Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

1900 til 2000 tallet (Hi-116 (Israel-konflikten (1945: Fred og krise…

- - - - Europeiske stater inn i tomrom etter osmansk makt
        
        Det osmanske rikets svekkelse ledet litt etter litt til politisk oppløsning. F.eks Egypt som gjennom 1800-tallet opnådde tiltakende uavhengig, men ble bundet til Storbritannia/Europa i stedet.
        
        Særlig Frankrike og Storbritannia og militært aktive for å sikre orden (til fordel for sine egne (ulike) interesser) F.eks Frankrike inn som beskytter for kristne i dagens Libanon
        
        I Europa var imperialistisk ekspansjon og utvikling av fredstenking noe som gikk parallelt: Men NB! Internasjonal fred tenkt som fred mellom suverene stater - fortrinnsvis nasjonalstater.
      - Sionismen - En jødisk nasjonalisme - Et "svar" på forfølgelse og behandling som "fremmed" i Europeiske land
        
        Økende forfølgelse av jøder på 1800-tallet - tre jødiske svar.
        
        Søke å bli assimilert i befolkningen der de bodde
        
        Utvandre til Amerika
        
        Bli en nasjon med eget land
        
        Theodor Herzl: Jødestaten, Wien 1896 -> pekte på Sion/Jerusalem, mye av historiske og religiøse årsaker. Først Sionistkongress i Sveits i 1897
        
        Jødene flyttet i stigende antall til Palestina
        
        Like før 1900: Jødene utgjorde ca 7% av befolkning på en 500 000
        
        I 1917 utgjorde de ca 10% av 600 000, og i 1941 var de 500 000 av en befolkning på 1,6 mill. de etablerte samfunn med egne institusjoner
      - Arabisk nasjonalisme
        
        Osmanernes svekkelse, europeisk ekspansjon og utfordring knyttet til begynnende modernisering fikk, fra 1870-tallet av intellektuelle til å utvikle en arabisk nasjonalsme eller pan-arabisme
        
        Kjerne: Arabisk selvbestemmelse, basert på opplevd arabisk nasjonalt fellesskap (likhet med all annen nasjonalisme)
        
        Rettet seg mot enten èn arabisk storstat eller flere stater i en tett allianse
        
        Helt sentrale negative elementer:
        
        Anti-tyrkisk preg
        
        Anti-kolonialistisk (rettet mot britisk og fransk innflytelse)
        
        Anti-sionistisk
    - - Osmanske rike inn i krigen på Sentralmaktenes side. Midtøsten ble "krigsteater"
      - Frankrike og Storbritannia allierte, men førte hver sin politikk
      - Storbritannias tre avtaler:
        
        Hussein-McMahon-Korrespondansen 1915-16: Hashmeitisk opprør mot osmanske rikes regjering + britisk løfte om uavhengig arabisk stat under Hussein, sharifen av Mekka
        
        Sykes - Picot-avtalen med Frankrike, jan. 1916: Fransk-Britisk deling av tidligere osmanske områder (for å fylle maktvakum og holde russerne på avstand)
        
        Balfour-erklæringen, november 1917: Britisk støtte til opprettelse av jødisk "nasjonalhjem" i Palestina
      - Når krigen bl.a ender med Osmanske rikes endelige oppløsning; motstrid mellom avtalene blir viktig
    - - Libanon og Syria er Fransk, Palestina og Transjordan er Britisk.
    - - Andre verdenskrig svekket Storbritannia
      - USA langt sterkere + sterk pro-sionistisk pressgruppe i am. offentlighet
      - Holocaust bandt jøder tettere sammen og utløste sterk sympati med jødene som folk. (Del av tendens til bevegelse vekk fra rasisme)
      - Akutt flyktningskrise i Europa - flere jøder til Palestina
      - Borgerkrigstilstand i Palestina: palestinere mot jøder, jøder mot palestinere, og jøder og palestinere mot britiske myndigheter.
      - Anti-sionistiske arabere hadde samarbeidet med Tyskland (= no credit)
      - Jøder hadde sluttet opp på britenes side (= rette side - hadde noe til gode)
    - - UNSCOP - FNs undersøkelseskommisjon i Palestina 1947
        
