk norsk
        
        Folkedikting
        
        Sagn
        
        3 more items...
        
        Folkeviser
        
        2 more items...
        
        Eventyr
        
        3 more items...
        
        Bondefortellinger (Søndagsbønder - hvordan bønder lever i bygda)
        
        Henrik Ibsen - "Peer Gynt"
        
        2 more items...
        
        Bjørnstjerne Bjørnson - "Synnøve Solbakken"
        
        1 more item...
        
        Norske Selskab var sterk nasjonalpatriotiske under denne perioden #
        
        Hva er typisk norsk idag?
        
        Venstreromantikken
        
        Inspirert av den franske revolusjonen
        
        Små land kjemper for selvstendighet
        
        Henrik Wergeland
        
        Kjærlighet, mye språklige bilder og frie vers i diktene
        
        Samtidsengasjert
        
        Skrev "Det befridde Europa" som beskrev hvordan de små statene vil reise seg opp i Europa og seire
        #
        
        Den guddommelige naturen.
        
        Diktergeniet.
        
        ○ Klarer å formidle denne kunstneriske sjelen til de "vanlige".
        
        ○ Forestiller seg en bedre verden.
        
        En verden der naturen og menneske er i takt.
        
        Patriotene - ville fjerne alt det danske: Mente at man trengte eget språk for en nasjon.
        
        Likhet for alle
      - Alle typer romantikk er ledet av følelser framfor fornuft
      - Norsk åndsliv sterkt preget av oppdagelsen av verdiene i folkekulturen, bondekulturen som en følge av nasjonalromantikken
    - - Poetisk realisme 1850-1870
        
        Overgangsfase ved at den inneholder romantiske og realistiske trekk
        
        Fra romantikken til realismen
        
        Landet i bygda var ikke like fin som det skulle ha seg til å være
        
        Fikse problemene ved å avdekke de og sette de under lys
        
        Kvinnens liv var mer fokusert på
        
        Satte sine idealer mot de dystre sannhetene
        
        Folk ble mer lærde i skolen, industri vokser, urbanisering
        
        Introduserte nye skrivemåter og temaer
        
        Romaner og noveller
        
        Samfunnskritikk
        
        Relevante forfattere:
        
        Camilla Collett 1813-1895 #
        
        Amtmandens Døttre (1855)
        
        Første tendensroman
        
        Handler om jenter som blir giftet bort ufrivillig
        
        Språket var likt nasjonalromatikk, men tematikken var ikke
        
        Bjørnstjerne Bjørnson 1832-1910
        
        Synnøve Solbakken (1857)
        
        Språket var ulikt nasjonalromantikk, men tematikken var ca lik
      - Kritisk realisme 1870-1890
        
        Kritisk blikk på borgerskapet
        
        Tendensdikting
        
        Første tendensroman (tar opp tendenser i samfunnet) av Camilla Collet
        
        Tendensroman - en roman med bevisst uttrykt mening
      - Naturrealisme 1870-1890
        
        Realisme vs. Naturrealisme:
        
        Naturrealisme
        
        Pessimistisk, ender alltid dårlig
        
        Menneskes situasjon er utenfor dens makt, den er styrt av arv, miljø
        Er du født fattig, dør du fattig
        
        Beskriver det fattigste miljøet
        
        Litt utydelig samfunnskritikk
        
        Autoral refererende synsvinkel, med avstand og distanse i beskrivelsen for en objektiv forståelse. Ofte med dialekt for å gjøre teksten mer virkelighetsnær.
        
        Realisme
        
        Optimistisk, siden menneskene kan gjøre noe mot sin skjebne (håp)
        
        Klar "tendens" og samfunnskritikk
        
        Beskriver borgerskapet
        
        Autoral og allvitende synsvinkel, med at forteller forteller personenes tanker og følelser
        
        Bruker språket til overklassen, ikke dialekt
        
        Amalie Skram
        
        Kvinnesyn
        
        Den røde gardin
        
        Karens Jul (1895)
        
        Slektromanen: Hellemyrsfolket (1887-1898)
        
        Etter dette, en av Norges mest typiske naturalist
      - Realismen etter 1950
        
        Agnar Mykne
        
        Presise skildringer av mennesker (For agnar generelt)
        
        Tema:Unge menn på leiting etter kjærlighet
        
        Sanden om den røde rubinen (1956) Anklaget for porno-skriving der, utløste debatt
        
        Jens Bjørnemoe
        
        Jonas (1955), handler om en gutt med lesevansker, blir mobbet så rømmer fra skolen og ender opp på skole med bra miljø
        
        Angrepet ofte folk i maktposisjon, politimenn, militær osv.
        
