Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Språkdebatten 1800-tallet (Tre språklige strategier (2. Gradvis…
Språkdebatten 1800-tallet
Språksitausjonen i Norge 1814
1814 - Norge selvstending, men i union med Sverige
Dansk skriftspråk - talemålet var norsk
Selvstendighet
Eget skriftspråk
Nasjonalfølelse
Tre språklige strategier
1. Fortsatt Dansk
Welhaven
Holde på det danske
Vi hadde allerede dansk skriftspråk, nå kunne dansk også bli det nye talemålet
Welhaven - Leder for "intilligentspartiet"
Embetsstaden - kulturbærerne - snakket dansk
2. Gradvis fornorsking
Wergeland
Ta i bruk norske ord og uttrykk i det danske språket
Gradvis tilpasning til norsk talemål
Wergeland - Selvstendig nasjon måtte ha sitt eget skriftspråk
Asbjørnsen og Moe
Samlet inn eventyr
Eventyrene ble skrevet på dansk, med noe norske uttrykk
Knudsen
Bokmålets far
3. Helt nytt skriftspråk
Aasen
Reiste rundt om i Norge og samlet inn dialekter
Kom aldri helt opp til Nord-Norge
P A Much
Nytt skriftspråk burde basere på noe helt nytt
Burde baserer på rent norsk og norrønt
På slutten av 1840-tallet
Knudsen
Gradvis fornorsking av dansken
Asbjørnsen og Moe la grunnlaget
Overklassen sin tale - den dannede dagligtale
Aasen
Nytt skriftspråk basert på dialekter
P A Munch la grunnlaget
Vanlige folk sin tale - dialekter
Språk som politikk
VENSTRE
Støttet bøndene mot overklassen
Ivar Aasen sin side
HØYRE
Støttet embetsmennen
Knud Knudsen sin side
ÅRSAKER
Unionsoppløsning
Ut av Danmark, selvstendig med en del av Sverige
Nasjonalromantikken
Ha en egen nasjon
Språklig felleskap var det viktigste
Finne vårt eget, "folkesjel"
Læring
Problemer når det gjaldt undervisning og læring for barn
Dansk skriftspråk, men det var norsktalemåte