Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Den levende skogen (kap 4) (lav (3 grupper vekstform (skorpelav (små lav,…
Den levende skogen (kap 4)
verdifull ressurs
tømmerdriften
tømmer videreforedles i fabrikker, og produktene omsettes både her i landet og utlands
arbeid og inntekt for mange
viktig del av næringsgrunnlaget
mat
brensel
emner til våpen
redskaper
bygnigsmateriale
fornybar ressurs
høstes på nytt og på nytt
binder Co2 ved fotosyntesen--> oksygen kommer ut, Co2 kommer inn.
Trær
Oppbygning
stammen
cellulose og lignin
vokser i høyde og tykkelse
Årring
=under barken dannes et nytt lag ved utenpå den gamle veden (stammen)
ved saging kan vi telle alderen til treet
bred= gode vekstvilkår det året
transporterer vann og næringsstoffer oppover
tynne rør fra rota og til greinene og blader( nåler). Overskudd av vann fordamper gjennom bladene.
Løvskog
artsrik gruppe
ca. 15 ville arter av løvtrær i Norge
noen er trær, noen er busker
noen er plantet, noen er forvillet
Rakletrær
rakle
=hengende blomsterstand med enten pollenbærere eller fruktemner
hannrakler
pollenbærere
hunnrakler
fruktemner
Bjørk
vanligste i Norge
finnes i alle fylker
kan danne rene bjørkeskoger
enbo
=hann og hunnrakler er på samme tre
Osp
Selje
tvebo
=hunnrakler på egne trær, hannrakler på andre trær
rakleknoppene
= gåsunger
Gråor
svart-or
eik
hassel
Bartrær
klarer seg med lange, kalde vintre
barnenåler
bygd med liten fordamping
tåler mye kulde
beholdes om vinteren
Gran
ny greinkrans og toppskudd hvert år
telle+3 = alder
barnålene
korte
sitter tett og enkeltvis
skiftes ut mellom 6- 10 år
luftforurensing kan skade--> barnåler faller av fortere
blomstrer ti mai-juni
hannblomstene
først mørkerøde og kulerunde
pollenet modnes --> blir gule
pollenet spres med vinden
granopllen= gut dekke på vann, mark
hunnblomstene (kongleannleggene)
øverste greinene
hindrer selvpoliinering
våren
sterkt røde og vendt oppover
sommeren
bøyer seg nedover--> tørre brune kongler
vinter
konglen åpner seg og slipper ut frø
festet vinge til frøene--> kan fly langt
røttene
like under overflaten
utstatt ved sterk vind
treet kan vokse rett med lite sol og og liten plass til røttene
Furu
bredere utbredelse enn gran
blomstring
mai-juni
konglene slipper ikke ut frø før 2 år senere
klarer seg på skrinn jord og kan vokse i myr
krever lysåpne områder
kvistfrie stamme etterhvert
grønn trekrone i toppen
greinene som ikke får nok lys, mister nålene, tørker og faller av.
viktig bygningsmateriale
ikke utsatt for råte, inneholder tjærlignende stoffer
tømmerbygninger av furu holder seg i flere år
barnålene
parvis
viktig vinterføde for dyr
fugler og elg
einer
lav og buskformet
bærkongel: brukt som medisin og krydder
barlind
Hvorfor har løvtrærne andre farger om høsten, og hvorfor mister de bladene?
andre farger
Om høsten med korte dager,
den grønne fargen (klorofyllet) brytes ned og lagres i stammer og greiner.
andre fargestoffer kommer da fram: gul og rød
mister blader
fordamper mye vann gjennom bladene, kan dermed ikke ha blader når det er frost på bakken.
ville tørket og dødd ut med blader
treet har ikke bruk for blader når det ikke kan utnytte lys og varme fra sola
treet laget sin energi som er sukker (glukose) og dette skjer i løpet av den lyse årstiden. Sukkeret dannes av sollys, karbondioksid fra lufta og vann fra jorda.
Sopp
hører til soppriket (ikke klorofyll)
skiller mellom storsopper og småsopper
soppens levevis
Saprofytter
døde planter og dyr
sammen med bakterierer bryter ned dødt organisk materiale
Parasitter
snylter på andre levende planter og dyr
forårsaker skade på dyr og planter
Mutualisme
lever i samliv med annen levende organisme, der begge har nytte av det
eks: lav (alg+sopp)
lav
= sopp og alge som lever i mutualisme
klare seg i ekstrem kulde og tørke
vokser svært langsomt
mangler rot, stengel og blad
næring fra luft og vann, men også underlaget
følsom for forurenset luft
pionerplante
formering: løsrevne fyker avgårde med vinden
3 grupper vekstform
busklav
buskformet
bladlav
bladformet
skorpelav
små lav, vokst til underlaget, bark og stein
tåler det meste av kulde og tørke
mose
små, enkle, grønne landplanter
danner som regel tuer eller matter av stengler og blad
krever lite lys
vann blir sugd opp i moseteppene
viktig regulator av fuktigheten i naturen
formerer seg med sporer (sporehus)
før dannelsen av mosehus: kjønnet formering
torvmose
Sammenhengende matter på myr --> torv i myra
greinene
kranser på stengelen
i toppen av stengel: tettere hode
tørr torvmose kan ta 20 ganger sin egen vekt av vann
bjørnemose
skuddene
stive og ugreinete
bladene
nålaktige
fuktig tilstand
skrått ut fra stengelen
tørr tilstand
folder seg sammen rundt stengelen
karsporplanter
rot, stengel og blad
inni stengel:
ledningstrenger som transporterer vann og næringsstoffer
formerer seg med sporer
sporene spirer til små forkim, og fra disse vokser det en grønn sporebærende plante opp.
de mest kjente karsporeplantene
bregner
skyggefulle steder (unntak: einstap)
visner ned om høsten, men med flerårig rotstokk kommer de igjen år etter år
spirer om våren: bladene rullet sammen
bladene
sterkt oppdelte
enkelt finnet
sisselrot
dobbelt finnet
ormtelg
tre ganger finnet
einstape
Sporene sitter i sporehus som er samlet i hoper. Sporehushopene sees som brune prikker på undersiden av bladene.
kråkefotplanter
Små planter i skogbunnen eller på fjellet.
stengelene
små blader
flere arter:bladene nesten nåleformet
Sporene dannes i sporehus i hjørnet av vanlig blad som hos lusegras eller i egne sporehusaks som hos kråkefot.
sneller
leddete stengler
Snellene mangler egentlige blad, men både stengler og grener er grønne og har fotosyntese.
eks: åkersnelle