Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Jihadism (Noen definisjoner (ideologi (en typologi (2) den sosio…

- - - - 1) Den klassiske jihadismen
        
        Mål: frigjøre fra okkupasjonen
        
        metode: geografisk avgrenset konvensjonell krig eller geriljakrig
      - 2) den sosio-revolusjonære jihadismen:
        
        mål: en islamsk stat
        
        metode: geriljakrig og terrorisme rettet mot et muslimsk regime
    - - mål: å håndhebe islamsk lov i fraværet av et islamsk styre
      - metode: lokale voldsaksjoner mot andre muslimer
    - - mål: å forsvare muslimer mot andre grupper
      - metodd: lokale voldsaksjoner
    - - mål: frigjøre den islamske nasjon fra utenlandsk dominans
      - metode: hele verda er aksjonområde med fokus på å svekke det utenlandske nærværet i den islamske verden
- - - - politisk aktiviteme, demonstrasjoner, lobbyvirkesomhet, gateforkynning etc
        
        sosiale tjenester, humanitært arbeid, vakttjeneste, politivirksomhet etc
        
        rekruttering til jihad-fronter i andre land (spesielt syria)
        
        overgang til væpnet kamp når organisasjonene ble forbudt
- - - - denne moderne formen for politisk islamisme vokste frem i midtøsten på 1930-tallet under kolonistyre
        
        frigjøring av utenlands okkupasjon har vært dens særtrekk
        
        vektlegger jihad som væpnet kamp. danner en militærving i 1940, men avskaffer denne (i egypt) i 1970
        
        organiserer frivillige til krigen i palestina og andre konflikter
    - - på 60 og 70 tallet
        
        MB mellom MB mellom SayyidQutbog Hasan Hudaybi.
        
        Skille mellom en militant revolusjonær islamisme og en politisk (parlamentarisk)islamismeblir tydeligere
      - revolusjonen i Iran, 1977-79
        
        forsøk på å "eksportere" den islamske revolusjonen
      - "Jihad mot okkupasjon" på 1980-tallet:
        
        praktiseres i Afghanistan og Palestina
        
        "afghan-araber"-bevegelsen oppstår i Peshawar
        
        hamas i palestina dannes
      - Gulfkrigen i 1991
        
        USAs troppenrvær i Saudia Arabia radikaliserer jihadistene
        
        de moderate islamistene angripes (MB og SA)
      - 1980-90 tallet
        
        de væpnete islamistopprørerne mot arabiske regimer mislykkes:
        
        syria (1976-82)
        
        egypt (1992-97)
        
        algeru (1992-)
        
        demokratiske islamister gjør seg gjeldene i parlamentaristisk politikk
        
        1998 og ambassadebombingen i Øst-Afrika.
        
        den globale jihadismen debuterer som internasjonal terrorgruppe
- - - - en økning fra bare 6 land i 2014
      - har dessuten "aspiring branches" i seks land
        
        core states i syria og irak
        
        official braches i Algerie, libya, sinai, saudia arabia, jemen, afghanistan, pakistan, kaukasus
        
        aspiring branches i mali, egypt, somalia, bangladesh, indinesia og på filipinene
- - - - usas militære tilbaketrekning fra irak, usikkerheten vedrørende supermaktens fremtidige rolle i regionen og syn på regimeskifte
      - arabiske folkeopprørende svekket statsmakten i midtøsten
      - bekjempelse av jihad ikke alltids høyeste prioritet or ladene i regionen.
      - var det en læringsprosess og en "darwinistisk" evolusjon av jihadistnettverkene?
      - jihadistopprørende her transnasjonale og har få kritiske gravitasjonspunkter (points of gravity)
      - jihadisme har blitt den hegemoniske opprørsideologien i vår tid
- - - - økende bredde i rekrutteringen (utover denarabiske kjernen)
      - flere nye islamistiske ekstremmiljøer, også i Norge
    - - store tilakeslag for AQ i Irak i siste halvdel av 2000-tallet, men maktet å reversere tilbakegangen i Irak
      - syriakonflikten gac jihadistene en ny og viktig arena for rekrutering
        
        banet vei for etableringen av ISIS i 2013 og "kalifatet" i 2014
      - store militære nederlag for IS de siste årene:
        
        har tapt mye av sin terrirorielle kontroll i Midtøsten (syria, irak og libya)
        
        består likevels om terror og geriljagruppe
      - jihadistene har overvunnet interne konflikter og rivniger: sterk intern kritikk av AQ før 2011 fra mange ledende militante ideologer
      - medie- og propagandaapparatet til jihadistbevegelsen har stadig blitt mer profesjonelt
      - jihadistenes politiske kampsaker ("okkupasjon av muslimsk land) består av vil styrke fremtidig rekrutering
- - - - USA/vesten/arabiske regimer/sunni shia osv