        Johan Borgen
        
        Lilleord (1955), om en gutt som tilpasser seg omgivelser, men har egt splittet personlighet
        
        Stiller spm Hvem er vi? Fins det et indre jeg?
        
        Lignende eller samme problemstillinger som modernister, men skriver på tradisjonalistisk måte
        
        Sosialrealisme ( 1970 årene)
        
        Ny generasjon av forfattere kritiserer samfunsforhold
        
        Dag Solstad
        
        Tilhører profilgenerasjonen #
        
        Politisk budskap, blander fakta og fiksjon, er vanskelig å plassere i en bøsse
        
        Genanse og verdighet (1994)
        
        En lærer underviser i Villanden, men elevene er ikke interresserte, eks på hvordan samfunnet er blitt kulturløst
        
        Romanene har typiske trekk for modernismen eller kanskje postmodernismen, ofte kulturpessimisme
        
        Feminisme kom fram der Det annet kjønn av Simone de Beauvoi ble viktig inspo for seinere feminister
        
        1980 -årene
        
        Fortellinger opplever renessanse i litteraturen
        
        Lars Saabye Christensen skrive om folk som ikke lever et A4 liv, nådd ut til mange. Veldig kjent
        
        1990-årene
        
        Tore Ramberg
        
        Mannen som elsket Yngve (2003) Handler om en punk-kid som går på vgs på 90-tallet
        
        Den krasse avsløringen av samfunnets taperside og det realistiske språket har paralleller til realismens og naturalismens skrivemåte og tematikk
        
        Krim kommer fram
        
        Jo Nesbø
        
        Kjennetegnet av en intrige med mange forgreininger,et presist språk og stor rikdom på detaljer
        
        Verdenskjent
        
        Skriver i flere bøker om personen Harry Hole som har problemer med alko, kollegaer på jobben og kjærlighet
        
        Nye former Carl Frode Tiller
        
        1980-tallets postmodernisme kjennetegnes av ironi, han går imot dette og skriver om å finne mening og sammenheng i livet, typisk realistisk
        
        Inngående psykologisk persontegning ,for samspill, og manglende kommunikasjon mellom familie og venner
        
        Lyrikk
        
        Gikk fra å være ekslusiv sjanger for få, til å treffe de fleste
        
        Får det med oss gjennom sanger og rap
        
        Eks. Black metal er stor i Norge, men vi har også .f eks. Karpe Diem
      - Skittenrealismen
        
        1970-80 årene fram til idag
        
        Skriver om bortskjemte steder og forfalne skikkelser
        
        Skrivemåten er konkret og knapp
        
        Levi Henriksen Skriver om gamle nedkjørte menn som sliter med fortida, kjærligheten og seg selv
      - Nyrealisme 1900-1940
        
        Sigrid Undset - Kristin Lavransdatter
        
        Johan Falkberget - Den fjerde nattevakt (1923)
        
        Kristofer Uppdal - Dansen gjennom skuggeheimen (1911-1924)
        
        Olav Duun - Medmenneske (1929)
        
        Oskar Braaten - Ulvehiet (1911)
        
        Knut Hamsun, begynte å skrive tradisjonalistisk etter 1900
        
        Kjennetegn
        
        Etiske problemstillinger (etisk realisme)
        
        Arbeiderklassen (bondeklassen) fokus på
        
        Dannelsessroman - der hovedpersonen blir "dannet" av omgivelsene
        
        Generasjonsskifte blant norske forfattere; Ibsen, Kielland, Bjørnson, Skram --> DØD
    - - Det sentrale Europa
        
        Tidlig middelalder 500-1000
        
        Kultur og litteratur
        
        Bysantisk kultur sprer seg til Europa
        
        Skrftkulturen lever i klostre
        
        Latin brukes som skriftspråk
        
        Heltefortellinger i diktform blir fortalt muntlig i generasjoner på språkene til de ulike folkene i Europa
        
        Germanske fortelling eks. Beowulf-kvadet (Engelsk)
        
        Kirkene dekorert med mosaikk og annen kunst
        
        Grunnlaget for statsdannelse i Frankrike og Tyskland
        
        Pavekirken vokser seg sterk
        
        Føydalt system utviklet
        
        Godseiere, adel og riddere vinner makt
        
        Høymiddelalder 1000-1300
        
        Kultur og litteratur
        
        Universiteter i Europeiske byer
        
        Høvisk ridderkultur oppstår i Frankrike
        
        Disse ble hyllet skulle være modige osv.
        
