Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Språkhistorien på 1900-tallet (Tiden etter 1960-årene (Bokmål dominerer,…
Språkhistorien på 1900-tallet
1885
Norge fikk to offisielle språk gjennom tildelingsvedtaket
Riksmål
Landsmål
Skoler kunne selv bestemme deres skriftmål, men alle måtte kunne lese begge målene.
1907
1907-reformen fikk riksmålet til å ligne norsk tale mer enn det tidligere hadde gjort.
For eksempel bruke harde konsonanter
Bog ble til bok.
1917
Stortinget gjennomførte en ny reform som gjaldt begge målformene. Dette var et forsøk på å samle riksmål og landsmål til samnorsk. F.eks. ved hunkjønnsending på "a".
Møtte motstand særlig fra de konservative delen av riksmåleiren.
1929
Nynorsk og bokmål fra landsmål og riksmål.
1938
Stortinget vedtar en radikal språk-reform som skulle skape en større tilnærming mellom målene. Rett før reformen kunne bli tatt til bruk brøt andre verdenskrig ut og språkpolitikk var ikke lenger noe man kunne fokusere på.
Tidlig 1900-tallet
Nasjonalfølelsen vokser frem i Norge etter selvstendighet i 1905. Språk var en vikitg sak politisk hvor Venstre og Høyre stod mot hverandre.
1950-årene
Etter krigen møtte reformen sterk motstand. og målet om sammenslå målene ble mindre aktuelt.
1960-årene
Det roet seg ned på sekstitallet. I 1963 ble en komité oppnevnt til å lage nye forslag for hvrdan
man kunne utvikle språket, populært kalt språkfredskomiteen
Tiden etter 1960-årene
Språksituasjonen stabiliserer seg i Norge
Bokmål dominerer, mens Nynorsken står sterkest på vestlandet og i litteratur.
Sidemålsundervisning er obligatorisk i skolene, noen yrker krever at man mestrer begge målformene.
1981-reformen
De som skrev bokmål kunne nå skrive boka, sola og dyra i tillegg til boken, solen og dyrene