        Arabisk/palestinsk boikott - hadde ikke tillit til kommisjonen
        
        Kommisjonens konklusjon: Både jødiske og arabiske krav like berretiget, men helt uforenlig. Løsning: To stater
      - FNs delingsplan vedtatt av Generalforsamlingen i november 1947 (33 stater stemte for, Storbr. blant 13 som stemte imot)
        
        Delingsplanen uakseptabel for palestinerne og for de arabiske statene - og utilfredsstillende, men et skritt på veien for den jødiske befolkning og dens sionistiske ledere
      - Etter erklæringen av staten Israel erklærte fem arabiske stater krig mot nydannelsen. Krigen endte med israelsk seier i januar 1949, utvidet israelsk territorium, at Jordan tok Vestbredden, at Egupt tok Gazastripen, og at palestinerne ble underlagt flere ulike stater. Flere enn 550 000 palestinere ble flyktninger.
        
        Flyktningene fra 1948 = varig kontrovers
        
        Hvor mange var de, hva hadde fått dem til å flykte, og hvor skulle de dra/hvilken stat skulle ha ansvaret for dem?
        
        Etter nederlaget i 1948/1949 hadde arabiske regimer liten indre legitimitet. mer eller mindre voldelige maktskifter i Jordan, Egypt, Syria, Irak, Libanon.
        
        Spørsmål: Hvordan ble palestinernes situasjon? Hva slags ideer om fred og sikkerhet kom til å prege Israels politikk?
        
        1955: Egypt under Nasser gjennomførte storkjøp av militært utstyr (inkl. fly) og stengte Suez-kanalen. Israel gjør seg klar til ny krig.
        
        1956: Egyptisk nasjonalisering av Suezkanalen leder til felles israelsk-britisk-fransk militæraksjon. (Suez-krisen)
        
        USA går gjennom FNs generalforsamling og stopper britisk-fransk-irsaelsk aksjon. HVORFOR?
        
        Et resultat: Britisk og fransk rolle i midtøsten sterkt redusert.
      - HVORFOR ISRAELSK SEIER?
    - - I 1964 ble PLO danner -etter egyptisk initiativ - på basis av eksisterende organisasjoner, særlig Fatah (dannet 1958 - sto for palestinsk nasjonalisme)
      - Stadig voldelige angrep på Israel fra flere hold, og syrisk-egyptiske forsvarspakt i 1966 førte til skarp israelsk årvåkenhet og "fasthet"
      - Falsk sovjetisk etteretningsinfo til Egypt om forestående israelsk invasjon av Syira - Egypt sendte styrker inn i Sinai - og ba deretter FN-styrke om å forlate Sharm el Sheikh, for selv å stoppe/kontrollere skipstrafikk til/fra Israel.
      - Etter israelsk forkjøpsangrep 5. Juni som nesten slo ut egyptisk, syrisk og jordansk luftkrigskapasitet - seks dagers krig etterlot Israel som seierherre med kontroll over vestbredden, Gazastripen og Sinai-Halvøya, og Golanhøydene.
    - - Tre viktige endringer i 1970:
        
        I Jordan ble PLO en "stat i staten" - Kong Hussein lot hæren knuse palestinerne militært for å løse problemet
        
        I Egypt: Nasser døde - Sadat ny leder
        
        I Syria: militærkupp - Assad Sr. til makten
      - Etter grundig planlegging gikk Syria og Egypt sammen til angrep på Israel 6. oktober 1973
        
        Sadats gambling: trodde ikke USA/Sovjet ville godta at krigen fikk en klar seierherre
        
        Egypt/Syria gikk først seirende frem, men israelsk motoffensiv støttet av omfattende amerikanske luftbårne forsyninger drev dem tilbake. USA & Sovjet dikterte våpenhvile 22. Oktober
        