        Rolandssagaen skiller et slag som ridderen Roland kjempet, kalt roman, siden skrevet på romans språk (fransk)
        
        Høvisk litteratur kommer, høvisk= tilhører hoffet. I Frankrike var det trubadurer som utviklet egen type høvisk litteratur som omhandlet den forbudte kjærlighet
        EKS. Tristan og Isolda TROR JEG
        
        Framføringer av mysteriespill, dramatiseringer av bibelen
        
        1000-1150 Romantisk stil dominerer, kjærlighet blir sentral tema i litteraturen
        
        Fra 1150 overtar Gotisk
        
        Folketallet stiger sterkt
        
        Kamp mellom pavemakt og keisermakt
        
        Vesteuropeere går til korstog mot muslimer i Midtøsten
        
        Gode tider førte til at mange nye byer ble grunnlagt og god handel i Europa
        
        Senmiddelalder 1300-1500
        
        Kultur og Litteratur
        
        Forfattere skriver litteratur med humanetisk innhold som peker fram mot renessansen Francesco Petrarca, Giovanni Boccaccio og Geoffry Chaucer
        
        Ca. 1320 Den gudommelige komedie av Dante Alighieri
        
        Geoffry Chaucer- Decameronen. En samling av hundre romantiske, muntre og erotiske fortellinger. Sprudler av glede og viser overbærenhet over menneskelige svakheter. Verket er derfor utrykk for den kommende humanismen og renessansen
        
        Flere pestbølger rammer Europa
        
        Kirken mister autoritet og makt
        
        Sterke byer i Italia som Firenze, utvikler de nye åndsretningene humanisme og renessanse
      - Norge
        
        Tiidlig middelalder 500-1000
        
        Kultur og Litteratur
        
        Runer brukt til innskrifter i Norge, Danmark og Sverige
        
        Muntlige fortellinger i prosa-og diktform lever blant folket
        
        I vikingstida dikter skalder kvad
        
        Mye av litteraturen er skrevet anonymt men skaldene er et untakk e f.eks. Sigvat Skald
        
        Altså skrev positivt om kongen, også kjent som hoffpoet eller rævsliker
        
        Brukte ofte omskriving, språklig bilde kinda skip=havets hest
        
        Norge blir til som land. Kort før 900 kallet Harald Hårfagre seg som norsk konge
        
        Ca. 800-1066: Vikingstida
        
        Høy middelalder 1000-1300
        
        Kultur og litteratur
        
        1000-tallet: Vi lærer å skrive med latinske bokstaver og lager håndskrevne bøker
        
        1100-tallet: Historieskriving på Island og i Norge
        
        1200-tallet: Snorres kongesagaer, islendingesagaer og eddadikt skrevet ned på Island
        
        Eddadikt
        
        I nordenn ble flere germanske fortellinger bevart i eddadikt, Codex Regius der ble de funnet, en bok altså
        
        Heltedikt= Om personer med overmenneskelige egenskaper
        
        Gudedikt= Om hendelser fra mytologien eks Voluspå handler om hvordan verden ble til, kampen mellom det gode og det onde, og undergangen
        
        Ofte bokstavrim
        
        Kongesagaer/Heimskringla
        
        Mye om Olav den Hellige
        
        Positivt om Snorre Sturlason, men han skrev det selv så hvem vet
        
        Snorre Sturlason skrev det, var Islands høvding. regnes som den viktigste historieskriveren i Norden fra middelalderen
        
        1 more item...
        
