Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Reaksjon og revolusjon - forelesning HI-117 17.03.17 (i USA - "Red…

- - - - bryter ut streik og demonstrasjoner - pga brødmangel - fortvilelse og aggresjon
        
        hadde vært tilløp til dette allerede i 1905 - tsaren klarte å slå det ned
        
        tsaren setter inn tropper
        
        militæravdelingen begår mytteri
        
        Tsaren abdiserer (15.mars)
        
        Provisorisk regjering
        
        basert på flere partier i Dumaen - manglet folkelig legitimitet - ville videreføre krigen!
      - Stikkord: Politisk legitimitet og legitimitets-bortfall = hvert regime er avhengig av for å overbevise folket at de har rett til makten - denne faller bort! Avgjørende for at tsar-regimet faller!
      - Hovedproblem i et halvt år
        
        Hvilken politikk skulle Russland føre?
        
        Hvem skal ha makten etter tsaren?
    - - Bolsjevikene
    - - den russiske revolusjonære tradisjonen - 3 grupper/typer
        
        "Narodniki" - idealiserte landsbyfellesskapet (miren) - brodd mot vestlig kapitalisme
        
        "Folkeviljen" - revolusjonær polulisme med terror som virkemiddel - myrdet Alexander 2 1881
        
        gruppen er mye brukt i forskning om terror?
        
        valgte å skape en konstant
        
        mordet førte til at lederne ble tatt til fange og hengt - gruppen knust
        
        Tiden før og under revolusjonen = "de sosialrevolusjonære" - ikke forvekslet med kommunistene som tok makten senere
      - Internasjonalt orienterte marxister (flere fra intelligensia eller lokale administratorer til foreldre - utdannet seg)
        
        sosialdemokratisk parti 1898
        
        splittet i 2 hovedgruppene 1903
        
        Bolsjeviker = flertalle
        
        egentlig mindretall
        
        Mensjeviker = mindretall
        
        egentlig flertall
        
        Befant seg ofte i eksil
        
        Fra føydalisme via kapitalisme til borger---?
    - - viss kontinuitet fra revolusjon i 1905 - bl.a liberale i Dumaen men:
        
        partier manglet folkelig basis
        
        verken sosialrevolusjonære eller bolsjeviker som står sentralt i revolusjonen først
        
        sovjeter - masseorganisering i revolusjonsåret
        
        St. Petersburg - arbeidere/soldater organiserte seg i egne råd - lokale styringsenheter, ikke en del av politisk system - på siden av staten - dette gjorde det mulig å mobilisere mennesker til opprør
        
        mensjeviker og sosialrevolusjonære gikk inn i slike sovjeter
        
        trodde borgerlig opprør mot tsaren var nødvendig men ville ikke ta makten selv? bare politisk ansvar?
        
        arbeiderkomiteer, bondekomiteer, soldatkomiteer osv.
        
        Petrograd-sovjetene politisk tyngdepunkt
    - - Lenin og Bolsjevikenes mål - konsolidere makten med en gang
        
        motstand fra "de hvite" som hadde støtte fra Tyskland og Vestmaktene
      - Fredsavtalen i Brest-Litovsk = russisk nederlag, men ga mulighet til å konsentrere seg om indre forhold, konsolidere makten hjemme og så sette avtalen til side når man var sterke igjen (Lenins tanke)
      - Samtidig - en politikk for verdensrevolusjon
        
        komintern mars 1919 = slags multinasjonalt politisk parti (men russisk-bolsjevistisk overhøyhet)
        
        målet til bolsjevikene fra begynnelsen - kaste kapitalismen
      - utvikler måter å distribuere verdier på som tilfredsstiller militære behov - alternativet hadde gjort at revolusjonen hadde tapt med en gang
      - "Krigskommunisme" - foregikk en nasjonalisering av industri, marked illegalt, tvangsrekvirering av landbruksprodukter - ikke fritt til å selge selv men måtte levere sine produkter til organisasjoner som solgte dem.
    - - bare 175 bolsjeviker av 707 representanter - ikke flertall
        
        370 tradisjonelle revolusjonære som hadde flertall - bolsjevikene hadde trodd de skulle ha flertallet og da legitimere sin maktovertagelse her!
      - oppløst med militærmakt dag to av samlingen
      - Lenin - opprettet organisasjon som senere ble KGB = sikre staten mot egne indre fiender - bekjempe kontrarevolusjonære i Russland - sikre makten sin!
  - - - utløsende årsaker
        
        krigen - militære nederlag + varemangel og inflasjon (prisstigning som følge av at økonomien ikke stemte overens)
        
        Maktapparatet - Tsaren = lite fleksibelt regime med svekket legitimitet i egne rekker- dårlig system på å håndtere kriser og omstille
        
        Rasputin = uutdannet bonde med "magi" - blødersykdom i tsarfamilien (Tsarens sønn) - god kontakt med og rådgiver for dronningen (tsarinaen) - tar imot politiske råd fra Rasputin = legitimiteten til Tsaren begynner å falle også i adelen pga dette! Maktpyramiden rakner
      - Langsiktige årsaker
        
        mye vektlagt i historieskriving rundt den russike revolusjon
        
        Stor befolkningsvekst i Russland - økning på over 50 millioner mennesker over ca 30 år (1800-året)
        
        Jordhunger
        
        Ikke i stand til å takle denne befolkningsveksten slik som England - ikke modernisert produksjonskapasiteten
        
        Små muligheter for befolkningen - ville drive sin egen jord #
        
        Mange ønsket endring - noen ønsket en sosialistisk revolsjon
        
        hvem var disse?
        