        OPEC med oljeembargo mot Israelvennlige land
      - Virkninger: Egypt/Syria hadde ikke lidd nederlag, men det hadde heller ikke Israel. Egyptisk-amerikansk tilnærming. For første gang siden 1948: Mulig å tenke fredsforhandlinger. Innenriks i Israel: To nye politiske utfordringer - fredsbevegelse + høyrereligiøse i vekst.
      - Etter Yom Kippur-krigen ble det kald fred mellom Egypt og Israel
        
        FN-Konferansen i Geneve med mål om fred i midtøsten basert på UNSC 242. Resultatløs.
        
        USA fikk fart i diplomatisk prosess mellom Egupt og Israel (utenom FN og uten å involvere Sovjetunionen), først forhandelinger om Sinai, siden om bredere avtale.
        
        "Hauken" Menachem Begin ISraels statsminister etter høyrenasjonalistisk valgseier 1977. Hvorfor viktig?
        
        Camp David 1978: Fredsavtale mellom Israel og Egypt som inkluderte omdiskuterte punkter om videre forhandlinger om palestinerne på Gaza og Vestbredden - punkter som ikke ådde fram
    - - Etter 1970 tiltok palestinske "fedayeen"-operasjoner (PLO) mot Israel fra Sør-Libanon. PLO-hovedkvarterer i Beirut.
      - 1975-76: Borgerkrig virket sterkt destabiliserende, og Syria sendte (76) soldater inn og tok delvis kontroll
      - 1981 - amerikanskmeglet våpenhvile mellom PLO og Israel/Sørlibanesiske hær (kristne) høynet PLOs status = problem for Israel
      - Juni 1982 invaderte Israel Libanon - poffisielt for å utslette PLO i Sørlibanon, reelt for å fjerne all palestinsk innflytelse, kaste ut Syrerne, og etablere et libanesisk styre under de kristne maronittens leder Bashir Gemayel.
      - Israel beleiret Vest-Beirut og tvang PLO ut - flyttet til Tunis. MEN:
        
        Med israelsk støtte gjennomførte en militia massakre i flyktningsleirene Sabra og Shatila i Beirut - mellom 700 og 2000 ubevæpnede drept, flest kvinner og barn. Negativ PR.
    - - Etter 1982 forsøkte PLO å manøvrere diplomatisk, delvis sammen med Jordan, for å oppnå i hvert fall det som lå i UNSC 242. Vanskeliggjort av militante palestinere som handlet på egen hånd.
      - I desember 1987 brøt det ut i demonstrasjoner både i Gaza og på Vestbredden - intifadaen
        
        Desperat ungdom som hadde vokst opp under okkupasjon, og som så hovrdan nye israelske bosettinger spiste opp deres forfedres land
        
        kraften i demonstrasjonene overrasket PLO, like mye som Israel
        
        Svært krevende for Israel som okkupant. "lit vold" mot ungdommen ildnet dem opp, snarere enn å dempe deres opprørstrang
      - Grobunn for nye palestinske organisasjoner, særlig Hamas (etter mønster av Islamsk brorskap), med kombinasjon av velrferdstiltak og hard anti-israelsk aktivisme
    - - Sovjets sammenbrudd - USA alene med supermaktstatus og mulighet til å knytte til seg flere stater i midtøsten
      - 1990: Saddam Husseins Irak invaderte Kuwait - kastet ut igjen på nyåret 1991 av USA og allierte, med FN-mandat.
        