        Skaldekvad som kilde
        
        Islendingssagaer
        
        Skrevet ned på 1200, handler om 860-930. Handlinger foregår på island. Handler om vanlige folk
        
        Skildrer ofte konflikter mellom enkeltindivider eler ætter
        
        Generelt sagastilen # #
        
        Autoral og refererende forteller, veksler mellom refererende og scenisk framstilling
        
        Ofte underdrevet og kjølig skrivemåte, korte setninger. Velbygget replikk hylles
        
        Ofte idealiserte personer med sterke karakteristiske trekk
        
        Kongespeilet skrevet i Norge
        
        Franske ridderromaner blir oversatt
        
        Den katolske kristendommen får feste i Norge
        
        Dette ser vi gjennom Nidarosdommen, stoor katedral i Trondheim, sentrum for den katolske kirken i Norge. Påbegynt i romant, endt opp i gotisk stil
        
        Mange kirker bygges, blant annet stavkirker
        
        1200-tallet: Norge framstår som en sterk stat med stabil kongemankt
        
        Senmiddelalder 1300-1500
        
        Kultur og litteratur
        
        Middelalderens skriftkultur går tapt
        
        Det norrønte talespråket endrer seg i retning av moderne norsk
        
        Dansk overtar som skriftspråk i landet
        
        Svartedauden rammer Norge hardt
        
        Norge går inn i en lang unionstid, tap av selvstendighet
      - Fortfattere hadde en annet rolle da, så var ikke så interressant hvem det var. De satt ikke navnet på sine verker, derfor generelt få eksempler
    - - Klassisisme
        
        En reaksjon tilbake til renessansen etter barokken
        
        Regler og plikter, fornuft
      - Opplysningstiden
        
        Toleranse, frihet, likhet og demokrati
        
        Aviser, tidsskrifter og liksikon kommer
        
        Ludvig Holberg
        
        Norsk, men reiste mye rundt i Europa
        
        Mye inspirasjon fra overalt
        
        Poetisk raptus - fransk stykke omgjort til dansk(?)
        
        Historisk raptus - om Danmark-Norge
        
        Situasjonskomedie
        
        Karakterkomedie
        
        Tragikomedie
        
        Nordens første schience fiction roman - Niel Klims underjordiske reise (1741)
      - Alt skjedde i Frankrike for det meste # #
      - Den norske selskab - en klubb for "utenlandsstudentene"
        
        Rokokkopoesi - fra rokokkoperioden etter Ludvig Holbergs død, Grasiøst, Dekorativt og pompøst
        
        Norske patrioter i København som savnet hjemlandet
        
        Vin, kvinner og dikting
  - - - Impresjonismen
        
        Alt går ut på "øyeblikksbilde av virkeligheten"
        
        Øyeblikksbeskrivelser
        
        Claude monet: Impresjon Soloppgang (1872)
        
        Jonas Lie, Alexander Kielland, Hans E. Kinck og Arne Garborg
        
        "pars pro toto"
        
        Delen istedenfor det hele
        
        Beskrives med få, men svært viktige detaljer
      - Symbolismen, slutten av 1800-tallet
        
        Protest mot realismens virkelighetsbegrep
        
        Mente man måtte bruke symboler for å forklare virkeligheten
        
        Flytter fokuset fra samfunnet til individet
        
        Charles Baudelaire - kom med ny sjanger; prosadiktet mye tidligere i 1857 #
        
        Edvard munch i noen tilfeller, men han er egentlig mer ekspresjonistisk #
    - - Skiller seg fra symbolismen med at følelsene er mye mer voldsomme
      - Edvard Munch
        
        Slet med nervøse plager, fikk det fram i maleriene
        
        maleriene er enkle og forvridd, det er ikke fokusert
        
        Bølgene er linjer som utrykker kaos og uro
        
        “Aften på Karl Johan”
        Fanger den samme fremmedfrykten som “Jeg ser” av obstfelder
      - Hvordan de opplever det inni seg
      - Lyrikk
        
        Sterke indre følelser
        
        Spontan primitivt språk
        
        enkle navn (barnet, kvinnen)
    - - Bildekunst fokus
        
        Pablo Picasso
        
        Guernica 1937
        
        Kan se ekspresjonistiske trekk i bilde (bakgrunnen) med sterke følelser men også kubisme
        
        Flere synsvinkler samtidig
        
        Former er viktige, forkaster dybde og perspektiv (kuber og sylindere)
      - I lyrikk forklarer teksten flere vinkler samtidig
      - Mye arkitektur senere (1920-årene), geometriske figurer
    - - Under 1. verdenskrig
      - Anti-kunst bevegelse
        
