Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Norge i dansketiden (Side 210-220) (Eneveldet 1660-1800 (Svenskekrigene…
Norge i dansketiden (Side 210-220)
Eneveldet 1660-1800
Svenskekrigene
1600-tallet er krigenes århundre i Nordens historie
1700: Norge var Europas mest militariserte land
Hovedårsak til krig: Kampen om landområder og herredømmet i Norden.
Svenskene hadde størst framgang på midten av 1600-tallet.
Den Store Nordiske Krig
1709-1720
Enorm mobilisering av mennesker og ressurser
Titusenvis av menn måtte tjenestegjøre i hær og flåte
Historier om svenske overgrep styrket viljen til å slåss for landet
I 1660 ble oldenborgerstaten et enevelde.Danmark-Norge var på sammenbruddets rand etter mange års kriger mot Sverige.
Krisen 1658-1660
Kristian 4.
Mye av statsbyggingen var under hans kontroll
Dårlig utenrikspolitikk
Blandet seg inn i kriger på kontinenter og mot Sverige
Mange nederlag og økonomisk vanstyre.
Frederik 3.
Sønn av Kristian den 4, som ønsket å gjenvinne det faren hadde tapt
Angrep Sverige, men lyktes ikke
Adelen og riksrådet fikk skylden for de mange nederlagene mellom årene 1658 til 1660.
Kuppet i 1660
Riksrådet innkalte til stendermøte, hvor representanter fra adelen, geistligheten, borgerskapet og bøndene møtte
Ønske om arveriket hvor det alltid skulle være en arve konge. I dette tilfellet var det Frederik 3. som gjorde et kupp for å gjøre seg selv til arvekonge.
Eneveldet 1660-1800
Danmark-Norge under eneveldet
Kong Frederik 3. var eneveldig monark i Danmark-Norge
"Enevoldsarveregjeringsakten"
Dannet det lovmessige grunnlaget for det nye styret
Norge sverget troskap til den nye kongen
1665: Kong Frederik signerte kongeloven
Kongeloven avsluttet overgangen fra adelsvelde til enevelde
De eneveldige nyordningene
Det ble innført en rekke nye reformer i statsstyret
Reformene ble innført både lokalt og sentralt
All makten skulle nå ligge hos kongen og han styrte rikene gjennom regjeringsapparatet i København
Riksrådet ble lagt ned og erstattet med regjeringskollegier
Sentraladministrasjonens embetsmenn ble rekruttert fra den viktigste pådriveren for innføringen av eneveldet, borgerstanden
Helstatspolitikk
Båndene mellom Norge og Danmark skulle stykes
"Helstatspolitikk", "Økomonisk politikk" og "Folkeoppdragelse"
Norge skulle ikke lenger være en atskilt enhet med egne riksorganer
Styre fra København
Ulempen var store avstander fra Norge mellom Danmark
Folketellinger
Mennesket var blitt en ressurs og folketallet skulle øke
Kongen ville ha en landsfaderlig holdning
Sympati
Lojalitet
Religion
Eneveldet 1660-1800
Opposisjon mot styret?
Strilekrigen i Bergen 1765
Protester mot kongen
Embetsmennene ville ha høyere stillinger
Vedtak som ikke passet norske forhold
Motstand mot eneveldet
To symbolsaker
Universitet i Norge
Egen norsk bank
Den danske kongen ville ikke gi Norge hverken universitet eller bank, ettersom dette kunne føre til krav om norsk selvstyre
Etniske minoriteter
Danmark-Norge ville hindre Sverige eller Russland fra å ta makten over Finnmark.
Oppfordring til å flytte nord
Samene måtte betale skatt og ble underlagt dansk-norske embetsmenn
Ekstra informasjon øverst i boka
Suplikker
Kilde
Skulle ordlegge seg for å vekke sympati
Kristian Kvart
Konge av Danmark
Regjerte over oldeborgstaten i over 60 år
Opplevde flere ydmykende nederlag mot Sverige
Ulrik Fredik Gyldenløve
Født utenfor ekteskapet, derav navnet Gyldenløve
Sønn av kong Fredrik 3.
Ble offiser og lensherre
Ekstra informasjon
"Fredensborg"
Den danske fregatten
Forliste ved Arendal 1768
"Lappekodisillen"
Avtale fra 1751 mellom Danmark-Norge og Sverige (inkludert Finland) om grensekrysninger i nord. Var svært viktig for reindriftssamene
Viktige begreper fra kapittel 7
Suplikk
Brev med bønner, klager eller ønsker til kongen i København
Urbanisering
Byutvikling
Oldenborgerstaten
Tysk fyrsteslekt som tok over kongetronen i Danmark i 1440-åra.
Omfattet etter hvert, i tillegg til Danmark, Norge, Island, Grønland, Færøyene og hertugdømmene Slesvig og Holstein
"Dansketiden er en betegnelse i Norge på tidsepoken 1380–1814, hvor landet var i ulike former for union eller riksfellesskap med Danmark.