        Både Jordan og PLO hadde støttet Irak
        
        Iraks okkupasjon av Kuwait brudd på folkeretten - hva med Israels okkupasjon av Gaza og Vestbredden?
      - Madrid-konferansen 1991, med bred deltakelse, bragte noe helt nytt: palestinere fra de okkuperte områdene deltok i felles jordansk-palestinsk delegasjon. PLO på sidelinja.
      - Etter kald krig: Oslo-avtalen gir håp
        
        Oslo-kanalen -> Osloavtalen: hemmelige forh. PLO og Israel førte til opprettelse av de palestinske selvstyreområdene på Vestbredden og i Gaza, opplegg for videre forhandligner
        
        Selvstyre under PLO realisert, og finansiert av den norskledede "Giverlandsgruppen"
        
        Men hovedspørsmål ikke løst: Jerusalems status, flytkningenes framtid, israelske bosettinger
        
        Konflikten etter Osloavtalen
        
        Fortsatt voldelig konflikt: andre intifada år 2000 - radikalisering, særlig i Gaza. Terrorisme møtt av Israel med kollektiv avstraffelse. 2002 Israel med besutning om bygging av sikkerhetsgjerde og mur mot palestinsk land - til dels langt inn på Vestbredden
        
        2005: Israelsk tilbaketrekking fra Gaza, forut for palestinsk valg 2006 - som brakte Hamas til makten i Gaza og dermed splittet palestinerne. Israelsk blokade av Gaza for å redusere potensiell sikkerhetstrussel.
        
        2014: Operasjon "protective edge". Israel besvarte palestinske terroristers rakettangrep med langvarig bombardement av Gaza fra luften, havet og landbasert artilleri. over 2000 palestinere drept, mot 67 israelere. israel internasjonalt fordømt.
        
        Etter 2014: vanskeligere forhold Israel - USA. Hva fører det til?
        
        Israel og naboene: Hvorfor ikke fred?
        
        Grunnleggende mistillit
        
        Dilemmaet: Hvordan sikre at naboland effektivt hindrer ikkestatlige militære angrep fra sitt territorium uten at de samme nabostatene selv blir reell trussel?
        
        Internasjonal løsning?
        
        Basert på hvilke prinsipper?
        
        .....og med hvilken makt?
        
        2017: vil supermann rydde opp= Trump?
- - - - Energikrevende prosessindustri
        
        Vannkraftdrevet
        
        Avansert teknologi
        
        Telefonen kommer
        
        De første lokale telefonselskapene fra 1880
        
        Landsdekkende rikstelefon bygges ut ca. 1895-1921
        
        Ca. 135 000 norske telefonabonnenter i 1920
        
        Importerte råstoffer
        
        Internasjonale produksjonskjeder
      - Nye industrigrener
        
        Smeltverk
        
        Kunstgjødsel
        
        Treforedling
        
        Verftsindustri
      - Virkninger av den nye industrien
        
        Nye produksjonssteder og tettsteder
        
        Kraftkildene avgjorde lokalisering
        
        Ensidige industristeder
        
        Byvekst
        
        Internasjonalisering
        
        Utenlandsk kapital
        
        Svake kredittinstitusjoner i Norge
        
        Mange investorer foretrakk skipsfart
        
        Attraktivt for utenlandske investorer
        
        Eierskap av internasjonale konsern
    - - Samferdselsrevolusjonen
        
        Damp og motor overtar for vind og trekkdyr
        
        Jernbanen bidro til den indre integrasjonen av landet.
        
        Bergensbanen 1909
        
        Dovrebanen 1921
        
        Styrket hovedstat
        
        Biler og motorsykler
        
        Skipsfarten
        
        Overgang fra seil til damp etter 1900
        
        Tonnasje utgjort av seilskip: 1900-2/3 1910-1/3 1920-1/10
        
        Linjefart
        
        Tankskip
        
        Stagnasjon på Sørlandet
        
        Kristiania og Bergen nye tyngdepunkt
        
        Motoriserte fiskebåter
        
        Gullalder for hvalfangst i Antarkis
        
        Hvalfangst i Nord-Norge forbudt fra 1904
        
        I stedet hvalfangst i Sørishavet med landsstasjon på Sør-Georgia
        
        I 1912 fanget norske selskapet 18 000 hval og stod for 79% av verdens hvalolje-produksjon
        
        Brukt til å lage margarin, såpe, sprengstoff
        
        Sandefjord sentrum for hvalfangstmiljøet
    - - Fire "utviklingslinjer"
        
