Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Demokrati (Hvorfor bør vi etterstrebe demokrati? (Demokrati gir borgerne…
Demokrati
Hvorfor bør vi etterstrebe demokrati?
Demokrati gir borgerne frihet til selv å bestemme hvilke samfunnsmessige lover som skal gjelde for dem selv
Demokrati fremmer moralsk ansvarlighet
Demokrati gir borgerne mulighet til å fremme og ivareta sine interesser
Demokrati gir gode rammebetingelser for å utvikle menneksekelige kvaliteter
Demokrati sikrer borgernes personlig frihet i forhold til statsmakt
Demokrati fremmer politisk likhet
Demokrati innebærer å gi borgerne politiske rettigheter som andre styringsformer ikke kan gi
Det er en tendens til at land med demokratiske styringsformer er gjennomgående mer velstående enn andre land med ikke-demokratiske regimer
Demokrati kan forhindre at det utvikles autokratiske styreformer
Moderne representative demokrati går ikke til krig mot hverandre
David Held (1984): Central Perspectives on the Modern State
Beskriver trekk i politisk teori omkring staten fra 1600-tallet til i dag
Sentrale spørsmål:
Hva er statens opprinnelse og viktigste fundament?
Hva kjennetegner forholdet mellom staten og samfunnet?
Hva bør den være?
Hvordan bør ideelt sett forholdet mellom staten og samfunnet være?
Hva er staten?
Hvilke funksjoner har staten?
Hvilken funksjoner bør staten ha?
Hvilke interesser bør staten representere?
Sentrale spørsmål om Demokrati
Vedrørende folk:
Hvem defineres som folk?
Hva slags former for politisk deltakelse er forskrevet for dem?
Skal f.eks. "alle" ha anledningen til å være med å bestemme lover og beslutte i politiske spørsmål?
Skal f.eks. "alle" ha anledning til å være med å beslutte i spørsmål som er av avgjørende betydning for den enkelte?
Hvilke forhold fremmer eller omvendt hemmer, deltakelse?
Vedrørende styre:
Hvor omfattende eller begrenset skal styreformen være? Skal styreformen omfatte:
Kulturelle forhold
Religiøse forhold
Økonomiske forhold
Den private sfære
Lov og orden
Internasjonale relasjoner
Hvordan skal de som styrer kunne holdes ansvarlig overfor dem som blir styrt?
Variasjon i demokratiets institusjonsutforming
"Regjering-parti"-dimensjonen
Partisystem:
To-parti-system vs. Flerparti-system
Valgsystem:
Majoritetsvalg vs. Forholdstallrepresentasjon
Relasjonen mellom den utøvende og lovgivende makt:
Regjerings-dominans vs. Maktbalanse
Interessegruppe-representasjon:
Pluralist-interessegruppe-konkurransesystem vs. Korporativ system for forhandling og konsensus
Konsentrasjon i den utøvende makt:
Ett-parti majoritets-regjering vs. Flerparti-koalisjoner
"Føderalstat-enhetsstats"-dimensjonen
Hvor fast er konstitusjonen:
Fleksibel konstitusjon som kan endre ved simpelt flertall vs. Rigid konstitusjon som bare kan endres ved ekstraordinært flertall
Lovgivning og konstitusjonelle spørsmål:
System hvor de lovgivende myndighet også vurderer konstitusjonelle spørsmål knyttet til egen lovgivning vs. System hvor lovenes konstitusjonalitet blir juridisk vurdert av domstoler
Kammerstruktur:
Konsentrasjon av lovgivningsmakt i et ettkammer-system vs. Deling av lovgivningsmakt i et tokammer- system
Sentralbanken autonomi:
Sentralbanken er styrt av regjeringen vs. Sentralbanken er uavhengig og selvstendig
Statsform:
Enhetlig og sentralisert styringssystem vs. Føderalt og desentralisert styringssystem
Politisk filosofi
Skiller mellom fire tradisjoner innen politisk filosofi som har vært opptatt av slike spørsmål
1. Liberalisme
Opptatt av forholdet mellom statens makt og borgernes frihet
Locke (1632-1709)
Hobbes (1588-1679)
2. Liberal demokrati
Er opptatt av hvordan staten kontrolleres og hvilke grupper staten ansvarliggjøres i forhold til
James Mill (1773-1836)
John Stuart Mill (1806-1873)
Bentham (1748-1832)
Rousseau (1712-1778)
3. Marxismen
Som tar avstand fra liberalistisk tenking og argumenterer for at staten er forankret i samfunnets klassestruktur
Bernstein (1850-1932)
Lenin (1870-1924)
Marx (1818-1883)
4. Politisk sosiologi
Som både er opptatt av de institusjonelle mekanismene som er bestemmende for hvordan staten fungerer, og forholdet mellom ulike nasjonalstater
Pluralismen (bla. Dahl 1950-60-tallet)
Skocpol (argumenterer for et statssentrert perspektiv)
Weber (1864-1920)
Robert A. Dahl (1998): On Democracy
Demokrati er å stille personer politisk likt ved å gi dem muligheter for:
Å kunne sette seg godt inn i aktuelle politiske saker og spørsmål
Å kunne kontrollere hvilke saker og spørsmål som settes på den politiske agenda
Likhet ved valg/hver stemme skal telle like mye
Inkludering av voksne ved å gi dem rettigheter som angitt i punkt 1-4
Effektiv deltakelse i politiske prosesser
Hvert av disse kriteriene er en forutsetning for å stille medlemmer i samfunn eller organ politisk likt
Politiske institusjoner
Hvilke politiske institusjoner er nødvendig for å styre et land demokratisk?
Trykkefrihet som sikrer at borgerne har tilgang til alternative og uavhengige informasjonskilder
Organisasjonsfrihet som gir alle rett til å organisere seg for å fremme og ivareta sine interesser
Ytringsfrihet som gir alle rett til å uttrykke hva de mener uten fare for sanksjoner fra myndighetene
Inkluderende borgerskap som gir voksne personer som bor i landet og er underlagt landets lover politiske rettigheter
Valgordning som sikrer at representanter velges gjennom frie, rettferdige og hyppige valg
Valgte representanter som konstitusjonelt kontrollerer myndighetenes beslutninger