Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Fjæra kap 7 (ulike type strender langs kysten (hardbunnsfjære/…
Fjæra kap 7
ulike type strender langs kysten
bestemmes av
topografi
beskrivelse av terrengforhold, som høyde, vegetasjon, hav, innsjøer, elver, bebyggelse, veier med mer.
vindpåvirkning (eksponering)
bunnforhold (beskaffenhet)
bløtbunn
eksponert (utsatt for vind og bølger)
rullesteinstrand
fin sand (sandyner
planter
sandstarr
strandrug
beskyttet (rolige vannmasser)
mudderbunn
planter
ålegras
dyr
mangebørstemarker (gravr seg ned eller i tangvassene)
hardbunnsfjære/ klippestrand
stor forskjell på eksponert og beskyttet
sonering
eksponert
Belte med blågrønnalger
Fjærehinne
Rur (rurbeltet)
Blåskjell (blåskjellbremmen)
Rødalger (f.eks. rekeklo, krusflik, vorteflik)
Sagtang, fingertare, skolmetang
beskyttet
Sauetang; Vestlandet og nordover.
Spiraltang (=kaurtang); vanligst på Vestlandet og nordover.
Blæretang
Grisetang
Sagtang, rekeklo, martaum…
miljøfaktorer
abiotiske faktorer
tidevann- flo og fjære
temperatur og tetthet
oksygen
saltholdighet
næringssalter
lystilgang
sonering i fjæra (klippestrand)
store svinginger med abiotiske faktorer
organismene må tåle å bli stadig utsatt for tidevannet
tåle gradvis uttørring, sol, regn og kulde to ganger i døgnet
organismene
vokser i bestemte soner, fordi har forskjellig evne til å motstå uttørring
Mange av disse faktorene endrer seg med
dybde/høyde i fjæresonen – dette fører til
sonering
tidevannet
en del av stranda tørrlegges og oversvømmes to ganger i døgnet
området mellom lavvann og høyvann= fjæra