        Den storkapitalistiske: Legge til rette for industrie, ikke innblanding
        
        Den nasjonalliberale linjen: Favorisere norskeide bedrifter, regulere utenlandske
        
        Den sosialradikale linjen: Regulere alle bedrifter, trygghet for småkårsfolk
        
        Den sosialistiske linjen: Arbeiderne kontroll med produksjonsmidlene
      - Modernitetsskepsis
        
        Skepsis til storindustrien og urbanisering blant mange bønder
        
        Bøndene i en ny posisjon med framvekst av industrielt salgsjordbruk
        
        Østlandsbøndene helte mot Høyre, vestlandsbøndene mot Venstre
        
        Bondeinteresser fremmet særlig tollbarriærer
        
        Landsmannsforbundet
        
        7000 medlemmer i 1920
        
        Sterkest på Østlandet og Trøndelag, hvor markedsorienteringen hadde kommet lengst
        
        Bondepartiet stiftet i 1920
        
        Interesser og ideologi
        
        "Mot hele denne utvikling maa der sættes en sund idealisme [...] den , som bøier sig over den jord, slegten er sat til at underlægge sig i ansigtets sved - til at dyrke, dyrke og ikke bare høste. Slegten har begynt sit liv i en have. En have maa dyrkes, og jo mere vi formaar at bringe havens metoder ind i slægtens husholdning, des lykkeligere blir slegten. dette kalder jeg sund idealisme." -Olav Sendstad, 1918
        
        All kultur er dyrken/først og fremst av jord, der moderstyrken/først bak plogen gror. Samfundslivet frem/bygd og by og hjem. Første bonden var/hel ladets far. Bondesangen, 1912
      - Konsesjonslovene
        
        Den største politiske saken i perioden
        
        Spørsmål: Hvordan skulle staten regulere eierskapet til vannrkaft, mineraler og skog?
        
        Sentrale begrep
        
        Konsesjon = tillatelse fra staten
        
        Ervervskonsesjon = tillatelse til å erverve (kjøpe) vannkraft, skog og mineralforekomster
        
        Reguleringskonsesjon = tillatelse til å demme opp/bygge ut et vannfall
        
        Hjemfallsrett = bestemmelse i konsesjonen om at eiendom og anlegg overtas vederlagsfritt av staten etter en fastsatt tid (f.eks 60 eller 80 år)
        
        Arkitektene
        
        Gunnar Knudsen
        
        Johan Castberg
        
        Alliansen bak konsesjonslovene
        
        Bønder som ville kontrollere industrialiseringen (Venstre)
        
        Sosiale reformatorer (Castberg)
        
        Industri- og jordeiere (Knudsen)
        
        Resultat: Gradvis skjerpede krav
        
        "Hasteloven" 1906
        
        Midlertidig forbud mot at utlendinger og alle slags aksjeselskaper kjøpte fosser uten konsesjon
        
        De castbergske konsesjonslovene i 1909
        
        Alle aksjeselskaper og alle utenlandske selskaper må ha konsesjon
        
        Tidsbgrenset eiendomsrett
        
        Konsesjonsbetingelser, bl-a hjemfall etter 60-80 år
        
        Nye, varige lover 1917: vilkårene skjerpes
        
        Utenslandske eiere og selskaper skulle bare unntaksvis få konsesjon
        
        Hjemfall normalt etter 50 år, mot 60-80 tidligere
        
        Konsesjonsavgift til stat og kommune
        
        Arbeidervern og -velferd inn i konsesjonsvilkårene
        
        Høyesterettsdom 1918: Hjemfallsrett strider ikke mot grunnloven
        
        Avgjort med 4 mot 3 stemmer
      - Sosialliberalismens storhetstid
        
        Konturene av en "sosialhjelpstat" (Anne-Lise Seip), videreutviklet i mellomkrigstiden
        
        Eks: Sykeforsikringsloven 1909
        
        Sykepenger og tilskudd til legehjelp og sykehusopphold, finansiert av arbreidstakerne gjennom forsikringskasse
        
