Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Krig og konflikt, Hi-116 (Vietnam, fra PPer (Parisavtalen 1973 (I 1972:…

- - - - 1834, stor folkevandring av avgjørende betydning. Hvit bosetning tol til nord for Oranje-elven. Brakte hvit kolonialisme til alle deler av dagens Sør-Afrika.
        
        Ble møtt med afrikansk motstand, særlig fra ndebele under ledelsen av kong Mzilikazi og zulu ledet av kong Dingane, men montstanden ble slått ned i 1839
    - - Underlagt britene i 1842 og formelt annektert i 1845
      - Flere forsøk på å danne boer-republikk, blant dem var Oranjefristaten og Transvaal, etablert i 1854 og 60.
        
        Med det, Sør-Afrika delt i fire deler: To boerstater og de britiske koloniene Cape og Natal.
    - - I 1877 ble Transvaal annektert, anneksjonspolitikken førte til et boeropprør, som afrikaansk historietradisjon kaller "den første frigjøringskrigen", i 1881.
        
        Britene led flere militære nederlag og måtte innrømme Transvaal selvstyre
        
        Kampen om Transvaal utviklet nasjonalisme blant boerne slik den har fremstått senere.
        
        Britisk imperialisme fremprovoserte den store boerkrigen (også kalt "den store frigjøringskrigen") 1899-1902, som endte med boerrepublikkens nederlag.
        
        Anglo-boer-krigen 1899-1920: årsaker, forløp og resultat
        
        To kriger som ble utkjempet mellom Storbritannia og de sørafrikanske boerne (afrikaanere). Kalt frigjøringskrigener fra boer-perspektiv
        
        2 more items...
    - - 1652: VOC tar over det som er dagens Cape Town for å drive handel med lokalbefolkningen og ha en havnstasjon for sjøfarere som drev handel mellom Europa og Asia
        
        Før VOCs ankomst bodde Khoekhoebefolkningen (jordbrukere) og Sanfolket (jegere og sankere) i dette området
        
        Holdt seg til dette området til britenes ankomst rundt 1800. (enkelte unntak - trekboers - som beveget seg litt lenger østover
      - 1657: Boere forlater VOC og "Cape Town" og bosetter seg i områder rundt handelsstasjonen. De bosatte seg i området som etter hvert ble kjent som Kappkolonien
        
        Tok over områdene til "Khoesan"folket og drev jordbruk. Khoesanfolket ble sendt bort fra disse områdene #
  - - - Afrikandere (afrikaans: Afrikaners, «afrikanere») er en sørafrikansk etnisk gruppe som nedstammer hovedsakelig fra nederlandske bosettere som innvandret på 1600- og 1700-tallet. De har tradisjonelt dominert Sør-Afrikas politikk og landbruk.
    - - Innfødte.
        Bantu er en generell betegnelse på mer enn 400 ulike etniske grupper i Afrika, fra Kamerun til Sør-Afrika. De har et felles språk, bantuspråk, og i mange tilfelle felles sedvaner.
        Svarte afrikanere ble tidligere kalt «bantus» av det sørafrikanske apartheidregimet, og begrepet har dermed et svært negativt fortegn i Sør-Afrika.
- - - - Erfaring fra mellomkrigstidens bølge av "totalitarism": Diktaturstater truet internasjonal fred og sikkerhet - spredning burde vært hindret militært; amerikansk "isolasjonisme" hadde vært en katastrofe
      - På hjemmebane; dominerende økonomisk liberlaisme og sosial/kulturell konservatisme. Nedarvet rasisme
      - Domino-teorien SOM FØRTE TIL CONTAINMENT POLITIKKEN
      - Amerikansk opinion og krigens begynnelse
        
        Ikke bred interesse for engasjement i Vietnam før 1965
        
        Opinionen i noen grad delt mellom "hauker" og "duer", de førstnevnte som sto for markering av amerikansk makt, de siste med vekt på amerikanske verdier (frihet)
        
        Stort flertall (hauker og duer) på linje i vurdering av Sovjetunionen og kommunismen som en internasjonal trussel
        
        Anti-krigsbevegelsen
        
        Opptrappingen av krigen i 1965 førte umiddelbart til organisert protest "hjemme" i USA
        
        Men utfordring: vanskelig forhold mellom liberale ("duer"), pasifister, og mer eller mindre marxistisk inspirerte venstreorienterte
        
        Massedemontrasjoner - velutdannet middelklasseungdom mest aktive
        
        Verneplikt - antikrigsbevegelsen oppmuntret til militærnekting
        
        Kopling til andre saker/utviklingstrekk
        
        Borgerrettsbevegelsen. Eks. Martin Luther King Jr. (Nobels fp 1964) talte imot krigen
        
        Ungdoms-/studentopprør: antiautoriær, rock/pop/folk
        
        Bevegelsen feilaktig beskyldt av administrasjonen og konservativ presse for å være kommunistisk inspirert/ledet. (NB! se utdag fra CIA-raport, Hall)
        
        Kritiske medier
        
        Amerikanske myndigheter snakket (rimeligvis?) om utsiktene til seier - ikke om motforestillinger internt eller om problemer
        
        Richard Nixon - "the silent majority's" president?
        
        Ny administrasjon i 1969 overbevist om militær seier i løpet av et år, noe som ville gi svært sterk forhandlingsposisjon overfor DRV
        
        1969 i realititeten: Krigsutvidelse og "vietnamisering"
        
        3 more items...
        
