Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Organisasjonskultur kap. 3 (Strukturelle konfigurasjoner…
Organisasjonskultur kap. 3
Formell organisasjonskultur
Arbeidsdeling og spesialisering
Horisontal dimensjon
Ingen hierarki/ alle lik myndighet og autoritet
Individnivå
mindre deloppgaver
Spesialiserer innenfor deloppgavene
Preget
"klassiske" org. teorien
Dreid seg som hvor stor bredde eller spesialisering et individ skal ha innenfor sin stilling
Den tidligere org. teorien
Symbolisert: tildligere ingeniør - Fredrick Winslow Taylor
"Scientific Management"
Ble argumentet for en sterk spesialisering der enkle arbeidsoppgaver, ble splittet til mange deloppgaver.
De ansatte ble spesialisert innenfor sin oppgave og stilling
Gruppenivå
Se oppgaver i sammenheng
Praksis: Hvem skal jobbe sammen i samme formelle enhet?
Hovedprinsipp 1: Funksjonsbasert gruppering
To ulike måter
Samle opgaver ut fra hva slags funksjon de har i en produksjonsprosess
Samle oppgaver som benytter lit kunnskap eller teknologi i en enhet
Funksjonsbasert inndeling
Innebærer at likeartede oppgaver og den kunnskap som trengs til oppgaveløsning, samles i en organisatorisk enhet
Fordeler
Gir gode betingelser for spesialisering
Unngår dobbeltarbeid
Stordriftsfordeler oppnås
Ulemper
Funksjonene blir seg selv nok, kan forårsake samordningsproblemer
Hovedprinsipp 2: Markedsbasert gruppering
Tre ulike måter
Samle oppgaver som henvender seg til samme klientell eller brukergrupper
Samle oppgaver knyttet til produksjon av et produkt i samme enhet
Samle oppgaver etter hvilket geografisk område de henvender seg til
Fordeler
Bedre tilpasning til markedet
Produkter, bedre helhetlig forankring
Ulemper
Dobbeltarbeid
Utnytter ikke stordriftsfordeler
Vanskelig å tilpasse spisskompetanse
Fordeling av autoritet
Vertikal dimensjon
Hierarki/ autoritet/ myndighet
Koordinering (7 ulike måter)
7.Limet i organisasjonen/samarbeid
Tverrfaglig grupper/team
Samarbeidsfunksjoner
Rotasjon av personell mellom ulike enheter
Fysisk samlokalisering
Nettverk
1.Gjensidig tilpasning
To eller flere kommuniserer uformelt for å koordinere arbeidet over en oversiktlig situasjon
3.Standardisering av arbeidsoppgaver
Utforming av generelle prosedyrer og standarder for hvordan arbeidsoppgavene skal håndteres
Standardisering av kunnskap
Det skjer i forbindelse med rekruttering av personell og i forbindelse med opplæring på arbeidsplassen
Direkte tilsyn/ordre/ledelse
En overordnet gir direkte ordre til en underordnet medarbeider
Standardisering av resultater/output
Spesifisering av resultatkrav knyttet til et arbeid eller en arbeidsprosess
Standardisering av normer
Sosialisering på arbeidsplassen
Valg av ulike koordineringsmekanismer fig. 3.5
Begreper
Subsumsjon
Anvende rettsregel på et faktum
Konsekvenslogikk
Vurderer ulike løsninger på en problemstilling, ut i fra hvilke konsekvens løsningen får
Kognitiv
Informasjon basert på kunnskap, oppfatning, tenking
Desentralisering
Fordeling av makt (beslutninger tas på et lavere nivå i org.
Sentralisering
Makten ligger til en gruppe/ledelse (konsentrert makt)
Strukturelle konfigurasjoner
Seks hoveddeler
Operativ kjerne
Arbeidet org. må utføre for å nå overordnende mål.