        Eks2: Barnelovene av 1915
        
        Barn født utenfor ekteskap får navne- og arverett etter faren
        
        Barnebidrag fra far
      - Arbeidervernlovgivning
        
        Lov om fabrikktilsyn 1892
        
        Statilge inspektører
        
        Barnearbeid i industrien reguleres
        
        Ulykkesforsikring for industriarbeidere 1895
        
        Arbeidsrettsloven 1915
        
        Riksmeklingsmannen
        
        Arbeidsretten
        
        8-timersdagen lovfestet 1919
    - - Kvinnelig stemmerett:
        
        1901: Avgrenset stemmerett ved kommunevalg
        
        1907: avgrenset stemmerett ved stortingsvalg
        
        1910: Allmenn stemmerett ved kommunevalg
        
        1913: Allmenn stemmerett ved Stortignsvalg
      - 1906: første direkte stortingsvalg
      - 1906-1919 enmannskretser
        
        Slo dårlig ut for Arbeiderpartiet
      - Arbeiderpartiets gjennombrudd kom i lokalvalgene
        
        1917 - ordførerne i Kristiania og Trondheim
        
        Erfaringer fra kommunepolitikken ga ofte pragmatiske politikere
    - - "Den nøytrale allierte"
      - Første verdenskrig var den første "totale krig"
        
        Norge nøytral i den militære krigen men delaktig i den økonomiske krigføringen
        
        Norge en åpen økonomi avhengig av eksport og import
        
        Gjorde Norge utsatt for press
      - Dilemma
        
        Storbritannia viktigste eksportpartner (særlig skipsfart)
        
        Tyskland viktigste importland
      - Regjeringens politikk
        
        Plan A (offisiell): Nøytralitet
        
        Plan B (uoffisiell): unngå å komme på motsatt side av Storbritannia
      - Norske skip tvunget til å frakte krigsviktige forsyninger til Storbritannia og deres allierte
      - Norske industriprodukter brukt i de alliertes våpenindustri
        
        Ammoniummnitrat fra Hydro til sprengstoff
        
        Glyserin ble utvunnet av hvalfett til bruk i sprengstoff
        
        Nikkel til ammunisjon og torpedoer
      - Eierskap i bedrifter av betydning for leveransene:
        
        Stor fransk eierandel i Hydro
        
        Britisk/nederlansk aksjemajoritet i De-No-Fa i fredrikstad som produserte glyserin
      - Britisk pressmidler
        
        Eksportforbud på kull, kobbertråd til Norge
        
        Blokkade av eksporten av fisk til Tyskland
      - Utvanning av nøytraliteten til sjøs førte til ubåtkrigen fra 1917 - 900 norske skip forliste under krigen, 2123 sjømenn på norske skip mistet livet
    - - Reformlinjen
      - En sammensatt radikal opposisjon
        
        Den marxistiske fløy
        
        En "syndikalistisk" fløy
      - Radikal fremgang 1918-1920
        
        Revolusjonsbegeistring etter 1917
        
        Inn i Komintern i 1919
      - Årsaker til radikalisering
        
        Dyrtid
        
        Verdenskrig
        
        Strukturelle forklaringer
        
        Rask industrialisering
        
        Forfatningskampene allerede avgjort
        
        Individuelle forklaringer
        
        Martin Tranmæl
    - - Stadig flere nordmenn bor i byer og tettbygde strøk
        
        800 000 (36%) i 1900
        
        1 200 000 (45%) i 1920
      - Der er får de tilgang til nye goder som elektrisk lys
        
        En sjeldenhet ved århundreskiftet
        
        1,7 mill nordmenn (64%) bor i boliger med innlagt strøm, i USA og Sverige er det 37 og 17 prosent kun. Dvs at Norge var trolig verdensledende.
    - - Dyrtid
        