        Raske militære endringer, bl.a bombing av kommunistleirer i nøytrale Kampuchea - holdt hemmelig
        
        Effekt: destabiliserte Kampuchea + slo tilbake hjemme da hemmeligheten sprakk
        
        Nixon m. adm gikk høyt ut mot antikrigbevegelsen og mot (kritisk) journalistikk
        
        Effekt: på kort sikt, presse m selvsensur - men mer samlet anti-krigsbevegelse: Nixon gjorde seg selv til fiendebilde
        
        Etter Tet-offensiven
        
        TV-reporter Walter Cronkite: "What the hell is going on? I thought we were winning the war?"
        
        Journalister i økende grad interessert i å drive undersøkende journalistikk
        
        Kombinasjon av masseutskriving av soldater (hvorav mange døde/ble skadet), pengebruk og administrasjonens tilsløring, stimulerte kritikk
        
        Dermed - gradvis økt legitimitet til anti-krigsbevegelsen
        
        Tet-offensiven var en storoffensiv som FNL og Nord-Vietnam satte i gang mot voer 100 byer nyttårskvelden 1968. Blir betraktet som et vendepunkt i Vietnam-krigen. Tapene var voldsomme ca 1000 amerikanske og 2000 sørvietamisesiske soldater ble drept, mens FNL/Nord-Vietnam skal ha hatt 32 000 falne. Sivilbefolkningens tap var over 100 000. Offensiven endte med et militært nederlad, men ble likevel en psykologisk seier idet folkeopinion i USA nå vendte seg mot en fortsatt massiv amerikansk krigsinnsats
  - - - Sittende statsminister i sør forlangte mange endringer som var uakseptable for DRV
    - - Kraftig internasjonal fordømmelse av USA
    - - Sør-Vietnams fall
        
        Saigon-regjeringen lite forhandlingsorientert i 1973
        
        USA Juni 1973 - August 1974: Watergate-skandalen førte til Nixons avgang som president
        
        Etterfølger Gerald Ford følgte ikke opp løfter til sør-vietnam
        
        DRV først med langsiktig guerilla-strategi innenfra i sør, men sent i 1974- sos og politisk krise i sør - ny strategi: skulle ta sør-vietnam innen to år. DRVs hær til angrep mot sør
        
        Mangel på amerikansk svar + politisk-militær oppløsning i sør førte til at nordvietnam og FNL etter to måneders intens krig inntok Saigon 30. April 1975
        
        Krigens virkninger
        
        Enorme tap av mennskeliv
        
        Vietnam økonomisk tilbakeliggende
        
        Kampuchea og Laos ble destabilisert
        
        Røde Khmer-regimet 1975-79
        
        Domino? eeeeeeeeeNEEEEEEEEEEEEEEEI
        
        Virkninger i USA/Vesten?
        
        Polarisert USA - skepsis til store nye krigseventyr
        
        Vedvarende kamp om historien - litteratur og film
        
        "Dolkestøt-legende"? Mange militæres oppfatning: nedelrag skyldtes svikt på hjemmebane - feige politikere, forbrytersk antikrigsbevegelse og upatriotisk presse
  - - - 1945: Ho Chi Minh erklærer Vietnams uavhengighet fra Frankrike, Fransk-vietnamisesik krig
        
        1960: FNL - kommunistisk frigjøringsfront i sørvietnam. Bygging av Ho Chi Minh-stien gjennom nøytrale Laos og Kampuchea
        
        1962: USA etablerer MACV - Military Assistance Command, Vietnam
        
        1964: US Congress med Tonkingulf-resolusjonen; gir presidenten full militær handlefrihet
        
        1965: Kraftig opptrapping av amerikansk engasjement - "rolling thunder" + utkalling av vernepliktige. Tiltakende krigsmotstand i USA
        
        1968: FNL og nordvietnam sammen om "Tet-offensivn". Deretter første forhandlinger USA - Nordvietnam i Paris
        
        1 more item...
- - - - Fravær av krig mellom stater?
      - fravær av krig/vold i det hele tatt?
    - - Universell harmoni - fravær av sosial og politisk konflikt
        
        Fred = frihet for alle (men hva er frihet og hvem er alle?
      - ØT's forslag til positiv definisjon: Fred er en politisk tilstand/orden, fortrinnsvis varig som preges av forutsigbare oftest rettslig regulerte relasjoner, der maktkamp og enring kan foregå i hendhold til institujonaliserte normer
        
        Det følger av den at poenget er fraværet av krig
    - - Fred kan behandles som et moralfilosofisk begrep; inngår f.eks i religiøst fundert etikk
      - i et politisk historisk perspektiv blir ikke en bestemt definisjon vesentlig
        
        Peace politics ikke peace policy
        
        Peace as governance - altså ikke en doktrine eller et teoretisk paradigme
    - - Etter Napoleonskrigene: "den europeiske konsert" Wien 1815 - stormakters sikring av fred mellom land, bl.a for å forhnindre revolusjoner inne i land [statlig perspektiv]
      - Samtidig oppblomstring av fredsforeninger i USA og Storbritannia [ikke-statlig perspektiv]
      - Gjennom 1800-tallet flere bevegelser mer eller mindre sammenfallende: anti-slaveri, liberal nasjonalisme, demokratisering, kvinnestemmerett, reformorientert sosialisme - og fredsbevegelser
      - gjennombrudd for internasjonal fredsbeveelse i 1890-årene
    - - 1870-tallet til 1914: Voldgifts- og frihandelstanken
      - 1915-38: Folkefobundstanken
      - 1945-89: FN, menneskerettigheter og "utvikling" - med kald krig som ramme
        
        Mulig skille ca 1970: enorm vekst i antall internasjonale organisasjoner - og i deres aktivitet. Hvorfor spør ØT
      - 1990-2000: Gjennombrudd/Liberalt drømmeland/Amerikansk hegemoni?
      - Etter 2001: På vei tilbake mot 1914?