        Alt er kunst dersom man selv definerer det som kunst
        
        Vise falskheten til den tradisjonelle kunsten
    - - Drømmene og det ubevisste kan avdekke den ekte virkeligheten
      - Skrive eller male noe uten og tenke over det (det ubevisste)
      - Kom seinere i Norge med Kjell Erik Vindtorn
        
        Barebeinte skyskrapere (1976)
    - - Fremmedfølelsen og opplevelse av meningsløshet
      - Tar helt av
        
        John Cage --> 4'3'' (1952) - en pianist som kommer og ikke spiller i 4 min og 33 sekunder
        
        Dansken Vagn Steen --> Skriv selv! (1960) - Diktsamling med blanke ark
      - Var slutten på den nyskapende epoken for modernismen
    - - Forfattere
        
        Knut Hamsun
        
        Hensikten hans var å provosere
        
        Ville endre på samfunnet og ikke skildre levende mennesker
        
        Holdt foredrag om "Psykologisk literatur" i 1891
        
        Mennesker er irrasjonelle
        
        Vi er følelsesstyrt, mer enn det vi ønsker
        
        Sult - 1890
        
        Henrik Ibsen #
        
        "Vildaden (1884)"
        
        Viser eksempler på psykologiske forklaringer på mennesklig adferd
        
        Kritisert av Knut Hamsun for det var egt tekster mer realisme, men psykologiske trekk #
        
        I denne perioden økte symboler og dybdepsykologi #
        
        Jonas Lie
        
        Troll som er overnaturlige
        
        Symboler som drifter de farlige krefter i mennesket selv
        
        Sigbjørn Obstfelder (1866-1900)
        
        En del av diktene hans inneholder mye mystisk-religøse mellom menneske, natur og guddom og sees derfor som nyromantisk
        
        Han dryket sjangeren prosadiktet # (så litt symoblisme)
        
        "Byen"
        
        Prosalyrikk, ser ut som fortelling men er lyrikk, blir brukt av Knut Hamsun hyppig
        
        "Jeg ser"
        
        Driter i rim og rytme
        
        Bryter med den draisjonelle lyriske form
        
        Ordvalget var utradisjonelt og hadde ufullstendige setninger
      - Mye til felles med romantikken
        
        Det guddommelige i naturen
        
        Pan - Knut Hamsun
        
        Forfatteren skulle være totalt subjektiv: individet, ikke samfunnet, skulle komme til uttrykk
        
        Kjærlighetsdyrkeren og naturelskeren, antisivilatorisk tidsskrift; "tilbake til naturen"
        
        Kjærllighet
        
        sjalusi
        
        alt har sin ende
        
        utroskap
        
        Problemer med "jeg-forteller": Glahn er upålitelig #
        
        Fiktiv selvbiografi, lest som en kjærlighetshistorie og maktroman (Mack og Glahn) --> flertydig roman, slik Hamsun ville ha det
        
        Får et korrektiv bilde av Glahn med jaktkameraten hans og handlingene hans (at han er egt en drittsekk)
        
        Følelser leder fornuft - skyter seg selv i foten grunnet sjalusi
        
        Personskildring
        
        Mack: Diamantnålen, spisse sko: Jålebukk
        
        Edvarda: Fargede klær, ikke så velstående som de gir seg ut for. Hattefjærene - høy klasse, talefeil og blir rettet av doktoren hele tiden
        Hun er lunefull, hun får skylden for at kjærlighetsforholdet går i stykker, men vi kan ikke stole på Glans synspunkt i historien
        Edvardas erotiske oppvårking - blomstene som åpner seg og arrene utfolder seg, erotisk symbol, Gahn blir avvisene når Edvarda erklærer sin kjærlighet
        
        Doktoren: Stokken og haltingen --> impotent?
        
        Eva: Det hvite skautet-koneskaut. Glahn er retard og skjønner ikke at ho er kona til smeden, når Edvarda sier det, blir han overrasket, og "fortrenger" det
        Evas mord - diamantstålene fra Mack (Gahn ville sprenge greie for en solut for Edvarda og baronen bare) - teffet i underlivet (opprevet i det seksuelle midtpunkt)
        
        Glahn: Føler ømhet overfor Edvarda når hun ser det fattige med hun (talefeilene osv.), Kaller hun jomfru Edvarda - stilisert riddermiljø - han er hennes ridder og beskytter, narsissistiske trekk med at han tenker på seg selv
        Glahn kan sees på som en sviker, han setter visjonen om kjærlghet høyere enn selve kjærligheten, blir kald og setter Edvarda på plass når hun blir for erotisk
        Skyter to alker som Mack eier, blir bilde på de to kvinnene han eier
        