        Forsyningsvansker og matmangel
        
        Økte priser
        
        Boligmangel i byene
      - Jobbetid
        
        Store profittmuligheter for redere, selgere, produsenter og utleiere
        
        Aksjespekulasjoner
        
        "Bruk mens du har " - mentalitet
      - Tvangstid
        
        Gode tider også for bønder på grunn av importvansker
        
        men staten satte maskimalpriser på de fleste varer
        
        og påla "tvangsdyrking"
      - Den aktive staten
        
        Priskontroll
        
        Statlig kornmonopol
        
        Husleiekontroll
        
        Kjøpte opp nødvendige varer i utlandet
    - - Arbeidere og arbeidsgivere organiserer seg
        
        Arbeidernes faglige landsorganisasjon 1899
        
        15600 medlemmer i 1905
        
        148 000 medlemmer i 1920
        
        Norsk arbeidsgiverforening 1900
        
        Kollektive forhandlinger og tariffavtaler blir gradvis vanligere
        
        Verkstedsoverenskomsten 1907 viktig gjennombrudd
      - Staten inn som regulerende tredjepart
        
        Fabrikktilsyn, riksmeklingsmann, arbeidsrett
    - - Perioden preges grunnlegende av rask industrialisering
      - Aktiv stat, utbygging av sosiale og økonomiske sikkerhetsnett
      - Økte klassemotsetninger og politisk radikalisering
      - Politikkens tre poler: Arbeider - kapital - bonde
    - - Fra 1814-1905 personalunion med felles konge, stor grad indre selvstyre. Sverige tok seg av utenrikspolitikk
      - Karl Johan ville ha en tett union med sterk kongemakt
        
        Han ga store konsesjoner til nordmennene frem til han ble konge i 1818 da han begynte arbeid mot en tettere union
        
        Møtte motstand fra nordmennene
        
        Når han døde i 1944 ble motsetningene dempet, og 1850-årene ble "unionens lykektid"
      - Unionskepsis
        
        I 1860 årene ble harmonien brutt da den unionskeptiske venstrebevegelsen oppstod
        
        Venstre kom til regjeringsmakten i 1884 og innledet etter hvert knyttnevepolitikk i unionssaken
        
        Venstre krevde eget nasjoanlt konsulatvesen og at norge skulle få føre egen utenrikspolitikk
        
        Blusset omsider opp igjen og den svenske statsministeren fremmet et forslag (1904) om lydrikepunkter der det norske konsulatvesenet skulle være underlagt det svenske utenriksstyre
        
        Ble nå klart at det gikk mot unionsoppløsning
        
        Sverige raslet med sablene i 1895, venstre svarte med å legge seg på en mykere linje og krisen ble overvunnet
        
        I Norge grep Christian Michelsen tømmene, ble statsminister og fikk vedtatt lov om eget konsulatvesen i stortinget. Kongen nektet sanksjon, regjeringen gikk av og Michelsen formulerte 7. Juni beslutningen som sa at siden kongen ikke kunne danne en ny norsk regjering hadde han opphørt å fungere som norsk konge, og unionen var følgelig oppløst. Sverige skulle ha skylden for unionsbruddet.
        
        Ble aktivt forsøkt å unngå krig gjennom forhandlingene, noe de klarte
        
        Ble umiddelbart hyllet som politisk-diplomatisk mesterstykke på den store fredskongress i Haag 1907. Kong Oscar II ble hyllet som fredsfyrste
    - - Kriser og ustabilitet i økonomien
      - Flerpartistaten
      - skarpe politiske motsetninger i 1920-årene, avspenning utover i 1930-årene
        
        Mindretallsparlamentarisme og hypige regjeringskifter
        
        Venstres tid som borgerlig storebror slutt
        
        Mer rettferdig valgordning - midnre påslag for det største partiet
        
        Bondepartiet 1920 bidrar til mer oppsplitting på borgerlig side
        
        Fortsatt borgerlig flertall - uvilje mot å slippe til det nye største partiet: Arbeiderpartied
        
        11 statsministere og 9 ulike regjeringer på 15 år
      - Arbeiderbevegelsens politiske gjennombrudd - "fra rambukk til bjærebelke" (Berge Furre)
        
