Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

DISKURSANALYSE (BAKHTIN (YTRINGER (Grense: bytte av talende subjekt (Kort…

- - - - Historiske, sosiale og kulturelle betingelser som gjør det mulig at en ytring/handling karakteriseres som naturlig akseptabel
- - - - Enkle
    - - Komplekse – sammensatte
  - - - Kort ord, eller lengre utlegning
    - - Lærer å støpe ytringer i GENREFORMER. Tar opp i oss konvensjoner vi vokser opp med
        
        Har ubevisste genreforståelser
    - - Kan ikke gjentas 100 prosent
    - - Intertekstualitet
  - - - nøytralt ord i språket som ikke tilhører noen
      - Et fremmed ord som tilhører andre
      - Som mitt ord
- - - - Skal oppnå:
        
        Gjøre det tydelig HVEM vi er
        
        IDENTITET
        
        Gjør det tydelig HVA vi gjør
      - Utpsiller seg i 3-veis simultan-INTERAKSJON mellom 1) VÅRE sosiale kulturelle gruppemedlemskap, 2) et spesielt sosialt språk/blanding av sosiale språk – REGISTRE, 3) en spesiell KONTEKST (mennesker, ting, steder)
    - - Blande ulike sosiale språk/REGISTRE (jfr. Aspirinpakken)
        
        Jfr. BAKHTIN: blande verdenssyn i språket gjennom ytringer av ulike typer (Charles Dickens), kodeveksling
    - - Generell (hunden bjeffer)
      - Kontekstavhengig
        
        Situert mening (hunden knuste)
        
        Jfr. Bakhtin:YTRING får mening i en SPRÅKBRUKSSFÆRE. Ytringer forventer RESPONS.
      - Språkets MENINGSPOTENSIALE
      - En AKTIV prosess
        
        Jfr. talehandlingsteori: Vi GJØR noe med språket
    - - Språket innkapsler mange "frosne teorier" – generaliseringer om hva som ligner hva – f.eks. å lære et språk, men coache i idrett, (s. 94)
      - Hvordan vi forestiller oss verden: "paven er ungkar", forestilling om ekteskapet (jfr kirkemøtet)
        
        Er i hodene våre – og i hodene til dem vi snakker med
        
        I medier (aviser, bøker etc)
      - Lagert i oss som bilder, metaforer (jfr Lakoff & Johnson), narrativer (jfr Bruner)
        
        Forenkler vår strukturering av verden
      - Foranderlige
    - - Samling KULTURELLE MODELLER som et samfunn/gruppe har. Jfr. DOXA.
  - - - Strekk av språk som henger sammen slik at det skaper MENING for en gruppe mennesker i en gitt sosial sammenheng (f.eks. iskiosk... s 112)
        
        STATUS og SOLIDARITET avgjør SPRÅKBRUK (trade-off mellom status og solidaritet)
        
        Benytter variasjoner for å markere sosial identitet
        
        looking vs lookin'
        
        Jfr. Labov og M&M
        
        Eliten mer årvåken for å holde seg til "maktspråket", også i dagligtale
        
        INGEN VARIASJON = sosial isolasjon (115)
      - Konkret språkhandling
  - - - Samling med SOSIALT AKSEPTERTE måter å bruke språket på, symbolske representasjoner og uttrykk for tankemåter, følelser, overbevisninger, verdier, oppførsel som kan brukes til å IDENTIFISERE SEG SELV SOM ET MEDLEM AV EN SOSIALT MENINGSFULL GRUPPE
      - Bakomliggende mønster, ressurser som kan andvendes i diskurs
      - Ideologi, institusjoner, relasjoner, sosial identitet
      - ALLTID mer enn språket
      - Handler om hvordan folk 'get their acts together' – organisere livene sine slik at de oppnår det de ønsker.
      - Snakker om å være I en Diskurs som en dans
      - PrimærDiskurs
        
        primærsosialisering, HABITUS.
      - SekundærDiskurs
        
        Tidlig låning (early borrowing): Trekke sekundærDiskurs inn i primærDiskursen. Øve seg på den.
      - Forhandler mellom primær- og sekundær-Diskurs
        
        LivsverdenDiskurs: måten vi bruker språket på, hvordan vi føler, tenker, handler og interagerer med andre for å være HVERDAGSMENNSKER
        
        Utvikler seg til primærDiskurs hos voksne
      - 1: Ideologisk, 2: definerer seg selv og er ikke åpen for kritikk, 3: oppnonerer mot andre Diskurser, 4: vektlegger noen verdier på bekostning av andre, 5: handler om fordeling av sosial makt (s. 159)
      - Teori om VERDEN, MENNESKENE i den, hvordan GODENE er DISTRIBUERT mellom dem (s. 215)
    - - Beherske sekundærDiskursen
        
        TILEGNES, læres ikke
        
        Mesterlæreprinsippet
        
        PrimærDiskursen som rammeverk for å lære andre Diskurser
        
        Mer eller mindre konvertible
        
        METADISKURS
        
        MUSHFAKE Discourse (kan ikke tilegne seg annen Diskurs 100%, men kan late som)
        
        literacy being liberating (jfr. Bruner)
  - - - Grenseland-Diskurs. Grupper kommuniserer utenfor en den sosialt etablerte Diskursen.
        
        Selvforsvar mot "kolonialisering"; makt i egen Diskurs
        
        Muligheter for dette eksploderer med sosiale medier
      - Forhandler med Diskurser (script/plays jfr Goffman)
    - - Forskere lærer vitenskapelig språk, formulerer vitenskapelige diskurser som er formet av, er en del av og former/vedlikeholder en overordnet spesialisert Diskurs (210)
        
        Stort sett en ubevisst prosess
    - - Vi deltar i en kamp om hvordan verden skal REPRESENTERES, med de ressurser som vi har til rådighet.
        
        Noen Diskurser mer MAKT enn andre: DEFINISJONSMAKT
        
        DOXA: Det vi tar for gitt