        En jævla Don juan, en Tristan-skikkelse, han er en JÆGER - det er jakten som er lættis, ikke målet. Lene claimer likevle at det ikke er "fuckboi". Legg merke til at han banger ho 15 åringen i Thailand også, bare for å ødelegge for han andre
        
        Avviser ho når Edvarda blir for nærgående for erotisk, spess i offentligheten
        
        Eva/Edvarda: Eva er erstatningsvinnen for Edvarda, Glahn påpeker at hun er et 0, ved å konkretisere at han heller vil ha drømmen enn henne. Når han innser at hun blir lei seg og han kan kanskje tape pussyen, trekker han det tilbake
        
        Boka ligger fjernt fra realistisk litteratur
        
        Dreier seg om sjelelivet til Gahn, ser gjennom Glahn selv det store bruddet - det indre i et mennesket
        
        (selvbevisst, egoistisk) - bare en beskrivelse om Gahn, boka fokuserer mer på personen
        
        Stilisert miljø og omgivelser, det er ikke viktig - det er mennesket som er viktigere
        
        Det irrasjonelle blir fokusert på gjennom Glahn, det irrasjonelle kan ikke forklares
        
        Det nyromantiske
        
        Naturromantikk, individet og følelse i sentrum, lyrikk og bildebruk
        
        Den uoppnåelige kvinne - Edvarda, men likevel blir kvinner brukt som seksuelle objekter, (De har en annen verdi enn i realismen - ingen kvinnesak)
        
        Heimstaddikting: Nordland og stemningen der
        
        Naturen er:
        Vakker, farlig, lokkende og mystisk
        
        Den har sjel, den er guddommelig
        
        Prosalyrikk
        
        naturmystikk
        
        trollskap
        
        folketro
        
        fantasi
        
        Myter, drømmer fabler
        
        Følelser
        
        Nysgjerrighet
      - En reakson mot den moderne kapitalismen
        
        Nyromatikken fokuserte på et fremmedgjort individ, bare en i en rekke
        
        Eks. Jeg ser (1893) - Obstfelder
      - Akademikere drev med nyromatikk
        
        Ble kritisert i samtiden, ikke forstått
        
        Få som egt leste dette i det hele tatt
    - - Noen få år etter Kubisme og Funksjonalisme
      - Stor fokus på ny teknologi og deres kraft (lokomotivet, racerbiler)
  - - - Ny generasjon av forfattere, skrev mer positivt
      - 1960 kom profil-gruppen (Viktig) der skrev forfattere uten vanskelig symbolikk, nådde lettere fram til folket, men fortsatt modernistisk utgangspunkt
      - Jan Erik Vold sentral Kykelipi 1969
    - - Respekterer ingen regler
      - Blander mellom gammel og nytt
      - Ønsker å komme publikum i vente
      - Lekende, morsamme og ironiske utrykk
      - Mye kom fram gjennom arkitekturen
      - Skeptiske til språkets kraft, altså svakheter av hva den kan beskrive osv
    - - Fortsatt det med blanding, skille mellom fakta og saktekster forsvinner
    - - Publikummers rolle var viktig. Eks. Andy Warhol og gjør det selv-bilder.
      - Finne kunst ute i verden, mindre oppmerksomhet for kunstneren
    - - Lyrikk
        
        Modernistisk er blitt det vanlige
        
        Øyvind Rimbereid med Solaris Korigert , eksperimenter med nylaget blandingsspråk
      - Romaner
        
        Tradisjonalistisk og realistisk
        
        Noen ismer eks. Surrealisme dukker opp
      - Dramatikk
        
        LIte i Norge men i slutten av 1900-tallet kommer senmodernister Jon Fosse og Arne Lygre
        
        Jon fosse verdenskjent eks. Og aldri skal vi skiljast
        
        Arne Lygre også verdenskjent eks. Ingenting av meg
- - - - Henrik Wergeland. Brukte noen typiske norske (bondemål) ord i diktningen sin der han hovedsaklig brukte dansk
        
        Peter Andreas Munch, kritiserte ham for dette, mente at det ikke skulle føre til noe bra
        
