Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
3.6.3 Læren om fast ansettelse ved varig behov ("Statfjord-læren"…
3.6.3 Læren om fast ansettelse ved varig behov ("Statfjord-læren") og 3.6.4 Fireårsregelen
Tanken er at dersom det foreligger et mer eller mindre konstant arbeidskraftbehov i virksomheten, skal dette dekkes med en større
grunnbemanning
av fast ansatte
I tråd med rettspraksis kan det oppstilles tre elementer som i utgangspunktet må være tilstede for at den midlertidige ansatte skal ha krav på fast ansettelse
Det må foreligge et fast og stabilt behov for vikarer i virksomheten
Relevant om det faste arbeidskraftbehovet uten
vesentlig ulempe
kan dekkes ved økning av grunnbemanningen (Sykehuset innlandet)
3.Det tredje vilkåret som må være oppfylt for at den midlertidige ansatte skal ha krav på fast ansettelse etter den ulovfestede læren, er at vedkommende har tilstrekkelig fast tilknytning til det arbeidet han skal utføre (
tilknytningskravet
)
DOMMER: Rt. 1989 s. 1116 (Statfjord); Rt. 2009 s. 578 (Sykehuset Innlandet)
Fireårsregelen
En arbeidstaker som har vært midlertidig ansatt i mer enn fire år sammenhengende, kan ha krav på fast ansettelse i medhold av aml. § 14-9 (5) annet punktum.
En forutsetning er at arbeidstakeren har vært ansatt midlertidig etter bestemmelsen i aml §14-9 (1) bokstav a og eller bokstav b.
bokstav a= når arbeidet er av midlertidig karakter
bosktav b= for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat)
Bestemmelsen oppstiller en vilkår om "sammenhengende ansettelse" i fire år
Ordlyden innebærer dette at arbeidstaker ikke kan ha
avbrudd
i ansettelsesperioden før det har gått mer enn fire år.
Dersom avbruddet skjer for å
unngå
kravet til sammenhengende ansettelse er oppfylt, vil man normalt ikke legge vekt på avbruddet. Slik "luftig av arbeidstakere" strider mot lovformålet og må anses som omgåelse.
Det er imidlertid ikke mer enn et utgangspunkt.
f.eks i forvaltningspraksis i forhold til tjenestemannloven § 10 nr. 1(1) er det lagt til grunn at et avbrudd på mindre 14 dager ikke avbryter ansettelsesforholdet.
Hvis en arbeidstaker har vært midlertidig ansatt i mer enn fire år, antas det å foreligge et stabilt arbeidskraftsbehov
Et særlig spørsmål er om ansettelsesperioder etter andre grunnlag enn aml. §14-9 (1) bokstav a eller b skal regnes som avbrudd
Juridisk teori har lagt til grunn at dette ikke skal anses som avbrudd, men at slike perioder skal komme til
fradrag
ved beregningen av ansettelsestidens lengde, jf. aml. §14-9 (5) siste punktum.
MEN høyesterett synes ikke å være helt enig i Rt. 2009, s. 578 (Sykehuset innlandet): hevder at fireårsregelen ikke uten videre slår til når den midlertidige ansatte har vært i praksis eller
Et annet spørsmål er hvilke avbrudd som eventuelt skal gå til
fradrag
ved beregningen av ansettelsestiden, jf.aml. § 14-9 (5) siste punktum
#
Etter lovendring 25.mai 2010 er regelen at det ikke skal gjøres fradrag for arbeidstakers fravær ved beregningen av ansettelsestiden, jf. aml . § 14-9(5) siste punktum. Forutsetningen er at fraværet er rettmessig.
Der hvor arbeidstaker har vært midlertidig hos ulike selskaper i et konsern e.l., kan det reises spørsmål om disse periodene skal legges sammen ved beregningen av ansettelsestiden etter fireårsregelen
Må ses opp mot hovedregelen om at ansattelsesforhold er knyttet opp mot rettssubjekt arbeistaker er ansatt hos, jf. aml. §1-8