Mellomledelse
Tilsyn
Koordinere produksjonen
Formidle informasjon
Toppledelse/ strategisk ledelse
Øverst administrative ansvaret
Overvåker omgivelser
Utformer mål og visjoner
Teknostruktur
Spesialister, arbeider for å effektivisere produksjonen.
Analyserer og planlegger
Standardiserer arbeidsoppgaver
Støttestab
Tilbyr ulike typer interne tjenester/ service som indirekte støtter opp under produksjonen
Kantine, vaskeri, kiosk
6.Ideologi (kultur)
Fig. 3.8
Strømmen av formell autoritet
Entreprenørorganisasjonen (enkel struktur)
Sentralisert organisasjon (beslutninger tas sentralt)
Leder har direkte tilsyn/ overvåking av operativ kjerne (koordineringsmekanisme)
Liten grad av spesialisering (alle gjør alt)
Eksempel
Nyetablerte
mindre forretningsvirksomheter
meglerfirma
advokatkontor
Fordeler
Fleksibilitet
Lave administrasjonskostnader
Tilpasningsdyktig til endringer i omgivelser
Ulemper
Uklare ansvarsområder
Kan lett oppstå administrative problemer og "rot"
Egner seg i små virksomheter under skiftende og ustabile omgivelser
Fig. 3.9
Maskinbyråkratiet
Standardiserte arbeidsprosesser
Stor grad av horisontal spesialisering
Funksjon eller produkt
Styring og koordinering
I form av skriftlige regler og prosedyrer + direkte ledelse
Teknostrukturen utarbeider prosedyrer og standardiserer arbeidsprosessene
Mellomlederens funksjon
Håndtere konflikter (direkte ledelse)
Implementere standarder fra teknostrukturen
Formidle informasjon vertikalt oppover og nedover i systemet
Sentraliserte beslutninger
Formell kommunikasjon
Stor grad av kontrol for å unngå usikkerhet/ stopp i produksjonen
Eksempel
Store industribedrifter
Departementer
Store hotell
Fordeler
Klare ansvarsforhold
Skaper stabilitet og forutsigbarhet
Produktiv organisasjon (under stabile forhold)
Ulemper
Rigid og vanskelig å endre (reglene blir et mål i seg selv)
Sentraliserte beslutninger kan virke demotiverende
Dårlig utnyttelse av medarbeidernes kompetanse (operativ kjerne)
Forbedring av maskinbyråkratiet
All makt til medarbeiderne?
Effektivisering av byråkratiet?
Back to basic?
Passer best i stabile omgivelser
Har ofte en strategi for å kontrollere sine omgivelser
Horisontal integrasjon
Oppkjøp av konkurrenter
Vertikal integrasjon
Oppkjøp av kunder og leverandører dvs. kjededannelser
Hvorfor?
Stabile omgivelser
Valg av maskinbyråkrati
Vekst, investering i standardisert produksjonsutstyr, byråkratisering av org.
Behov for å skape omgivelser (kontroll over input og output)
Fig. 3.10
Det profesjonelle byråkratiet
Operativ kjerne består av spesialister/ fagpersoner med stor kontroll og handlefrihet over eget arbeid
Desentralisert beslutningsmyndighet
Standardisering (automatisering) gjennom utdanning/ opplæring
Koordinering
I form av standardisert kunnskap (+ gjensidig tilpasning)
Standardisert utdanning
Skaper forutsigbarhet og stabilitet
Spesialisert org.
Dermed en kompleks org.
Eksempel
Sykehus
Høgskoler
legemiddelfirmaer
Arkitektfirmaer
Egner seg for komplekse oppgaver som kan standardiseres
Fordeler
Faglig forsvarlig arbeid
Desentralisering av ansvar
Rask problemløsning/ saksbehandling
Ulemper
Interne konflikter mellom faggrupper
Hindrer utnyttelse av realkompetanse
Fragmentering
Lite endringsvillig org.