        Asbjørnsen og Moe gjorde noe av det samme når de samlet sine fortellinger, Asbjørnsen og Moe hadde mye å si når det gjelder utviklinga av språket framover
      - Peter Andreas Munch ville finne et enkelt "rein" dialekt med en skrivemåte som kunne vise slektskapet med norrønt
        
        Når M. B. Landsland skrev sine folkeeventyr gikk han ut av litt lignende prinsipp
      - De fleste mente likevel at et nytt språk aldri skulle erstatte det administrative dansk-norsk
    - - Knut Knudsen
        
        Ville fornorske det språket ville hadde, Knytter litt tråder mot Wergeland #
        
        Tilhørte bondestanden, Visse at han jobba parallellt med Åsen, og tenkte at ideelt sett ville de to ende opp med et felles språk
        
        Mente det Åsen drev med var utopisk, og at det var bedre å bygge på noe som folk kjente til fra før av
        
        Hvem skal vinne (1886), forteller om hva han mener vi bør gjøre med språket
        
        I motsetning til Åsen fikk han litt hate for arbeidet sittt
      - Ivar Aasen
        
        Også fra bondelandet #
        
        Ville samle dialekter og danne et nytt språk
        
        Kan knyttes til Munch, men Munch ville finne en perf dialekt, mens Åsen ville blande de sammen. I tillegg ville ikke Åsen få inn norrønt #
        
        1842-1847 Reiste han rundt i Norge og samla på bygdemål
        
        Fokuserte på sørvestlandske dialekter siden han tenkte at de ligna mest på norrønt
        
        Folkesprogs Gramatikk i 1848
        
        Ordbog over det norske Folkesprog i 1850
    - - Arne Garborg bidro mye til utviklingen, brukte landsmål
      - 1885 blir landsmål sidestilt med “vort almindelige Skrift- og Bogsprog”
      - Først ble landsmål sett på som ekstremistisk, i 1892 fikk kommuner velge undervisningsspråket og den ble stadig mer vanlig
      - 1878 reformen
        
        Før dette måtte elever lære seg å snakke "skikkelig" altså dansk på skolen
        
        Etter reformen måtte elever bli undervist i det språket som var talemålet, altså dialekter. Legg merke til at dialekter er ikke lik nynorsk
        
        Samtidig ble samer og kvener fornorsket, og fikk ikke lov å snakke morsmålet sitt på skolen
        
        Gikk mer pæng på dotasjoner mot dette, enn den greia med norske dialekter på skolene
        
        Det oppstod også et problem siden bøkene var jo på dansk i 1887 kom de med at de skulle lese på dialekt, som gjorde det vanskelig for mange kids
        
        Nordahl Rolfsen ga ut nye lesebøker for folkeskolen, disse inneholdte en del ting som ble offisjell del av riksmålet i 1907, han var viktig han mannen der altså. Fikk til å med "rolfsen normene" oppkalt etter seg
  - - - Støttes av høyre
      - Skulle fornorskes
      - Språket til byborgerskapet, lenge var dette det skikkeige språket
      - 1907- offisielt blir riksmål et språk reform--> dræpe istedenfor drepe, hester istedenfor heste og kastet istedenfor kastede
      - 1917 reformer, se samme under nynorsk, fikk et inntrykk av at riksmål ble pressa litt mer til endringer
      - 1938: Den store samnorsk reformen førte til at mye av det som ikke var obligatorisk,ble obligatorisk og riksmål ble likere landsmål
        
        Innførte klammeformer(for elever) - formene som kunne blitt brukt overalt het læreboksnormalen
        
        Mange ble triggered at ting ble obligatorisk pga dette ga mindre rom for dialekter, Arnulf Øverland ble meget triggered
        
        Bokmål begynte dermed å skille seg fra riksmål etter denne reformen (for det nærmet seg nynorsk)
        
        Foreldreaksjonen mot samnorsken kom rundt i 1950 siden de ikke likte samnorsk ideen - fikk 400 000 protestunderskrivelser
      - 1951 - ny tellemåte
        
        Ikke lenger "einogfemti" men "femtien"
        
        Grunnet telefonbruk
      - Læreboksnormalen 1959 var den siste reformen som gjorde nynorsk og bokmål mer likt #
        
        Avgrense friheten
        
        Nynorsken ble nærmere bokmålen og bokmål tok et steg tilbake riksmål #
        
        Dobbelkonsonant på flere ord (plass, blokkere) og byttet "hv" med "v" (valp, virvel, verken)
    - - Støttes av venstre
      - Skulle bli mer moderne
      - Bondemål
      - 1901- a-verb ble endret tiil det vi kjenner idag.fra kastat til kasta og sånt
      - 1917 reformen kanskje den mest omfattende
        
        Obligatoriske endringer: greip ikke inn i uttalen, men var skriftlige endringer.
        
