Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Norge i dansketiden s.210-220 (Etniske minoriteter (to minoriteter med…
Norge i dansketiden s.210-220
Eneveldet 1660-1800
Oldenborgerstaten
Absolutt monarki
Danmark-Norge nært et sammenbrudd etter mange år med krig
Økende skattetrykk
Nesten konkurs etter lån av penger
Ønsket mer moderne statsform
Danmark- Norge under eneveldet
Kong Fredrik 3. eneveldig monark.
januar. 1061
Enevoldsarveregjeringsakten
Lovmessig grunnlag for det nye styret.
Norge sverget troskap til kongen og gav fra seg alle sine arvelige rettigheter
1665
Kong Fredrik 3. signerte kongeloven
Kongen skulle tilhøre den lutherske kirken.
De eneveldige nyordningene
-sentralt
Regjeringsapperat i København
Riksrådet nedlagt
Erstattet med regjeringskollegier - Råd og et kollegium
Departementer med ansvar for hver sin del av statens virksomhet.
Embetsmenn ble rekruttert fra borgerstanden
De eneveldige nyordningene
-Lokalt
Len fikk betegnelsen amt
Mer begrensende funksjon
1671
Delt inn i 4 store stiftamt
8 underliggende amt - med fastlønnede amtmenn
Helstatspolitkk
Norge skulle være en del av Danmark
Så mye som mulig skulle styres fra København
Vanskelig å gjennomføre da i krigstider kommunikasjon ble avkuttet mellom landene
Enkelte riksorganer forble i Norge
Stattholder og kommanderende general
Enevoldskonger og ministre tok viktige beslutninger
Økonomisk politikk
Nordisk krig slutt 1720
Fred mellom Danmark-Norge og Sverige -varte i 80 år
1807 -> neste storkrig
Folketellinger og årlige lister over døde og fødte
Skatt og investeringer
Mennesker som ressurs
Staten tok ansvar for næringslivet
København som sentrum for handel mellom de nordiske landene
Import og eksport
Dyr import
Billig å handle innlands
Folkeoppdragelse
Kongen ville framstå som faderlig
religiøs ensrettig
Kirke -, dåps- og natteverdsplikt ble innskjerpet
1736, påbudt konfirmasjon
1739 og 1741, skoleforordningene -omgangsskoler på landet
barn skulle lære å skrive og lese
Rom for lokale initiativ og påvirkning
Suplikkvesnet
Svenskekrigene
1600-tallet, krigens århundre i Norden
1700 - Norge var Europas mest militariserte land
Krig mellom Danmark-Norge og Sverige
Kampen om landområder og herredømmet i Norden
Mellom 1563-1814 var Danmark-Norge i krig med Sverige 11 ganger
Oldenborgerstaten mistet mye land til Sverige i starten av krigene
Mønsteret var at Danmark-Norge startet krigene, men Sverige avsluttet dem
Den store nordiske krig
1709-1720
Krigen førte med tunge byrder for Norge
Gyldenløvene
Ulrik Fredrik Gyldenøve (1638-1704)
Krisen i 1658-1660
Kristian Kvart - oldenborgerkonge
Blandet seg inn i kriger
Kongene fikk mye av skylden, men likevel var det ikke alle som la skylden på de
Opposisjon med styret
Strilekrigen i Bergen i 1765
Lofothusopprøret i Agder og Telemark i 1780 årene
Opptøyer ofte mot lokale embetsmenn og ikke selve kongen
eliten var ofte misfornøye
oppnådde sjeldent høyere stillinger
for stor avstand til København til at de kunne ha noe innflytelse
ofte vedtak som ikke var tilpasset norden
Nordmenn og dansker var forskjellige
borgerskapet var også misfornøyde
forsiktig opposisjon mot helstatspolitikken
ønske om universitet i Norge
Avslått av kongen i Danmark
egen Norsk bank
Etniske minoriteter
Finnmark
jakt og fangstressursene
innland og ved sjøen
København viste liten interesse for dem
etter 1600 endret det seg
Danmark ville befeste sin stilling i Finnmark
oppfordret til økt bosetting i nord
1751: grenseavtale mellom danmark-Norge og sverige som delt nordkalotten mellom seg
Lappekodisillen
avtale om grensekrysninger
to minoriteter med finsk avstamning i Norge
kvener
finner
finnemantall i 1686
Kuppet i 1660
Stendermøte i 1660
Bare danske fikk komme, nordmenn brydde de seg ikke med å invitere
Det ble bestemt at nå skulle ikke kongen velges, men arve kronen
Fredrik 3 ble utpekt til arvekonge