(nye problem plasseres i gamle kategorier, fagidioti, selvopptatthet, primadonnanykker)
Fig. 3.11
Forskjeller mellom maskinbyråkratiet og det profersjonelle byråkratiet
Maskinbyråkratiet
Koordinere den operative kjerne ved at teknostrukturen utarbeider skriftlige rutiner (standardisering av arbeidsoppgaver/ output)
Oppgavene er ikke mer komplekse enn at teknostrukturen kan lage rutinene selv
Teknologien ligger i maskinene og paragrafene
Det profesjonelle byråkratiet
Koordinere den operative kjerne gjennom rekruttering av bestemte fagfolk (standardisering av kunnskap)
Oppgavene er så komplekse at de ikke kan utarbeides av teknostrukturen
Teknologien ligger i kompetansen til personalet
Den divisjonale organisasjonene
Markedsbaserte divisjoner
Drives som egne virksomheter med slevstendig resultatansvar
Desentralisert beslutningsmyndighet til mellomledernivå
Sentralisert gjennom...
Resursstyring
overordnende strategier
Beslutninger om forretningsområder
Koordinering
vha standardisering av resultat (+ kultur)
Org. styres primært vha (ved hjelp av) mål og resultatstyring
Opererer ofte med internt maskinbyråkrati i hver divisjon
(som følge av at divisjonene kontrolleres vha kvantifiserbare kortsiktig produktivitets- eller effektivitetsmål
Egner seg for org. som produserer flere produkter som leveres i flere markeder
Fordeler
Desentralisering av ansvar
Bedre markedstilpasning
Synliggjøring av produktområders bidrag til helheten
Ulemper
Fare for suboptimalisering
Tendere til å enten bevege seg mot...
Maskinbyråkratier i divisjonene
(som følge av kortsiktige resultatmålinger)
Oppløsningstendenser mellom divisjonene
Nyskaperen
Den enkle strukturen kan innovere eller være nyskapende
Men relativt begrenset grad pga. liten kapasitet
Maskinbyråkratiet og det profesjonelle byråkratiet
Designet for å være produktive
Ikke for å drive med innovasjon og utvikling
Divisjonaliserte strukturen
Løser problemer med strategisk tilpasning til omgivelsene
Ikke en virkelig nyskaper
Hvem er nyskaperen?
De mest komplekse
Mest kaotiske strukturen av dem alle
Innovative organisasjoner
Organisk modell
(i motsetning til mekanisk)
Prosjektorganisert
Teamorganiser
Matrisestruktur
Selektiv desentralisering til profesjonelle (prosjektleder)
Ledelse
I form av forhandlinger og overvåking
Koordinering
I form av gjensidig tilpasning og forbinderroller (liason)
Eksempel
Forskningsinstitutt
Utviklingsenheter
markedsføringsfirma
Fordeler
Fleksibel koordinering
Mest mulig fri informasjonsflyt
God utnyttelse av personalets kompetanse
Innovativ og ubyråkratisk
Egner seg for nyskaping og i dynamiske omgivelser (når det skjer omfattende endringer i omgivelsene)
Ulemper
Kreativ og nyskapende
lite produksjonseffektiv
Uklare autoritetsforhold
Usikkerhet i org.
Kan bli en kynisk org. (den sterkeste rett)
Fig. 3.12
Struktur
Kontrollspenn
Definerer hvor mange medarbeidere som rapporterer til en leder
Vidt
Flat struktur
Myndigheten desentraliseres, benytter ulike former for indirekte ledelse og styring
Org. vokser i bredden når den utvikles i flatere retning
Snevert
Kontrollspenn gjennomgående snevert?
Kan tyde på at org. strukturen er høy. Dvs. at den består av mange nivåer
Matriseorganisasjon
Forsøk på å kombinere produkt og funksjon
Hensiktsmessig når omfanget av hvert produkt er forholdshvis lavt
Effektiv utnyttelse av kompetanse
Uklare kommandolinjer og myndighet
Målkonflikter
Fig. 3.3