Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

DAGENS NORSKE BARNEHAGE (BARNEHAGENS BERETTIGELSE (Berettiglese=rett…

- - - - uro
        
        frykt for revolusjon, man måtte endre noe
    - - formbare- modelleres inn i de voksnes bilde
  - - - Barnetrygd (1946)- like muligheter stod sterkt
    - - beste for barnet er å være i familien
      - Mannlig forsørgermodell
        
        kjønnsforskjeller opprettholder
      - velferdstaten fiansieres av skatter og avgifter
      - behov for barnehager, men ble ikke fulgt opp
    - - sysellsetting av kvinner
        
        viktig for nasjonens økonomiske vekst
        
        tosørgerfamilien
      - likestillingsprosjekt
        
        Krav om nye posisjoner for fedre og mødre – ble fulgt opp av nye velferdsordninger (permisjonsordninger)
      - ny barndomsforståelse
        
        mindre sårbart
        
        trenger fellesskap med andre barn
        
        legges vekt på vennskap
        
        nye faglige perspektiver
        
        barn som handlende subjekt- rett til å bli sett og hørt
- - - - opprett ulike institusjoner for å hjelpe barn i nød
        
        hjem for foreldreløse
        
        oprettet barneasyler som skulle være et fristed for barn på gata
        
        for kriminelle
        
        ugifte mødre med barn
      - formålet med filantropen var å hjelpe andre
        
        det sivile samfunnet til gode
      - makten var sjelden involvert, finansieringen lå hos de private
        
        likevel stod de for et offentlighetarbeid
  - - - religiøs
        
        Cunningham: viktigste å spre det kristne budskap(misjonering)
        
        filantropene var overbevist om at milde gaver var viktig bidrag til egen frelse
      - økonomisk
        
        ved å sikre staten fremtidig arbeidskraft-->sikres også skattebetalere
    - - veldelighetsarbeidet gjorde at synet i praksis vant frem
      - det moderne barndomsbegrepet=vernet og beskyttet barndom
      - Cunningham
        
        mente barndommen måtte skilles fra voksenlivet
        
        hvis voksne hadde ansvar, skulle ikke barn ha det
        
        hvis voksne arbeidet, skulle ikke barn arbeide
  - - - første loven i verden i sitt slag
      - opprettet vergeråd
        
        bestående av 7 medlemmer oppnevnt av kommunestyret
        
        administrere loven
        
        være slags domstol
        
        all kommuner måtte ha et
        
        presten som fast medlem
      - loven
        
        enten skulle vergerådene selv tilsyn med de utsatte barna, eller skulle de delegere myndigheten til en mente var skikket for oppgaven
        
        myndighet til å ta barnet vekk fra hjemmet
        
        fradømme både den ene eller begge foreldrenes råderett
  - - - flere barn til ugifte mødre ble satt bort i pleie .
        
        Kvinnene som styrte denne industrien tok imot barn i pleie mot betaling
        
        for å deretter behandle de dårlig til døde
    - - De castbergske barnelovene
        
        1924
        
        Folkeforbundet (forløper til FN)
        
        forpliktelser for voksne om at menneskeheten skylder barn det beste den kan gi dem.
        
        1915
        
        barn født utenfor ekteskap ble likestilt
        
        arverett etter faren
        
        navnerett etter faren
      - "pleiebarna" var viktig for han
      - krevde like rettigheter, også for de svakeste i samfunnet (fattige og foreldreløse barn)
      - stor betydning for å gi alle bedre vern og sikre alle barn samme rettigheter
- - - - kort tid på dagen
        
        10-14
      - avlastningstilbud for hjemmeværende mødre
      - borgeskapet
    - - Denne funksjonen skulle innebære en erstatning for nærmiljøets stadig dårligere kvalitet med hensyn til lek og bevegelse.
    - - barn som levde i risikofylte hjem, og korrigere for en negativ utvikling.
      - ekstratilbud for funksjonshemmede barn og barn med fremmedkultur bakgrunn
    - - forberde seg på skole
    - - viss tid på døgnet når foreldrene selv ikke kunne forestå oppdragelsen, altså en tilsyns- og omsorgsfunksjon.
      - arbeiderklassen
      - heldags
  - - - visjon om barnehagetilbud til alle
    - - daghjem
        
        9 timers, barn fra 0-6 år
        
        yrkesaktive mødre
        
        arbeiderklassen
        
        hjelp til selvhjelp
      - institusjon (barnehage)
        
        middelklassen
        
        4-7 år
        
        4 timer om dagen
        
        kunne ikke benyttes av yrkesaktive
        
        utdannet barnehagelærerinne
        
        avlaste husmødre
    - - 1973
        
        utdanningen kom under loven om lærerutdanning--> adgang til mer videreutdanning og statlig styring
        
        flere bøker innenfor temaet
        
        mer fokus på det pedagogiske
        
        fokus på å forstå voksen-barn relasjonen
- - - - Barn forstått som samfunnsborgere med egne rettigheter, med rett til å delta i bestemmelser og bli hørt i saker som angår deres liv.