        Faser i arbeiderbeveglsens gjennombrudd 1905-20 Vekst og radikalisering
        
        Rask industrialisering og økende tilslutning etter 1905
        
        tranmæl og "fagopposisjonen av 1911"
        
        Dyrtid under 1-vkr
        
        rask prisstigning, lønningene hang ikke alltid med
        
        den rusiske revolusjon 1917
        
        Arbeiderråd dannes også i Norge
        
        Den revolusjonære retning seirer i 1918
        
        Landsmøtet programfester "retten til at anvende revolutionær masseaktion"
        
        AP melder seg inn i Komintern i 1919
        
        1920-27 Splittelse og svekkelse
        
        Moskvatsene og medlemskapet i Komintern splitter partiet
        
        Det moderate bryter ut i 1921 og danner Norges Socialdemokratiske arbeiderparti
        
        De moskvatro bryter ut i 1923 og danner norges kommunistiske parti
        
        Økonomisk krise og synkende priser -> bedriftene krever lønnsnedslag -> store arbeidskonflikter
        
        storstreik i 1921
        
        1 more item...
        
        Ulovlig jernstreik 1923-24
        
        1 more item...
        
        Storlockouten 11931
        
        1 more item...
        
        LO på defensiven og taper mdelemmer
        
        148k medlemmer i 1920
        
        85k medlemmer i 1923
        
        Frykt og reaksjon på borgerlig side
        
        Borgersamfundets nødværg, Norges samfundshjelp 1920 hadde 30 000 medlemmer og ville holde hjulene i gang under arbeidskonflikter
        
        Samfundsværnet 1923 paramilitær avlegger av samfundshjelpen
        
        Kanskje 10-15000 medlemmer
        
        våpentrening i hemmelige celler, ledet av offiserer
        
        Status som reservepoliti under justidsdepartementet 1928
      - Moderne livsformer - og ansatser til et forbrukersamfunn
      - Ideologisk delte livsverdener
      - Ishavsimperialisme
        
        Svalbardtraktaten 1920
        
        Annektering av Jan Mayen 1929, Bouvetøya 1927 peter I's øy 1931
        
        Grønlagssaken
        
        Norge motsetter seg full dansk suverenitet over Grønland 1921
        
        Norske oppfatninger om historiske krav
        
        Knyttet til høyreautoritære sympatier
        
        Private aktivister annekterte "Eirik raudes land" BP-Regjeringen anerkjente det i 1931
        
        Norsk nederlag i Haag-domstolen i 1933
        
        Førte til BP-regjeringens fall samme år
      - Forbudstid
        
        Brennevinsforbud innført i 1914 av forsyningsmessige årsaker
        
        Avholdspolitiske synspunkter stadig viktigere
        
        Folkeavstemning i 1919 ga forbud mot salg, produksjon og innførsel av brennevin og hetvin
        
        Vinmonopol i 1922
        
        Handelspolitiske utfordringer
        
        Hetvinsforbudet opphevet i 1923
        
        Ny avstemning i 1926
        
        Forbudet formelt opphevet i 1927
        
        Avholdssaken båret fram både av arbeiderbevegelsen og kristne miljøer
        
        Konsekvenser:
        
        Smugling (ansl. 50-60mil årlig)
        
        Reseptmisbruk (en lege ble dømt for å ha skrevet ut 48 657 brennevinsresepter i løpet av ett kalenderår)
        
        Hjemmebrenning
      - Sosialhygiene
        
        Sterkt fokus på "biopolitikk"
        
        "ein vitenskapeleg tenkjemåte, men særleg ein ingernørtenkjemåte vart overførd på samfunn og menneskeliv" Stugu
        
        Sterk tro på at arv som årsaksforklaring til psykologiske og sosiale problemer
        
        Eugenikk og nymalthumanisme
        
        Iettertid knyttet til nazismen, men var bredt aksptere ideer på 20 og 30 tallet
        
        Tvangssteriliseringslov i Norge i 1934