        Ikke mulig å fremme interesser og kanalisere protest inn i det politiske systemer = ble tolket som kritikk av de som satt i systemet enn selve systemet
        
        Input - Politisk system - Output - Omgivelser = resultatet av et politisk systems virksomhet fører til evaluering i samfunnet som kanaliseres som krav til det politiske systemet.
        
        to muligheter - forlate landet eller gå til opprør mot det politiske systemet
        
        Irland = mye problemer i likhet med Russland - massiv utvandring - Russland = revolusjon
    - - intelligensia = høyt utdannet gruppe, holdt adskilt fra resten av befolkningen - blir ikke en nasjonal dialog om vitenskap, natur osv som i Vest-Europa
    - - lån gjør makten mindre avhengig av forhandling med sine undersåtte
      - skatt - kan ikke dra det for langt = opprør - må ha en viss forhandling og forholde seg til folket
  - - - føderasjon? JA, men felles kommunistparti - reelle makten lå i partiets organsisjon, ikke i staten
      - makten skulle bli én
      - USSR "Totalitært?"
        
        Kommunismen orientert mot sosial likhet
        
        Proletariatets diktatur = skulle utvikle mennesket, kulturen og samfunnet til en rasjonell helhet
        
        denne tanken er en del av en bølge av tro på fornuft fra slutten av 1800-tallet. Drive politikk med utgangspunkt i ren fornuft.
        
        fantes i mange politiske miljø med partier av ulik farge
        
        Under Stalin - e. Lenins død 1924 - Sovjetunionen ideen om "sosialisme i ett land"
        
        5årsplaner med hovedvekt på tungindustri fra 1928 - kan utvikle annen industri - produksjonen skal kunne økes så så mye innenfor en del av industrien - forsyne hverandre ut i fra en politisk plan
        
        Russland skulle ta igjen de utviklede land - doble nasjonalinntekten over kort tid + tungindustrien som skulle være slags NAV for de andre industriene - effektivisere jordbruket - gjennom tvangskollektivisering
        
        Partiapparat med utrenskninger ovenfra
        
        Legitimitetsgrunnlag?
- - - - positivt syn på klassedeling i samfunnet - ulike klasser = ulike roller å fylle
    - - konservativ og romantisk
      - reaksjonært
      - få samfunnet tilbake til det det var?
  - - - Finland -
      - Polen - oberst Pertruski?
      - Ungarn - Horti - admiral
      - Jugoslavia - Franko
    - - salazar - Portugal - diktatur - sterkt katolsk dominert
- - - - Individet skal beskyttes mot staten
        
        kommer fra tidene med merkantilisme - staten hadde ødelagt for folket med sine bestemmelser
- - - - kjempe i krig for landet sitt, men ikke lov til å stemme? betent tema
      - ny opplevelse av likhet - raseskille under krigen ikke så hardt - man dør uansett
        
        uløste hvit frykt særlig i sørstatene - svarte veteraner møtt med tau og pisk - vise at ting ikke har forandret seg selv om det var mindre skille i krigsområdene
        
        Organisering av fargede (NAACP) skjøt fart - begynnelsen av borgerrettsbevegelsen
        
        også økt lynsjing av svarte
        
        Ku Klux Klan - ca 100 000 nye medlemmer etter krigen
- - - - enkelte grupper som styrer - felles politisk mål - uenige blir undertrykt
  - - - nei til kritikk/opposisjon
      - folket en mytisk størrelse - føreren har forståelse for hva som er folkets interesser og verdier - flertallet uenige endrer ikke dette - ikke tallmessig bestemt - folket ikke faktisk størrelse, kan være bare 4 %
    - - nasjonal enhet, ikke klassekamp. Sosalismen = unasjonal. Imot alt som kan bryte opp den nasjonale enheten
    - - betyr ikke at det ikke var intellektuelle med i fascisme-gruppen
      - intellektuelle virksomhet = kritisk - betyr at man heier på sin fiende dersom den argumenterer godt og står mot sin venn dersom den argumenterer for noe dårlig.. (les litt mer om dette)
      - intellektualisme bidro til å komplisere samfunnsdebatt osv.
      - Fascisitiske organisasjoner rettet propagandaen mot enkelte grupper
    - - men uavhengig av allianse med eliter
      - monopoldannelser gjennom markedskapitalister - makt over samfunnet - samfunnselite = elite utenom det økonomiske felt - skeptisk til dette!
- - - - lå an til å bli en flopp - men rask vekst til 1921
        
        Milano 1919 - 5000 av 275 000 stemmer
        
        desember samme år fått - 31 fasci med tot. 870 medlemmer
        
        Desember 1920 - 88 fasci med 20 000 medlemmer
        
        1921 - 834 fasci m/ ca. 300 000 medlemmer (her har det skjedd noe) Forskjell fra å få 5000 stemmer til 300 000 medlemmer - medlemmer betyr mer enn å stemme på noe
        
        med i nasjonal blokk ved valg 1921 - 7% oppslutning
      - forklaring på denne framgangen:
        
        sosial krise = arbeiderkamp i byer og på landsbygds - sosialistisk framgang
        
        1920-21 - fascistiske aksjonsgrupper med voldelig kamp mot sosialistene
  - - - borgerlige regnet med å kunne kontrollere ham
- - - - noen i "Freikorps" fra 1919