Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Begrensninger i det individuelle arbeidsforholdet (STYRINGSRETT) (DOMMER…
Begrensninger i det individuelle arbeidsforholdet (STYRINGSRETT)
DOMMER
Rt. 2000 s. 1602 (Nøkk)
To brannmnen i Rogland som jobber på en spesialbåt (Nøkk). Det er få utrykninger. Arbeidsgiver ønsker å utvide disse to brannmennene sitt ansvarsområder. De ønsker ikke det. Spørsmålet, kan arbeidsgiver gjøre dette i kraft av styringsretten?
Pro
Hovedoppgave vil fortsatt være å jobbe som maskinister ombord på B/S Nøkk
Beholde lønn og tittel
Contra
endringen vil medføre en " ikke ubetydelig økning" av
tileggsoppgaver
KONKLUSJON
Høyesterett kom "under noen tvil" til at arbeidsgiver kunne gjennomføre endringene i kraft av styringsretten
Rt. 2008 s. 856 (Theatercafeen)
Arbeidsgiver ønsket å pålegge servitører å dele tips (utgjorde 150 000 kr- 200 000 kr pr år), med andre ansatte på restauranten. Pålegget innebar en årlig nedgang i den enkelte servitørs inntekt på mellom 50 000 og 70 000 kr. Spørsmålet for Høyesterett var om pålegget var innenfor styringsretten. En enstemmig rett kom til at dette måtte besvares bekreftende.
Pro
"arten av godet"; det var ikke snakk om "en ytelse fra arbeidsgiver, men gaver fra gjestene". Ettersom gaver fra kunder generelt er egnet til å påvirke utføringen av arbeidet, var det nærliggende at arbeidsgiver måtte ha adgang til å regulere dette
Det andre forholdet var utviklingen i restaurantbransjen; utviklingen innebar at de aller fleste restauranter i dag praktiserer deling av tips mellom grupper av ansatte. Høyesterett mente at denne utviklingen måtte "veie tungt".
"Hva som finnes rimelig i lys av samfunnsutviklingen
" ble dermed tillagt stor vekt. :recycle:
Contra
Det " sterkeste argumentet" for å anse tipsordningen som en avtalt rett, var , etter Høyesteretts syn, at det hadde vært en langsvarig "praksis" over en periode på 70 år
Tipsets størrelse; Ut fra en lang praksis, oppleves det ikke "unaturlig" at servitørene hadde sterke ønsker, men også "forventninger" om at ordningen skulle bestå
Rt. 2009 s. 1465 (Senvakt)
To sykepleier blitt ansatt i hjemmesykepleien, etter å ha fremmet ønske å jobbe "seinvakt". Dette ble nedfelt i ansettelsesbrevene. Spørsmålet var om de noen år senere kunne motsette seg at arbeidsgiver endret vaktplanene, slik at de ikke lengre kun skulle arbeide senvakt.
Høyesterett foretok en næremere vurdering, hvor det blant annet ble vist til at det ikke hadde funnet sted noen vesentlige sammfunnsendringer siden sykepleierens arbeidsavtaler ble inngått. Konklusjonen ble at arbeidsgiver ikke kunne pålegge sykepleierne en turnusordning som omfattet dagvakter.
Hvilke begrensninger som følger av det individuelle arbeidsforholdet, beror på tolkning og utfylling av arbeidsavtalen
Ved tolkningen tar man gjerne utgangspunkt i arbeidsavtalens
ordlyd
og undersøke hva som kan utledes av den når det gjelder endringsadgangen
I Rt. 2000 s.1602 (Nøkk) har Høyesterett oppstilt noen momenter som er relevante ved tolkningsprosessen.
Blant annet må legges vekt på stillingsbetegnelse, omstendighetene rundt ansettelse, sedvaner i bransjen, praksis i det aktuelle arbeidsforholdet OOOOOG "
hva som finnes rimelig i lys av sammfunnsutviklingen
:!!: :fire:
RIMELIGHET
Et noe uklart spørsmål er om domstolene ved en helhetsvurdering, kan legge vekt på
rimelighet
. Med "rimelighet" menes det her til en avveining mellom arbeidsgivers behov for å gjøre endringen og endringens virkninger for arbeidstaker
SE diskusjon 237-->
Problemstillingen må sees i sammenheng med spørsmålet om hvorvidt domstolene har full prøvelsesrett. Med det sikter vi til spørsmålet om domstolene
Kristine
pro
grei og snill
Kreativ
Luuuft
contra
temperament
impulsiv
usmakelige kommentarer