Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Samfunnsfagelige perspektiver kap 4, Barnehgen og velferdsstaten…
Samfunnsfagelige perspektiver kap 4, Barnehgen og velferdsstaten
Arbeidslinja
Samfunnsutvikling og barneomsorg
Synet på barnehagen = moderne samfunssutviklingen, preget av en stafi sterke sosial arbeidsdeling.
Familie og produksjon som tidlligere utgjorde et felleskap splittes. Kvinner og menn får forskjellig tilknyttning til arbeidsmarkedet og forskjellig arbeidsoppgaver til omsorg av barna.
Moderne samfunn er knyttet til differensiering og spesialisering samt fremheving av individet gjennom differensiering.
Den teknologiske utvikling er en samvirkende faktor med tanke på spesialisering. Hvis det skjer endringinger i et av systemene, eks arbeidsmarkede, skjer det endringer i andre, som eks familien.
Barne og omsorgs politikken
Se boka s 47. Arnlaug Leiras (1992). Viser til hvordan forholdet mellom familie, stat og marked har påvirket utformingen av denne politikken.
I gjennom kobling av den økonomiske velferdsstaten blir forholdet mellom stat og famile politsert.
Ulike famlier har forskjellige behov for offentlige støtte i forbindelse med tilsyn, omsorg, opplæring og oppdragelse av barna.
Barnehagen og velferdsstaten
Velferdsstatens kjerne områder er, Kollektive ordninger for sosialforsikring inntektsomfordelingen og tjensteproduksjon.
Statens ansvar: tjenster, lik tilgang til grunnleggende økonomisk, sosiale og kullturelle goder, uavhengig av bosted og status.
Anne Lise Seip, begrepet velferdsstat er en historisk betegnelse.Utbredelse av begrepet etter 1945.
Velferdsstat, samfunn + borgernes velferd + offentlig ansvar + staten spilte en rolle i organiseringen.
Før var det humanitære organisasjoner som stod for velfærden i norge, nå er det staten som garanterer borgernes velferd.
Nå: Velferdsstaten: samfunn hvor det er etablert statlige, offentlige trygde- og forsikringsordninger som har hele befolkningen som sitt virkefelt.
Dette skulle bekjempe fattigdoms problemet eller avhjelpe uheldig side ved det kapitalistiske system på.
Tilknytning til arbeids markedet
Ytelsen er bygd opp av deltakelse i arbeidslivet som igjen blir en tillegsytelse ved opptjente penjsonspoeng eller tidligere inntekt = Trygde og pensjonsordning.
Tildelingsmodellen for trygde og penjsonsordninger, blir graden av tilknytning til arbeidet avgjørende for enkelt individets sikkerhet og økonomiske velferd, også utenfor markedet.
De øvrige trygde- og penjsons ordninger er kjerneområder, de første ordningene som ble etablert.
I Norge: Ulykkesforsikringen i 1906, syke forsikring i 1909 og alderspensjonsforsikring 1939. Dette er å anse som svært begrenset statlige deltakelse i folks velferd.
Den norske velferden vi ser på i dag, finansieres via skatter og avgifter.
Hindrer klasse forskjeller og hindre ulikhet i goder og tjenster ved ulike sosial status, ved å betale høyere skatter som blir fordelt på borgerne.
Harriet Holter (1975) - funksjonstapping av familien. = Innebærer økt sosial arbeidsdeling med større grad av spesialisering og økt utbredelese av markedet. Det fører til tap av familiens trygghetsfunksjoner.
Før var det vanlig med eldreomsorg i hjemmet eller på gården hos familien. Nå har velferdsordningen lagt til rette for de eldre og det finnes offentlige ordninger for dette. Slik kan familier tenke på barneomsorgen som hovedfokus i hjemmet.
Etterkrigstiden har vært preget av enighet (konsensus) om sosialpolitiske utviklingen i skandinavia og store deler av europa, på tvers av partiene. I alle faser har enkelt mennesker bidrat til å forme politikken, gjennom initativ, utredning og godt politisk forarbeid. + gjennom stemmesedler har borgere gitt sin tilslutning til det politiske arbeidet.
Velferds politikk og likestillings politikk
Arnlaug Leiras (1992) - "walfare states and working mothers".
Viser hvordan en kjønnet velfersstatstenkning influerer på mødres stilling innenfor velferdsstaten.
Velferdsordningen er knyttet til rettigheter som borger, samfunnsmessige, politiske og sosiale rettigheter. Rettighetene er formulert som individuelle rettigheter, når det i utgangspunktet har alle et likeverdig rettiheter og plikter.
Hvis man istedet for flytter fokuset til det økonomiske utbytte vil dette bildet endre seg. Økonomiske ytelser er bygd opp av deltakelse i arbeidsmarkedet, som igjen fremtrer en mer systematisk skjevhet avhengig av individets kjønn.
Kjønnet medlemsskap/borgerskap = Lønnet arbeid danner basis for borgerrettighetene. Eks: Kvinner som har ulønnet omsorgsarbeid. Får ikke fulle rettigheter.
Innebygd motsigelse av systemet= forventninger til ulike kjønn har ulike arbeids oppgaver i samfunnet.
Velferdsstaten er ikke bygd på kvinners stilling og ansvaret for barneomsorgen.
Storingsmelding nr 8 (1987-88) "Barnehager mot år 2000".
Historien "Grunnlaget for samtiden ble dannet i går, eller at morgendagens samfunn skapes i dag".
Industrialisering, nytt økononmisk system - kapitalismen.
Se siste side i dette kapittelet s. 46.
Universalisme og barnehagen
Ytelsene eller velferdsgodene er universelle, det vil si de gjelder for borgere i samme gruppe eller kategori.
Barnetrygden ble innfør i 1946. = Kontantstøtte til alle familier med barn under 18 år.
Den Universialismen som har vært knyttet til sosial politikken er av mange forskere ansett som et av Skandinavias særpreg. "Den skandinaviske velferdsstatsmodellen.
Barnehagen universell ytelse fordi det er et tilbud til ALLE barn under skolepliktig alder, som har behov for en slik plass. I stortingsmeldingen nr 27 (1999-2000) " barnehagen til beste for barn og foreldre". Det som nevnes der (s48) betyr at det er det offentliges ansvar i barnehagesammenheng strekker seg uttover forpliktelser for barn med spesielle behov, barnehagen skal omfatte ALLE barn.
Kommunestyrets sammensetning med tanke på paritilhørighet, kjønn og alder vil kunne spille inn på de beslutninger som fattes i forhold til barnehagespørsmålet. Kommunens økonomi er også variabel fra komunne til komunne. Derfor er det vanskelig å iverksette nasjonal målsetting på lokalt nivå.
I 2003 kom det en lovendring om at kommunene hadde plikt til å oprette et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringsplikttig alder.