        Ikke obligatoriske endringer Grep inn i uttalen og var dermed opp til folket om de ville bruke de
        
        Førte riksmål og landsmål nærmere hverandre
        
        Det var stor framgang for landsmål på norske skoler på 1920-tallet, siden det kom snart skolebøker skrevet med ikke obligatoriske endringer på bokmål
      - Nynorsk ble mindre brukt etter 2.verdenskrig grunnet urbanisering og de tenkte bokmål var "norsk nok" iforhold til tysk
  - - - Pga. denne kom det ett nytt organ i 1972 - norsk språkråd
        
        2005 var språkrådet avvikla framfor språkrådet
        
        Målene til språkrådet er oppsummert:
        
        Du skal få lov til å snakke språket ditt
        
        Men det skal være mulig å bruke norsk overalt i Norge
    - - 68-generasjonen preget 70-tallet debatten og ønsket politisk radikalisering
        
        Ny interesse for radikal bokmål (bokmål) og nynorsk
      - Dialektbølge i 1972
        
        Kan være for kampen mot EU (det var stemming og folk lette etter hva som er norskt og sånt)
        
        Utdanningseksplosjonen i 1950-60 førte folk med mange dialekter i univeristet
    - - Byliv og individuell frihet var inn
      - 1981 liberaliseringstedvaket for bokmål
        
        De taleformene fra bokmålreformen i 1938 som var ulovlig, ble dratt inn i skriftmålet
        
        Påvirket også nynorsken: Anbehetelse-ord - “anta, befale, forkjølelse”
        Konkluderte med å ta med slike importord fra Danmark og Tyskland for å utvide språkmangfoldet
      - "moderate bokmålet" ble oftere brukt i skriftlig medium enn nynorsk
    - - Sterkt påvirket av engelsk under etterkrigstiden (globalisering)
      - Domenetap, s. 225 for tabell
    - - Var ikke lenger mål å sammenspleise målformene
        
        Klammeformer ble fjernet i 2005
      - Forskjellen mellom de offisielle norske skriftmålene er mindre idag enn på slutten av 1900-tallet
        
        Dersom er den reele forskjellen større
        
        Kan ha seg på grunn av Internett, SMS og dialektbruk der
      - Stor dialekt variasjon i Norge (har vokst siden 1878- der de kunne bruke sin egen dialekt på skolen)
        
        men minker sakte pga sentralisering og kommunikasjon
        
        Grunnet innvandring har vi også fått multietnolekter
  - - - Norsk-dansk/Modersmaalet/Det almindelige Bogsprog
      - det nynorske skriftmålet/landsmål
    - - fortsatt det nynorske skriftmålet/landsmål
      - riksmål
    - - Bokmål
      - Nynorsk
  - - - Hadde f. eks.O med kvist og brukte den i ordet hånd istedenfor å
- - - - Består av betydningselementer Eks. i bilde: Lys, fargebruk, bakgrunn
      - Sammensatte tekster= Tekster som består av flere modaliteter eks. Bilde og lyd
    - - Informativ: Direkte og åpen, Logos og etos
      - Lyrisk: Patos, knytter oss mot en god følelse istedenfor å fokusere på produktet
      - Fortellende: Patos, lite dialog, uforutsigbar , vet ikke hva den handler om før selve slutten
  - - - Det riktig tidspunktet
      - Si det rette på rett tid til de rette omgivelsene
      - Senderens forhold til kommunikasjonssituasjonen
      - Taleren må ha forståelse over hele kommunikasjonssituasjonen
    - - Det som er passelig
      - Være passende til den situasjonen man er til
      - Ganske nær kairos
    - - Er nyttig når man skal vurdere forholdet mellom taleren og lytteren
      - Senderen må finne et felles doxa med mottakeren for å bygge sine argumenter på
      - Nesten samme som topos?